Tomten (Vang gnr. 77)
Tomten er en matrikkelgård i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune.
| Tomten | |
|---|---|
| Alt. navn: | Østre Tomten |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Hamar |
| Gnr.: | 77 |
| Type: | Matrikkelgård |
Garden Tomten var fra opprinnelsen og fram til 1733 en langt større gard enn den er i dag.
I 1733 ble garden delt i to omtrent like store deler, mindre gardsenheter som etter hvert ble kalt Vestre Tomten og Østre Tomten. Vestre Tomten ble tillagt Hafsal i 1878. Betegnelsene Vestre og Østre gjelder plasseringen av eiendommenes gardstun i forhold til hverandre.
Kjelsrud, en tidligere husmannsplass, ble fradelt Østre Tomten i 1844 og tillagt Hafsal i 1913.
Den gjenværende delen av Tomten (Østre Tomten), fikk gnr. 77 bnr. 1 i 1886-matrikkelen. Garden har en størrelse på ca. 216 dekar. Gardens navn er nå Tomten.
Gardenes matrikkelnummer er blitt endret tre ganger. Tomten hadde matr. nr. 61 fra 1723 til 1838, nr. 209 fra 1838 til 1886 og nr. 77 fra 1886.
Eiendommer som er eller har vært tilknyttet Tomten:
Østre Tomten:................gnr. 77 bnr. 1 (nåværende navn: Tomten)
Kjelsrud .........................gnr. 77 bnr. 2 (tillagt Hafsal)
Vestre Tomten ...............gnr. 77 bnr. 3 «
Jordstykke av Tomten....gnr. 77 bnr. 4 «
Jordstykke av Åltomten .gnr. 78 bnr. 2 «
SE DEN ENKELTE GARDS HISTORIE ETTER 1733 HER:
Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3]
Østre Tomten (Vang gnr. 77/1) - se nedenfor
Eiendommens beliggenhet og grenser
Den opprinnelige garden Tomten grenset i nord mot Åltomten, i øst mot Vartomten og Ålstad, i syd mot Ålstad og i vest mot Hafsal. Tomten lå opprinnelig i Hommelstadfjerdingen, som tidligere lå i Skramstad skolekrets, men er nå en del av Lunden skolekrets.
Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om gardsnavnet Tomten:
| 77. Tomten. Udt. tå´mmten. ― Tømpt RB. 242. Tomt 1520. Tombten 1669. 1723.1/1. Entalsform af det Navn, vi havde i Flt. i GN. 60. Har formodentlig |
Gardsnummmer 60 er Tomter, GN. 78 er Åltomten, 113 Kolboen, 114 Østre Kartomten,
115 Nedre Bjørtomten Kattomten (katt), Bjørtomten (bever) og Vartomten (varg).
Oluf Rygh skriver at gardsnavnet Tomten er entallsform av navnet Tomter (gnr. 60).
Og videre: «Har formodentlig engang med GN. 78 og 113–115 dannet en samlet Gaard».
Rygh begrunner ikke denne tanken nærmere, men trakk muligens slutningen siden tre av disse gardene, Åltomten, Kartomten (oppr. Kattomten) og Bjørtomten, har «tomten» som en del av navnet. Han burde vel også tatt med 116 Vartomten, som ligger i samme geografiske område. At han tar med 113 Kolbuen i denne sammenhengen er vanskelig å forstå. Kanskje det er så enkelt at han i farten skrev inn feil gardsnummer (113).
I sin omtale av 114 Kartomten (Kattomten) peker han på et annet fellestrekk mellom tre av gardene: De har alle navn fra dyreverdenen:
Hvis det var slik at de fem gardene med «tomten» i navnet opprinnelig dannet en samlet gard «Tomt» eller et annet, ukjent navn, så må den ha dekket et kjempeareal på ca. 2900 mål, beliggende omtrent som vist med grønn markering på kartet til høyre: «Tomtengardene samlet». Vi har søkt gjennom artikler om Vang i gammel tid skrevet av kjente historikere som Anders Skiset, Nils Oluf Kolsrud og Andreas Holmsen, men ingen av disse nevner noe om en slik fordums storgard i Vang.
En annen og mer troverdig teori er at gardene fikk sine tomten-navn ved en naturlig smitteeffekt.
Tomt betyr vanligvis et sted hvor det har stått hus. Gammelnorsk skriveform var tupt. Tomten er historisk skrevet på mange ulike måter, ikke minst i skattelister på 1600-tallet. Her gjengis: Thomten, Tombten, Thombeten, Thomter. Tomtenn,Thomtten, Thomttenn, Tomten, Thompten, Tomptten, Tombtenn, Tomtten, Tomte, Tomptte, Tompt.
Gardshistorie
Eldre historie fram til delingen av Tomten i 1733
Ulike kilder tilknyttet -tomtengarder i bygdebokarbeidet gir forskjellige vurderinger av etableringen og Tomtens tidligste historie – jfr. f.eks. det som står under «Forklaring av navn». Man er enige om at garden er en etablering fra vikingtid (800-1050).
