Toten prestegjeld

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Toten prestegjeld eksisterte helt fra middelalderen til 1825, da det ble delt i Østre og Vestre Toten prestegjeld. Samtidig ble bygdelaget Nord-Feiring overført til Hurdal prestegjeld. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. Toten var tidlig på 1800-tallet det bygdeprestegjeldet i Norge som hadde størst befolkning.

I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i det seinere Vardal prestegjeld, muligens til Hunnselva. Gardene Helgerud og Gjøvik stedfestes i diplommateriale til Toten.

Sokneprester 1300–1825

Navn	Tidsrom	Kommentarar
Brynjulv Haraldsson	Nemnd 1345, død 1349.
Arne Torsteinsson	1349-?
Andres Ogmundsson	Nemnd som prest i Hoff i 1368, død før 1399.	Kjøpte og selde mange eigedommar. Se også Diplomatarium Norvegicum og Tore Vigerusts liste over personer fra Toten og Hedmarken i middelalderen.
Gunnar Brynjulvsson	Nemnd som prest på Toten i 1399, døydde rundt 1416.
Guttorm Ogmundsson	Vart prest på Toten i 1409, usikkert kor lenge han var der.	Fyrstemann i prestegalleriet i Hoffkjørkja, der kalt Aslachsson. Under bildet står det at han vart prest i 1401, noko som er feil. Det kan ha vore prestar mellom Guttorm og nestemann på lista.
Harald Brynjulfsson	Truleg prest her alt i 1438, og sikkert i 1442. Han var her ennå i 1454.	Under prestebildet av han står det at han kom til Toten i 1457, det er feil
Eiliv Jonsson	Etter 1462, han er nemnd som prest her i 1471 og 1475.	På bildet står det at han kom i 1424, noko som er feil. Han vart (seinare?) biskop i Stavanger. Testamentet hans er datert 1512.
Karl Sigurdsson	Kan ha vorti prest på Toten rundt 1475.	Var (kanskje) av den adelege slekta Skaktavl. Under bildet av han i kjørkja står det at han kom hit i 1483, men han kom tidlegare. Biskop på Hamar i 1476 og slottsherre på Akershus truleg alt i 1481.
Karl Jensson	Kan ha komi hit i 1489.	Han var adeleg, av slekta Skonk. I følgje innskrifta under bildet av han var han her i 10 år før han vart biskop på Hamar. Formannen hans som biskop levde ennå i 1506. Han var biskop på Hamar i 1508, under oppløpet mot hertug Kristian, da Hoffkjørkja brann, vart fengsla av kong Kristian 2., og døydde i Oslo bispegard i 1512.
Jon Narvesson	Truleg frå ca. 1500 til 1506.	Truleg av Skonk-slekta (Skanke). Han er plassert feil i prestegalleriet.
Anders Ottersson	Truleg frå ca. 1506 til 1512.	Han er plassert for tidleg i prestegalleriet. Under bildet av han står det at han kom hit i 1441 og at kjørkja brann medan han var her. Det siste er riktig, kjørkja brann i 1508, medan Anders Otterson var prest, men han var her nesten 100 år seinare enn det som står under bildet.
Svend (truleg Jensson)	1520-åra??	Ingen mellomlalderdiplom knyter han til Hoffkjørkja, men han kan ha vori her. Det er truleg at det er han det står om på altertavla i Balkekjørkja, som død i 1526.
Peder (??)	Kanskje frå 1526 til 1533/34.	Manglar i prestegalleriet.
Torbern Olufssøn Skaktavl	Frå ca 1533/34 til 1568.	Den siste katolske og fyrste protestantiske presten på Toten. Av adelsslekta Skaktavl. Eide flere garder på Toten (se DN og wikiartikkelen om han).
Karl Tordsson	Var prest her i 1577, hadde embetet til han døydde i 1593.
Tomas Laugesson	1593–1603	Flytta til Oslo i 1603.
Christopher Hiort	1603–1610	Det står 1602 under bildet av han, men det er feil, han avla presteeden fyrst i 1603. Han flytta til Oslo i 1610 og vart dømd til landsforvising i 1613.
Christopher Jensson	1610–1611	Son åt biskop Jens Nilssøn. Under bildet av han står det at han kom til Toten i 1611, noko som er feil. Han døydde i 1611.
Mads Pedersson	1611–1636	Døydde i 1636.
Nils Tomasson	1636–1662	Son åt Tomas Laugesson. Døydde i 1662. Sjå «Niels Thomessøn» i Norsk biografisk leksikon (av Vibeke Roggen): «En av Norges lærdeste humanister; han hadde omfattende studier bak seg før han kom hjem og ble rektor og prest».
Knut Sevaldsson Bang	1662–1694	Brorson åt Nils Tomasson. Han har truleg måla dei 15 fyrste bilda i prestegalleriet. Han har òg måla altertavla. Han var prest her til han døydde i 1694. Fekk bygd den såkalla Bangkyrkja på Ås.
Hans Holst	1694–1725	Dei eldste bevarte kirkebøkene er frå hans tid (1695–).
Ole Hannibal Hof	1725–1759	Bygde prestegardsbygningen.
Peder Heuch	1761–1773
Matthias Garman Bergh	1774–1782	Bygde det første steinfjøset på prestegarden.
Henrik Christian Borchgrevink (1732–1807)	1782–1807
Frantz Philip Hopstock	1808–1824	«Potetprest». Etter at han døde, ble prestegjeldet delt i to.

Kilder og litteratur

• Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 159-168.
• Opplysninger fra Olaf Nøkleby om prestene (2021), som i sin tur bygger på disse kildene:
  • Otto Adolf Fosmo: Tre avisartikler i Totens Blad i januar 1985 (om dei fire første prestene).
• Prestegalleriet i Hoffkjørkja.
• Kolsrud, Oluf: Artikkel i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie (1912).

Videre lesing

• Kubberud, M.: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen. Utg. Alfarheim boghandels forl. 1897. Digital versjon på Nettbiblioteket.