Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(lenkefiks) |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
Det har i lange tider vært en betydelig industri både i det egentlige Tistedalen ved den tidligere [[Tistedalen stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ved [[Tista]]s utløp av [[Femsjøen]], og i dalen nedover til Halden sentrum. Det er verkstedindustri dominerer, samt trevareindustri. Gjennom Tistedalen går jernbanen til Sverige over [[Kornsjø]] og Rv. 21 langs [[Haldenvassdraget]]. Herfra går det kanaliserte Haldenvassdraget, den såkalte [[Haldenkanalen]] til endestasjonen [[Skulerud]] på [[Urskog-Hølandsbanen]] i [[Aurskog-Høland kommune]] i [[Akershus]]. Det er båttrafikk på deler av strekningen om sommeren. | Det har i lange tider vært en betydelig industri både i det egentlige Tistedalen ved den tidligere [[Tistedalen stasjon]] på [[Østfoldbanen]] ved [[Tista]]s utløp av [[Femsjøen]], og i dalen nedover til Halden sentrum. Det er verkstedindustri dominerer, samt trevareindustri. Gjennom Tistedalen går jernbanen til Sverige over [[Kornsjø]] og Rv. 21 langs [[Haldenvassdraget]]. Herfra går det kanaliserte Haldenvassdraget, den såkalte [[Haldenkanalen]] til endestasjonen [[Skulerud]] på [[Urskog-Hølandsbanen]] i [[Aurskog-Høland kommune]] i [[Akershus]]. Det er båttrafikk på deler av strekningen om sommeren. | ||
I Tistedalen har det vært saget [[ | I Tistedalen har det vært saget [[Næringsutviklingen i Norge fra 1500 til 1800#Trelasthandel|trelast]] siden 1600-tallet, og før svenskene forlot Haldensområdet etter [[Beleiringen av Halden 1660|beleiringen av Halden i 1660]] under [[Bjelkefeiden]] satte de flere gårder og skanser samt alle sagene i Tistedalen med 60 000 planker i brann. Det økonomiske tapet for borgerne var enormt. Halden hadde også blitt rammet av 2 500 kanonkuler, 93 granater og 9 fyrboller. Norske tap var små, men mange soldater og borgere var syke etter beleiringen og kampene. | ||
[[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]]s ''[[Mads Wiels Bomuldspinneri|Bomuldsfabrique]]'', senere ''Halden Bomuldspinneri'' of ''Haldens Bomuldsspinderi og Væveri'' ble anlagt i Tistedalen i [[1813]]. Produksjonen startet i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971. | [[Mads Wiel (1791–1835)|Mads Wiel]]s ''[[Mads Wiels Bomuldspinneri|Bomuldsfabrique]]'', senere ''Halden Bomuldspinneri'' of ''Haldens Bomuldsspinderi og Væveri'' ble anlagt i Tistedalen i [[1813]]. Produksjonen startet i [[1815]], som den første mekaniske industribedriften i Norge; det skulle gå flere tiår for [[den industrielle revolusjon]] for alvor begynte å forandre Norge. Bedriften ble lagt ned først i 1971. | ||
Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Tistedal kirke]] fra 1865, arkitekt [[Gustav Blom Kielland]]. | [[Tistedal kirke]] fra 1865, arkitekt [[Gustav Blom Kielland]]. | ||
== Galleri == | ==Galleri== | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths="175" heights="175"> | ||
Fil:3981. Tistedalen, Torvet. - no-nb digifoto 20150805 00027 bldsa PK30747.jpg|Torvet i Tistedalen på 1930-tallet{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | Fil:3981. Tistedalen, Torvet. - no-nb digifoto 20150805 00027 bldsa PK30747.jpg|Torvet i Tistedalen på 1930-tallet{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Fil:Tistedalen - no-nb digifoto 20150805 00029 bldsa PK30750.jpg|Industrianleggene i Tistedalen på 1920-tallet{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | Fil:Tistedalen - no-nb digifoto 20150805 00029 bldsa PK30750.jpg|Industrianleggene i Tistedalen på 1920-tallet{{byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}} |
redigeringer