I forbindelse med en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Vang i 1965 ble det oppgitt at det var gjort to oldtidsfunn: to gjenstander av jern, antagelig en pilspiss (20 cm) og en del av et sverd (31 cm). Dagens eier (2020) kjenner ikke til dette, og slike funn kan ikke dokumenteres i kjente baser (det vi kan se).
Det er ikke funnet gravminner på eiendommen, men på naboeiendommen Vartomten finnes rester av to gravhauger.
1396
Garden er tidlig nevnt i skriftlige kilder. I Rødeboken eller Biskop Eystein's Jordebog fra 1390-åra er «Tompt» nevnt i år 1396. Dette året ga en kvinne, Nina, 4 markbol til Korsbrødrenes kommune ved Hallvardskirken.
1528
Oluf Tomt svarte 1 lod sølv i gjengjerd (skatt).
1577
Tomten er registrert som fullgard
1595
Dette året svarte garden 1 pund tørr rug til Oslo domkapittels kommune.
1612-1645/1650
Gundmund Thompten nevnes som bruker i manntallet og jordeboka i 1612 og 1615
| Manntall og jordebok over odelsbønder i Hedemarken og Østerdalens fogderi 1615:
Gundmund Thompten |
Han eier to huder i garden og var skattlagt med 1 ort foring og 2 skilling vissøre. Johannes var dreng med halv lønn i 1612 og full lønn 1613.
Guldbrand Thompt var oppsitter diverse år mellom 1617 til 1650 (kilde: gardsmappa) og er nevnt i rettssaker 1613-1614 og 1639-1640.
I 1613-1614 ble Guldbrand dømt til å bøte 3 merker sølv for å ha slått Iver Holstad fra Furnes tre slag med en staur.
1615: Tomten registrert som halvgard
I 1616 rådet enken Anne Pedersdatter, sal. Hr. Anders Dalins, for bygselen.
I 1639-40 ble Guldbrand dømt til å bøte 6,6 daler for leiermål med Anne Olsdatter på Åsvestad og året efter til en bot på 30 daler for 3 leiermål.
I 1642 var Guldbrand nevnt som husmann.
I 1645 brukte Guldbrand garden sammen med Haagen. Det bodde 5 kvinnfolk i huset.
I skattematrikkelen 1647 opplyses at garden var fullgard med skyld 1½ skippund 1 fjerding. Garden hørte inn under lesemesterens prebende i Christiania, som rådet for bygselen sammen med Niels Lauritsens canoni (Kannikergods). Niels Lauritsen var forvalter av kannikergods i Christiania. Guldbrand Tombten var leilending og betalte 5 daler 1 mark i skatt.
I 1649 nøt statsskriveren Johan Gaarman inntektene.
Kirken og kongemakten hadde avgjørende betydning for Vang-gardenes gamle historie. I 1649 ble Storhamar overdratt til Hannibal Sehested som adelig setegard, og Tomten var en av mange garder som ble lagt inn under Storhamar.:
Ved et makeskifte i 1649 kom hele garden under Storhamar i stattholder Hannibal Sehestedts eie.
Sehesteds tid som Storhamars eier varte bare tre år, men det var han som i stor grad skapte det kjente Storhamargodset ved å kjøpe opp et flertall av gardene i Vang og annekssognet Furnes. Etter hans avgang i 1652 ble Storhamargodset styrt av ulike eiere. I 1716 ble cancelli assessor Jens Grønbech eier av Storhamar. Han startet straks prosessen med å selge unna mange av disse oppkjøpte gardene. Tomten var blant de første som ble solgt som selveierbruk. Det skjedde allerede i 1717.
I tiden under Storhamar ble garden drevet av leilendinger som betalte sine avgifter til Storhamar og kongen.
1645/1650-1684?
Haagen Andersøn blir nevnt første gang i 1645 sammen med Guldbrand. Haagen Andersøn er oppgitt som leilending. Han betalte skatt til Hammer gaard og diverse andre skatter slik som leilendingsskatt, odelsskatt, kvægskatt, baadsmannsskatt, kapelansskatt, hesteskatt, kopskatt, styrskatt, rytterskatt, i hvert fall fram til 1684.
1657
Tomten var registrert som fullgard dette året.
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten[1]. Denne skatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin.
1699-1731
Ole Larsen Opsal lille fikk den 15.12.1699 bygselsseddel[2] av assessor Bontzen, forvalteren av Storhamargodset. Skylden var 1 pund og 3 fjerding.
Ble man uforlikt med naboen om noe, gikk man gjerne til tingretten. I 1713, da Ole skulle sette opp en skigard i grensa mot Hafsal, ville han ha Erik Hafsal med på jobben. Det ville ikke Erik, og dermed ble han stevnet. Vi kjenner ikke tingrettens dom i den saken.
