Torgeir Augundsson (Myllarguten): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «med med» til «med»
m (Teksterstatting – «med med» til «med»)
 
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 26: Linje 26:
I åra som fylgde var Torgeir over mykje av Telemark og spela i gjestebod og bryllaup. Det gjekk gjetord om at han var ein framifrå utøvar, og han vart meir og meir etterspurd ettersom gjetordet voks.
I åra som fylgde var Torgeir over mykje av Telemark og spela i gjestebod og bryllaup. Det gjekk gjetord om at han var ein framifrå utøvar, og han vart meir og meir etterspurd ettersom gjetordet voks.


Han gifta seg med Ingebjørg Eddandshaugen, husmannsdotter frå Eddand i [[Vinje]], i [[1830]]. Dei fekk ti born i lag. Fleire av etterkomarane finst som spelemenn og utøvarar i Telemark den dag i dag. Det er ikkje sagt at Torgeir var lett å bu i lag med med. Han var svær til å skifte huglynde, og var ein uryddig kunstnarnatur og ein drøymar. Han var ikkje praktisk, og kunne i røynda berre spele fele. I andre høve kunne han vere skrekkeleg sein og fomlut. Han trong støtt hjelp med pengane sine. Slik var det han fekk økonomisk stød av bonden [[Rikard Aslaksson Berge]] på [[Rauland]], då han fekk eit bruk der.
Han gifta seg med Ingebjørg Eddandshaugen, husmannsdotter frå Eddand i [[Vinje]], i [[1830]]. Dei fekk ti born i lag. Fleire av etterkomarane finst som spelemenn og utøvarar i Telemark den dag i dag. Det er ikkje sagt at Torgeir var lett å bu i lag med. Han var svær til å skifte huglynde, og var ein uryddig kunstnarnatur og ein drøymar. Han var ikkje praktisk, og kunne i røynda berre spele fele. I andre høve kunne han vere skrekkeleg sein og fomlut. Han trong støtt hjelp med pengane sine. Slik var det han fekk økonomisk stød av bonden [[Rikard Aslaksson Berge]] på [[Rauland]], då han fekk eit bruk der.


Med tida vart spelferdene hans lenger, og han fór over fjellet til [[Setesdal]] og over til [[Vestlandet]], henta spel og gav spel, og tevla med dei beste spelemennane der. Gjennom han vart det særskild mykje utveksling mellom bygdene i [[Hardanger]] og [[Voss]] på eine sida og dei i [[Vest-Telemark]] på hi. Attåt var han i [[Ryfylke]], i [[Suldal]] og i [[Røldal]]. Av alle dei spelemenn han kom i lag med, sette han mest pris på [[Håvard Gibøen]] frå [[Møsstrond]] og [[Knut Lurås]] frå [[Tinn kommune|Tinn]].
Med tida vart spelferdene hans lenger, og han fór over fjellet til [[Setesdal]] og over til [[Vestlandet]], henta spel og gav spel, og tevla med dei beste spelemennane der. Gjennom han vart det særskild mykje utveksling mellom bygdene i [[Hardanger]] og [[Voss]] på eine sida og dei i [[Vest-Telemark]] på hi. Attåt var han i [[Ryfylke]], i [[Suldal]] og i [[Røldal]]. Av alle dei spelemenn han kom i lag med, sette han mest pris på [[Håvard Gibøen]] frå [[Møsstrond]] og [[Knut Lurås]] frå [[Tinn kommune|Tinn]].
Linje 42: Linje 42:
==Konserten i Christiania 1849==
==Konserten i Christiania 1849==
{{thumb|Myllarguten.jpg|Skulptur utført av [[Dyre Vaa]]. Skulpturen står ved Myllarheimen i Arabygdi.|Anne Britt Flatin Borgen (2008)}}
{{thumb|Myllarguten.jpg|Skulptur utført av [[Dyre Vaa]]. Skulpturen står ved Myllarheimen i Arabygdi.|Anne Britt Flatin Borgen (2008)}}
{{thumb|Tor Wilthill tidlig bilde av Myllarguten.jpeg|Kunstneren [[Tor Wilthill]] laget dette bildet av Myllarguten som han malte i 1947. Det var i følge ham selv det første bildet han noen sinne solgte - til en forretningsmann i Drammen. Bildet er malt med palettkniv på plate.}}
Etter møtet i 1831 gjekk Myllaren og Bull i ulike leier. Bull reiste utanlands att, og dei møttest ikkje att før i [[1849]], då Bull tenkte å halde ein stor konsert med «nasjonal musikk» i logesalen i Christiania. Her vart Myllarguten beden om å spele, og han reiste inn til hovudstaden på ski vinteren 1849. Ole Bull ønskte å syne christianiaborgarane kva norsk folkekunst var verdt. Konserten vart halden måndag 15. januar 1849, og Torgeir skulle spele sju slåttar på to avdelingar. Ole Bull spela resten av tida. Det var 1500 menneske til stades på konserten.
Etter møtet i 1831 gjekk Myllaren og Bull i ulike leier. Bull reiste utanlands att, og dei møttest ikkje att før i [[1849]], då Bull tenkte å halde ein stor konsert med «nasjonal musikk» i logesalen i Christiania. Her vart Myllarguten beden om å spele, og han reiste inn til hovudstaden på ski vinteren 1849. Ole Bull ønskte å syne christianiaborgarane kva norsk folkekunst var verdt. Konserten vart halden måndag 15. januar 1849, og Torgeir skulle spele sju slåttar på to avdelingar. Ole Bull spela resten av tida. Det var 1500 menneske til stades på konserten.


Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer