Torggata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(kategorirydding)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Torggata fra Hausmanns gate.JPG|Torggata sett fra Hausmanns gate.|Chris Nyborg (2013)}}
{{thumb|Torggata fra Hausmanns gate.JPG|Torggata sett fra Hausmanns gate.|Chris Nyborg (2013)}}
'''[[Torggata (Oslo)|Torggata]]''' i [[Oslo]] går fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]]. Den ble opparbeida fra Stortorvet til [[Youngstorget]] i [[1846]]. I [[1857]] ble den ført videre fra Youngstorget, og i [[1876]] ble gata ført helt fram til [[Ankerbrua (Oslo)|Ankerbrua]]. Den het først Øvre Torvegade, og ble i [[1852]] omdøpt til Torvegade.
'''[[Torggata (Oslo)|Torggata]]''' i [[Oslo]] går fra [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]] til [[Ankertorget (Oslo)|Ankertorget]]. Den ble opparbeida fra Stortorvet til [[Youngstorget]] i [[1846]]. I [[1857]] ble den ført videre fra Youngstorget, og i [[1876]] ble gata ført helt fram til [[Ankerbrua (Oslo)|Ankerbrua]]. Den het først Øvre Torvegade, og ble i [[1852]] omdøpt til Torvegade. Det ser ut til at den fulgte deler av traséen til den eldre [[Gåsegangen]].


Langs mye av gateløpet var det lenge [[byløkke]]r. På vestsida begynte utparsellering og bygging allerede i åra 1855–1862, mens det på østsida kom noe senere, fra 1859 til 1872. Den siste tomta som ble bebygd var nr. 36, i 1894. Torggata ble først og fremst ei forretningsgate, og det kom også serveringssteder og underholdningstilbud. Den vestlige delen, fra Stortorvet til Youngstorget, er regulert som gågate. Den østlige delen var tidligere helt åpen for trafikk. I [[2011]] ble den regulert til gågate, men pr. 2013 er den fortsatt i praksis en miljøgate, med store begrensninger på biltrafikk men ikke et forbud mot kjøring.
Langs mye av gateløpet var det lenge [[byløkke]]r. På vestsida begynte utparsellering og bygging allerede i åra 1855–1862, mens det på østsida kom noe senere, fra 1859 til 1872. Den siste tomta som ble bebygd var nr. 36, i 1894. Torggata ble først og fremst ei forretningsgate, og det kom også serveringssteder og underholdningstilbud. Den vestlige delen, fra Stortorvet til Youngstorget, er regulert som gågate. Den østlige delen var tidligere helt åpen for trafikk. I [[2011]] ble den regulert til gågate, men pr. 2013 er den fortsatt i praksis en miljøgate, med store begrensninger på biltrafikk men ikke et forbud mot kjøring.