Ole Larsen drev Tomten som leilending fram til 1717, da han kjøpte garden. Han var i disse årene gift med Johanne Ansteensdatter og hadde sju barn med henne: Ansteen, Lars, Mikkel, Knud, Maren, Marte og Lisbeth. Men Johanne døde allerede i 1718. Ole giftet seg på ny 11.6.1719 med Maren Andersdatter. De fikk barna Johannes, Anne, Marte og Kari.
1717 Tomten blir selveierbruk
Ved auksjon 18.10. 1717 og auksjonsskjøte av 30.12. 1717, tinglyst 26.3.1718, ble Ole Larsen eier av Tomten mot 500,5 riksdaler til assessor Grønbech, som ved salget forbeholdt seg retten til sikt og sakefall*. Ole lånte 220 riksdaler av sognepresten Niels Dorph ved pantobligasjon tinglyst 14.1.1718. Et tilleggslån på 120 rdr. hos samme långiver ble tinglyst 1.12.1721. Gardens skyld var 1 Skippund 15 Lispund tunge.
*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkom en føydalherre til å stille en lovbryter til rette (sikte ham) og til å putte idømte bøter/boslodd (sakefall) i egen lomme. Han forbeholdt seg også retten til foring og vissøre.
Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje år.
Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. halvgard.
Ole Larsen var eier av Tomten fram til sin død i august 1731.
1723 Utkast til ny matrikkel
Tomten ble registrert med nummer 61 i matrikkelutkastet av 1723.
I rubrikken «Proprietairs og Bøxelraadige» er innført «Opsidderen Ole Larsen og Børn med Bøxsel tilhørende». Gardens skyld er 1 skippund 15 lispund *). Om garden forøvrig, se kapittel 5: Jord, skog og husdyr
Vi er kjent med at matrikkelutkastet av 1723 ikke alltid er oppdatert på gardenes eierforhold. Det gjelder også her. Ole Larsen ble grunneier (proprietær) seks år tidligere ved auksjonsskjøte som anført over – hans tid som oppsitter var over da han kjøpte Tomten i 1717. En oppsitter er en leilending som bruker garden i henhold til forpaktningskontrakt med eier.
Matrikkelutkastet av 1723 inneholder ellers mange viktige opplysninger, men den ble ikke gjeldende for skattlegging.
*) 1 skippund er 20 lispund, dvs. hele Tomten (udelt) har 20+15 lispund =35 lispund. Vi ser at når delingen ble gjennomført i 1733 har hver del 17½ lispund i skyld.
1731
Ole Larsen døde i august 1731 og ble begravet 21. august. Han ble 64 år gammel. Etter Ole var det skifte 9.10.1731.
Her er skiftekortet med familieopplysninger.
Det foreligger skiftekort også for Johanne, og skiftekort for Mari.
Det ble opprettet dragonkvarter på Tomten i 1731 under ledelse av major Hersleb.
1732
Enka Maren (Mari) Andersdatter og Oles sønn Ansten *) fra første ekteskap var de nærmeste arvingene, men da Maren giftet seg på ny 17.1.1732 med Jens Olsen f. ca. 1699, d. 1773, også han bosatt på Tomten, kom han inn i bildet som Anstens stefar og dermed også som part i oppgjøret. Han overtok sin hustrus rettigheter slik det var den gang. Maren og Jens var barnløse.
*) Ansten Olsen nevnes ofte i denne delen av fortellingen. I de gamle dokumentene skrev de alltid Ansteen. I andre sammenheng, som f.eks. på skiftekortet ovenfor og i vår vanlige tekst, brukes skrivemåten Ansten.
Mari Andersdatter ble innført med fornavn Maren i kirkeboka ved vielsen 17.1.1732 og som begravet 19.10.1742. Enkemannen Jens Olsen giftet seg 2. gang 9.1.1744 med Oliv Halvorsdatter f. 1718, d. 1780.
1733 Tomten blir delt
Tomtens historie som samlet selveierbruk varte fra 1717 til 1733. Da ble garden delt i to omtrent like store deler.
Tanken om deling oppsto etter Ole Larsens bortgang i 1731 og arveoppgjøret etter ham. Det var Oles nærmeste arvinger, sønnen Ansten Olsen og svigersønnen, Anstens stefar Jens Olsen, som startet forhandlinger om deling. Men det gikk ikke greit. De var kun enige om en ting: å dele garden. Ulike holdninger til diverse spørsmål i tilknytning til delingen førte til flere rettssaker før de nådde fram til forlik. Blant annet stevnet Jens Olsen Tomten i 1732 stesønnen Ansten angående bruken av Tomten. Saken ble tatt opp i 1732 som rettstvist. Ansten Olsen Tomten, møtte ikke opp i denne rettssaken selv etter tre innkallinger. De to vitnene Peder Olsen Nyhus og Peder Larsen Skraastad bekrefter at de var til stede på Nashaug og overhørte forliket om at Ansten Tomten og Jens Tomten hver skulle beholde til odel og eiendom for seg og sine arvinger hver sin halvdel av garden Tomten. Når de hadde utløst kreditorene og medarvingene, skulle det opprettes skriftlig kontrakt.
