28 932
redigeringer
ditto
(retter fra høgtysk til flamsk) |
(ditto) |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Den 8. januar 1285 døde Torfinn i Ter Doest, og ble gravlagt ved alteret i klosterkirken. Man vet ikke når han ble født, men moren var fortsatt i live så noen gammel mann var han nok ikke. Fordi han ble gravlagt i utlandet ble han snart glemt. Men seksti år etter hans død ville abbeden jevne ut gulvet der hans grav lå. Graven ble åpnet, og en velduft spredte seg i kirken. Dette regnes tradisjonelt som et tegn på hellighet i Den katolske kirke. En gammel munk, Walter de Muda, husket Torfinn og hadde engang skrevet et hylningsdikt til ham på [[pergament]], som var spikret til en treplate ved graven. Pergamentet var som nytt, noe som også ble sett som et tegn på hellighet. Broder Walter fikk i oppdrag å skrive ned alt han husket, og munkene begynte å minnes Torfinn på hans dødsdag. Etterhvert ble minnedagen feiret av ordenen i både Belgia og Frankrike. | Den 8. januar 1285 døde Torfinn i Ter Doest, og ble gravlagt ved alteret i klosterkirken. Man vet ikke når han ble født, men moren var fortsatt i live så noen gammel mann var han nok ikke. Fordi han ble gravlagt i utlandet ble han snart glemt. Men seksti år etter hans død ville abbeden jevne ut gulvet der hans grav lå. Graven ble åpnet, og en velduft spredte seg i kirken. Dette regnes tradisjonelt som et tegn på hellighet i Den katolske kirke. En gammel munk, Walter de Muda, husket Torfinn og hadde engang skrevet et hylningsdikt til ham på [[pergament]], som var spikret til en treplate ved graven. Pergamentet var som nytt, noe som også ble sett som et tegn på hellighet. Broder Walter fikk i oppdrag å skrive ned alt han husket, og munkene begynte å minnes Torfinn på hans dødsdag. Etterhvert ble minnedagen feiret av ordenen i både Belgia og Frankrike. | ||
Det begynte å dukke opp historier om mirakler ved Torfinns grav, og via [[Flandern]] spredde helgenkulten seg til Norge. Klosteret i Ter Doest hadde forfalt, men man lette etter han levninger og fant dem. I [[1687]] ble de flyttet til et kloster i | Det begynte å dukke opp historier om mirakler ved Torfinns grav, og via [[Flandern]] spredde helgenkulten seg til Norge. Klosteret i Ter Doest hadde forfalt, men man lette etter han levninger og fant dem. I [[1687]] ble de flyttet til et kloster i Brugge. I [[1949]] åpnet man krypten der, og det viste seg da at den hadde rast sammen slik at Torfinns ben var blandet med bena til de andre som var gravlagt der. | ||
Den katolske kirken på Hamar, [[St. Torfinn kirke (Hamar)|St. Torfinn kirke]], er viet til ham. Det samme er [[St. Torfinn kirke (Levanger)|St. Torfinn kirke]] i [[Levanger]]. Torfinn regnes som Hamars skytshelgen, og har fått [[Torfinns gate (Hamar)|ei gate]] oppkalt etter seg i byen. | Den katolske kirken på Hamar, [[St. Torfinn kirke (Hamar)|St. Torfinn kirke]], er viet til ham. Det samme er [[St. Torfinn kirke (Levanger)|St. Torfinn kirke]] i [[Levanger]]. Torfinn regnes som Hamars skytshelgen, og har fått [[Torfinns gate (Hamar)|ei gate]] oppkalt etter seg i byen. | ||