Prokurator Sverdrup på vegne av Jens Olsen Tomten begjærte laugdag (forpliktelse til å møte til nytt ting) for Ansten Olsen og vitne Lars Olsen. Saken ble deretter utsatt til neste ting.
| 1732 Rettstvist angående delingen av Tomten[3]
Procurator Sr Hans Sverdrup indgaf paa Jens Olsen Tomtens veigne eet Skriftlig Stevnemaal at 13de octobr 1732: hvorved til dette ting er indstævnt hans Stifsøn Ansteen Olsen Tomten at anhøre Vidner om den ForEening hand med Citanten Sidstleden vaar haver givet om Gaarden Tomtens brug; Samt andre beviisligheder der kand forklare Citantens og hans hustrues Rætt til besagde gaard og derfore lidt Sambtal(?) den Sluttende Contracts Confirmation og derefter at betahle til Citanten den halve Summa gaarden paa Skiftet er Taxceret for paa det Creditorene eenhver kand nyde deres eller i ermangling af betahling den halve deel av gaarden som hand nu i brug haver til næste Fardag at afsige og Rediggiøre Samt ærstatte processens omkostning med videre Stævningens indhold som oplæst blef, Indstævnte Ansteen Olsen Tomten møtte ej efter 3de ganges PaaRaabelse, icke heller vidnet Lars Tomten, thi blef Stævnemaalet efter Paaskrift under Eed af Stævnevidnerne afhiemblet. Derefter Sverdrups begiærede de tilstædeværende Vidner Peder Larsen Skraastad og Peder Olsen Nyhuus atfhørt, hvilke blef Eeden forelæst, og efter Formahning til Sandheds udsigelse Samt Eedsaflæg Saaledes vant. - 1te Vidne Peder Olsen Nyhuus 45 aar Sagde at hand sensiste Vaares hørdte eet forliig paa Nashoug der blef Sluttet imellem Jens Olsen og indstævnte Ansteen Tomten hvortil Ansteen Tomten begiærde ham tilligemed Peder Skraastad at møede paa Nashoug for at være overværende ved samme forlig og blef da forliget Saaledes imellem dem Sluttet at Ansteen Tomten og Jens Tomten hver skulde beholde til odel og ejendomb for sig og arfvinger sin halvedeel af gaarden Tomten, og derhos skulde eenhver af dem for sin deel udløse Creditorene og medarfvingerne som udj gaarden vare lodtagne, og naar de Saadant havde Efterkommet skulde imellem dem blive opRættet Skriftlig Contract, med hvilcket de paa begge sider var fuldkommen fornøjet, Ansteen Tomtens broder Lars Olsen var og ved forliget nerværende, -. 2det Vidne Peder Larsen Skraastad 35 aar gl. giør Lige forklaring ord efter andet som næst forrige Vidne: Saasom hand siger Ligeledes af Ansteen at være kaldet til samme forliig. - Hvorefter Sverdrup begiærede laugdag for Ansteen Olsen Tomten og det udeblevne Vidne Lars Olsen. - Afskediget Sagen optages til Næstkommende Ting og forelægges den indstævnete Ansteen Olsen Tomten at møde med sit tilsvar imod Stævnemaalet, ligesaa Vidnet Lars Olsen til examinering efter at denne laugdag eenhver af dem lauget er forkyndet. .................................. Citant: saksøker Dokumentavskriften i protokollen har verken sluttdatering eller underskrifter. |
Saken ble tatt opp igjen på neste ting 8.8.1733. Hans Sverdrup på vegne av Jens Olsen Tomten hevder at det ikke i saken fremgår hvem som skal innløse garden. Han mente at Ansten, som var kommet til sin laugalder (myndig, myndighetsalder var 25 år), bør fullbyrde sin gjorte forretning. For å få bragt saken til ende, begjærte han at Anstens bror Lars måtte avhøres da han var vitne ved avtaleinngåelsen. Lars ville ikke avlegge ed før han får ordre fra sin Captein fordi han er dragon.
Det vises så til uttalelser fra de andre vitnene i forrige sak som bekrefter forliket om at de skulle beholde hver sin halvdel av garden til odel mot at hver av dem skulle løse ut sine kreditorer og medarvinger. Videre forutsatte forliket at det skulle opprettes kontrakt mellom dem. Hans Sverdrup, på vegne av Jens Olsen Tomten, ba om at dette forliket ble bekreftet og at Ansten Tomten forpliktes til å betale han halvparten av det Tomten er taksert til med renter fram til betaling. Ansten Tomten sa at han ikke kan motsi det som har fremkommet fra vitnet i retten.
Sverdrup viste også fram skiftebrevet etter Ole Larsen Tomten hvor det framgår at Tomten er verdsatt til skyld 1 skippund 15 lispund (= 35 lispund).
Forliket ble bekreftet ved en tingrettsavgjørelse 8. august 1733, dokumentert i Hedemarken sorenskriveris tingbok nr. 43 1733-1735, tinglyst 8.8 1733, på folio 40a-41a.
Sammendrag av dommen:
Hver av partene skulle for seg, hustruer og arvinger til odel og eie beholde den halve del mot at de hver for seg skulle betale og løse ut kreditorene og medarvingene. Dommen bekrefter at forliket står seg til tross for at et av vitnene er i slektskap med Jens Olsen Tomtens kone. Hva ellers de påstevnede penger angår for halve garden som Ansten Olsen tilkommer å svare, bør han ifølge forliket betale kreditorene og medarvingene når disse krever det. I og med at pengene nå ikke er påstevnet, er dette Jens Olsen uvedkommende. I og med at han bare har med sin halvdel å bestille, kan det nå ikke pådømmes når Ansten Olsen skal betale.
Fordi Ansten Olsen har vist uvillighet i å holde det sluttede forlik, ble han dømt til å erstatte Jens Olsen 2 rd. innen 15 dager etter dommens avsigelse.
Avskrift av hele dommen finner du her: Rettssak i forbindelse med deling av garden 1733, og her er originaldokument
Ansten fikk problemer med å innfri de betingelser som ble stilt i tingrettsdommen 8.8.1733, men det opplyses at han løste ut sine medarvinger 16.12. 1733. Mer om dette fortelles under Vestre Tomten.
Det foreligger ikke kart som viser nøyaktig grense fastsatt ved delingen i 1733, likeså mangler kart som viser grensene etter Hafsals kjøp av Åltomten i 1875, makeskiftet mellom Vestre Tomten og Hafsal i 1876, Hafsals kjøp av Vestre Tomten i 1878 og kjøpet av Kjelsrud i 1913.
SE DEN ENKELTE GARDS HISTORIE ETTER 1733 HER:
Vestre Tomten (Vang gnr. 77/3)
Østre Tomten (Vang gnr. 77/1)
Østre Tomten ble etablert 1733
Garden ble i matrikkelen av 1886 registrert som gnr. 77 bnr. 1 Østre Tomten, men etter at Vestre Tomten ble solgt til Hafsal i 1878, omtales garden vanligvis som Tomten.
1733-1775
Jens Olsen Tomten var den første eieren og brukeren på den nye gardparten Østre Tomten. For å greie utgiftene som etableringen krevde, pantsatte han garden ved obligasjon pålydende 120 rd. til Ole Joensen Møller i Stange. Obligasjonen var virksom fra 24. mars 1734 til han innfridde den i 1745.
Jens mistet sin kone Maren Andersdatter i oktober 1742, og det ble skifte etter henne 15. desember dette året. Løsøre ble taksert til 88,5 rd., halve Tomten 275 rd., til deling 163 rd. Jens giftet seg 2. gang 9.1.1744 med Oliv Halvorsdatter f. 1718, d. 1780. De fikk fire barn i årene 1745 til 1756: Ole (1745), Mari (1749), Ole (1754) og Halvor, f. 1756, ble neste bruker.
Jens drev garden i hele førti år – til han døde i januar 1773. Da arvet kona Oliv Halvorsdatter hjemmelen til garden, men etter to og et halvt år overdro hun garden til sønnen Halvor.
1775-1784
Halvor Jensen fikk skjøte[4] 3.7. 1775 tinglyst 4.7 s.å. mot 450 riksdaler og føderåd til moren. Inkludert i kjøpesummen var den part som arvemessig tilkom Halvors søster Mari Jensdatter, gift med Niels Ellingsen. Likeså var kirkekjøpspenger inkludert.
Eiendommen omtales fremdeles i skjøtet som halv gard av skyld 8 ¾ lispund tunge *), men også med dragonkvarter. Garden omtales som Tomten.
Obligasjon på 400 rd. til Peder Olsen Hafsal datert 3. og tinglyst 4. juli 1775, avlyst 2. juli 1783. Obligasjonen hadde 1ste prioritets rett i garden Tomten av skyld 8 ¾ lispund tunge *).
Oliv Halvorsdatter levde til mars 1780.
*) Det ser ut til at det ble gjort feil i skyldangivelsen i dette skjøtet og i pantobligasjonen: Garden Tomten hadde før delingen i 1733 skyld 1 skippund 15 lispund (se matrikkelutkastet 1723 s. 52 nr. 61 Tomten). Det tilsvarer 35 lispund. Ved delingen fikk da hver halvdel 17 ½ lispund i skyld. Denne skyldangivelsen bekreftes i matrikkelen av 1838.
Jord, skog og husdyr
Beliggenhet og jord:
Tomten ble på 1700-tallet oppgitt til å ligge i sollia.
I 1669 var engen temmelig god, men myrlendt
I 1723 ble garden betegnet som lettbrukt og jordarten som god.
I 1723 ble det avlet 49 lass høy.
Skog
1669: en hage med noe bakland
1723: ingen skog
Areal
| År | Dyrket | Annet jordbruksareal | Skog | |
| 1934 | 140 mål | 59 mål (skog og havn) | 60 mål (Hesthagen) | |
| 1940 | 140 | 60 | 80 | |
| 1965 | 150 | 50 | 80 | |
| 2020 | 170 | 20 | 80 |
Avling
| År | Utsæd | Avling |
| 1661 | 8 | 55 |
| 1696 | 11,25 | 50 |
| 1723 | 10 | 45 |
Av forskjellige kornarter ble det i 1723 sådd 1/2 tønne rug, 4 tønner bygg, 1 tønne blandkorn, 4 tønne havre og 1/2 tønne erter.
Av lin ble det i 1723 avlet 1,25 bpd. (Bismerpund 1=ca. 6 kg)
Humlehage nevnt i 1669.
Husdyr
Leilendingene måtte betale mange typer skatter; i 1657 kom kvegskatten. Denne skatten ble beregnet til 8 skilling av hver hest eller ku, 2 skilling av geit, 1 skilling av sau og svin. Ut fra lister som ble ført, vet vi at Haagen Tombt dette året hadde følgende husdyr:
| 1 hest | 1 Schuud* | 1 Oxge | 11 Koe | 5 Kvie | 2 Sviin | 1 Boch | 7 Geed | 14 Soeff |
* Schuud=hoppe, betyr egentlig en hest til skyssfærd. Kilde: Kalkarsordbog.dk
Kilde Kvegskatten: Inger Johanne Kristoffersen: Kvegskatten 1657, Minner ifrå Vang 2018
| År | Hester | Storfe | Svin | Sauer | Geiter | Annet |
| 1658 | 2 | 17 | 2 | 14 | 8 | |
| 1669 | 3 | 20 | - | - | ||
| 1723 | 4 | 19 | - | 10 | ||
| 1934 | 3 | 18 | 4-5 | 50 høner | ||
| 1942 | 2 | 14 kyr
2 okser 5 ungdyr |
5 | 30 høner | ||
| 1965 | 1 | 14 kuer
13 ungdyr |
3 | 110 høner |
I forbindelse med fradelingen av Kjelsrud i 1844 ble det i skyldsettingsforretningen laget en utregning på hva garden Østre Tomten i normalår kunne produsere:
Garden kan fø 4 hester, 14 fekreaturer, 20 sauer.
Garden har 18 mælinger slåtteland og 61,5 mål åker.
Det kan såes: 14 tønner, 7 sættinger korn og 8 tønner poteter.
Avling: 82 tønner korn og 40 tønner poteter
Hage
1934: 1 mål, 13 epletrær, 4 kirsebærbusker, bærbusker
Totalarealet i 2019 er oppgitt til 215,7 daa.
Driften i 2020 består av korn, poteter og slaktegrisproduksjon.
Bygninger
Brukere/eiere
1528
Oluff Tomt
1612 -1650
Guldbrand Thomptern
1645
Hågen Andersøn, f. ca. 1617, nevnt som lensmann i 1642
Barn:
1. Hellie, f. ca. 1649
1699-1731
Ole Larsen, (sønn av Lars Larsen og Mari Jonsdatter) f. Lille Opsal ca. 1672, begravd 21.8.1731, var gift med Johanne Andstensdatter Mørud, (datter av Ansten Eriksen og Mari Simensdatter), begravd 2.8.1718.
Barn:
1. Mari, f. 1700( døpt 27.12.1700) d. 1.10.1743 gift med Siver Jensen, f.1687 d. 26.5.1760 Se Lille Skjelve i Stangebygdebok 1 s. 303.
2. Ansten, f. 1703 (døpt. 21.1.1703), gift 3.7.1732 med Kirsten Sørensdatter ( datter av Søren Torstensen og Siri Pålsdatter ), f. Kartomten 1705, begravd 4.6.1779. Bruker fra 1733 på Vestre Tomten
3. Lars, f. Tomten 1705, (døpt 26.7.1705) Dragon 1733, i 1742 på Hommelstad, Begravd 3.1.1757, gift 29.11.1734 med Kari Hallvordsdatter, (datter av Halvor Olsen og Kari Pedersdatter Solgaard), f. Vestre Grimset, Løten 1706, d. ca. 1768. Se Vangsboka 2 s. 441.
4. Marthe, f. Tomten 1708, ( døpt 24.5.1708), d. 1766, gift 27.10.1735 med Jens Pedersen, f. Alderslyst 1708, d. 1789, se Veldre bygdebok s. 227
5. Michel, f. Tomten 1711, ( døpt 15.2.1711), gift 24.10.1736 med Åse Amundsdatter (datter av Amund, Kristoffersen og Mari Sjurdsdatter), f. Skattum 1715
6. Lisbet, f. Tomten 1713, d. Stor-Vindhol 1792, gift med Sjurd Sjurdsen (sønn av Sjurd Hansen og Kirsti Olsdatter), f. ca. 1716, d. Stor-Vindhol 1773. Sønnen Erik tok over Østre Tomten (77/1) i 1784. Se Vangsboka 2 s. 238.
7. Knud, f. 1716 (døpt 6.12.1716)
Ole ble 2 g. gift 11.6.1719 med Mari Andersdatter, døpt Vestre Hårstad 24.1.1692, Begravd 19.10.1742, som 2 g. gift med Jens Olsen ( se Østre Tomten)
Barna til Ole og Mari:
1. Johannes, f. 1720,( døpt 3.3.1720)
2. Anne, f. 1722, ( døpt 12.7.1722), d.Gryttingsøgarden 1792, begravd 14.6.1792, gift 18.11.1744 med Tåle Ingvaldsen (sønn av Ingvald Jensen og Kari Persdatter ), f. Lille Åsvistad 1715, d. Gryttingsøgarden 1763, begravd 17.12.1763. Se Vangsboka 2 s. 94.
3. Marte, f. 1725, (døpt 22.4.1725), d. Vestre Arnset 1789, begravd 2.7.1789, gift 29.10.1750 med Anders Jensen ( sønn av Jens Andersen og Gønner Pedersdatter), f. Vestre Arnset 1721, d. Vestre Arnset 1767, begravd 24.5.1767. Se Vangsboka 2 s. 182.
4. Kari f. 1729,( døpt 6.11.1729), gift 6.7.1750 med Ole Johanesen Åltomten
1733
Tomten ble i 1733 delt i to ganske like deler. De to delene ble da kalt Østre Tomten og Vestre Tomten fram til at den vestre delen i 1878 ble lagt inn under nabogarden Hafsal.
Østre Tomten
1731- 1773
Jens Olsen, f. ca. 1699, begravd 4.2.1773 gift 17.1.1732 med Mari Andersdatter, døpt Vestre Hårstad 24.1.1692, Begravd 19.10.1742, ingen barn.( Se over)
Jens ble gift 2. gang 9.1.1744 med Oliv Halvorsdatter f. 1718 begravd 16.3.1780
Barn:
1. Ole døpt 5.9.1745 begravd 23.9.1748.
2. Mari døpt 4.5.1749 d. Stor Dørumseie 21.11.1820 gift 23.2.1775 med Nils Ellingsen (sønn av Elling Nielsen) døpt 14.12.1749. Mari gift 2. gang 20.10.1797 med Ole Knutsen Grubhol (sønn av Knut Pedersen og Ragnil Olsdatter) døpt 14.7.1771, Grubhol. Se Vangsboka 2, s. 544
3. Ole f. 1754
4. Halvor f. ca. 1756 d. Stor Dørum 16.1.1820
1775 – 1784
Halvor Jensen f. ca. 1756, se ovenfor.
1784 – 1827
Erik Syversen (sønn av Sjurd Sjurdsen og Lisbet Olsdatter) døpt, Opsal, Veldre 9.4.1752 d. Østre Tomten 15.3.1828 gift i Nes, 31.3.1806 med Pernille Mortensdatter (datter av Morten Nielsen Ousdahl og Marthe Christophersdatter) f. Ousdahl 1770 d. Stor Åsvistad 14.12.1853, ingen barn.
1827-1846
Ole Thoresen Dystvold, f. Tomtereie 15.6.1777, d. Tomten 17.3.1863. Gift 1. gang 7.12.1801 med Gønner Jensdatter Løvlien, f. på Gammelgård Trønnes 1768, d. Berg 16.7.1820.
Barn:
1. Nils, f. Øvre Løvlien 21.9.1802, d. Østre Tomten 7.4.1884, neste bruker
2. Thore, f. Øvre Løvlien 1.10.1804,ugift, bodde på Østre Tomten ved FT 1865.
Ole Thoresen gift 2. g. 13.12.1820 med Marte Nilsdatter, f. Ner-Slemsrud 1767, d. Østre Tomten 1.3.1850
1846 – 1880
Nils Olsen, f. Øvre Løvlien 21.9.1802, d. Østre Tomten 7.4.1884, gift med Eli Eriksdatter ( datter av Erik Andersen og Kari Syversdatter, d. Østre Tomten 5.12.1886, se Vangsboka 4 side 165), f. Greften 25.2.1822, d. 1894
Barn:
1. Gønner, f. Tomten 20.4.1855, d. Østre Tomten 11.11.1885, gift med neste bruker.
1880 – 1907
Lars Andersen (sønn av Anders Torkildsen Alderslyst og Eli Kristoffersdatter Rabstad) f. Tomter i Løten 9.4.1856, d. 9.3.1921. Gift 29.4.1879 med Gønner Nilsdatter, f. Tomten 20.4.1855, d. Østre Tomten 11.11.1885.
Barn:
1. Nils, f. Østre Tomten 18.4.1880, d. Oslo 1902
2. Anders, f. Østre Tomten 31.7.1881, neste bruker
3. Elise, f. Østre Tomten 29.5.1884, d. Østre Tomten 14.5.1886
1907 – 1951
Anders Larsen Tomter, f. Østre Tomten 31.7.1881, d. 28.8.1956, gift med Inger Olsdatter Rogstad (datter av Ole Kristoffersen Rogstad og Karen Kristofferdatter) f. 18.11.1884, d. 10.2.1955
Barn:
1. Lars, f. 15.3.1925, d. 11.9.1988, gift 1970 med Valborg Løken, f. 14.7.1924, d. 23.2.2009
2. Ola, f. 28.3.1926, neste bruker
3. Nils, f. 1.7.1931, d. 10.4.2017, gift 10.1.1959 med Liv Hanna Skaare (datter av Lars Skaare og Aslaug Harriet f. Thorshaug Olsen), f. Berlevåg 3.8.1930
1951 -1991
Ola Andersen Tomter, f. 28.3.1926, d. 7.8.2016, gift 1959 med Gina Marie Bækkedal, f. Stange 23.3.1930, d.14.9.2010
Barn:
1. Ole Anders, f. 6.10.1960, neste bruker
2. Tore Gustav, f. 31.5.1962, gift 6.6.1992 med Karen Sveen, f. 20.12.1965
3. Inger Marie, f. 22.6.1966, gift 13.7.1991 med Willy Westeng, f. 7.7.1962
1991
Ole Anders Tomter, f. 6.10.1960
Bildegalleri
I bildebasen til Anno Domkirkeodden kan du finne flere bilder fra Tomten:
Du kan også søke på andre steder, personer eller temaer i hele basen DigitaltMuseum
Husmannsplasser
1801: 1 husmann med jord på Østre Tomten
| Husmannsplasser under Østre Tomten |
| Tomteneie under Østre Tomten |
| Tomtenbakken |
| Tomtstykket under Østre Tomten |
Andre personer som har hatt tilknytning til Tomten
Her er en liste over personer som ifølge kirkebøker, folketellinger og skattelister har hatt bosted på Tomten, uten at boplassen er kjent: se liste
Sætrer
1669 Garden har sæter på Ålsætra i Løten Almenning.
I 1723 var det måtelig sæterhavn.
| 1811 Inngrep i sæterettighetene
Ole Hafsal, Lars Olsen og Lars Kristensen Hanum hadde varslet Lars Olsen og Erik Syversen Tomten i anledning inngrep i deres sæterrettigheter i Ålsætra. De ble forlikt om at ingen av sæterlauget tar andre enn sine egne kreaturer med til sæters. I tilfelle dette skulle skje, betales 5 rd. til forlikskassen, samt at de fjerner disse dyra fra sætra. Videre forpliktes medlemmene av sæterlauget til å varsle hverandre fire dager før avreise, slik at gjenværende kan få nyte godt av hele sætra. Skulle noen reise uten å melde fra, betales 10 rd. Partene ble forlikt om dette. Lars Olsen og Erik Syversen fikk dog tillatelse til å bruke sætra denne sommeren for dyra som allerede er der. Forliksprotokoll 1, folio 202a nr.8, juli 1811 |
Også i 1841 foreligger en forlikssak[5] vedrørende sæterrettigheter. Dette gjelder at Jacob Holen skal ha innhegnet 1 mæling (5 mål) til sin sæterløkke på Ålsætra.
Referanser
Kilder og litteratur
- Gardsmappe for Tomten. Når ikke annet er nevnt er Vang historielags gardsmappe brukt. Dette er i hovedsak materiale fra Odd Stensruds bygdebokarbeid, men også eldre stoff. Mappene finnes på Statsarkivet i Hamar og inneholder omfattende notater for hver gard som var forarbeidet til Vangsboka. Gardsmappa har bl. a. med kilder til pantebøker, tingbøker, matrikler m.m.
- Sevald Skaares bygdebokkladd. - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.
|
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Prosjektet er en videreføring av den trykte Vangsboka b. 1–5. Denne digitale utgaven av gards- og slektshistoria for tidligere Vang kommune er et samarbeid mellom Vang historielag og Norsk lokalhistorisk institutt – Nasjonalbiblioteket. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Du kan også ta direkte kontakt med Vang historielag. Se også: Om prosjektet • Matrikkelgarder |