Toten prestegjeld

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. jan. 2022 kl. 12:49 av Kallrustad (samtale | bidrag) (presteliste, bidrag fra Olaf Nøkleby)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Toten prestegjeld dekka de nåværende kommunene Østre og Vestre Toten. Prestegjeldet eksisterte helt fra middelalderen, da det ble omtalt i flere diplomer, til 1826. Det året ble det delt i Østre og Vestre Toten prestegjeld. Grensa ble trukket mellom bygdelaga Lensbygda og Kolbu. Seinere ble det gjort ei mindre grensejustering i Vestbygda. Bakgrunnen for delinga av prestegjeldet i 1826 var den store folkemengden som presten hadde ansvar for. Toten var tidlig på 1800-tallet det bygdeprestegjeldet i Norge som hadde størst befolkning.

I middelalderen strakte Toten prestegjeld seg trulig et stykke inn i Vardal, muligens til Hunnselva. Gardene Helgerud og Gjøvik (Djupvik) stedfestes i diplommateriale til Toten.

Sokneprester 1300–1825

Navn Tidsrom Kommentarar
Brynjulv Haraldsson Nemnd 1345, død 1349.
Arne Torsteinsson 1349-?
Andres Ogmundsson Nemnd som prest i Hoff i 1368, død før 1399. Kjøpte og selde mange eigedommar. Sjå også Tore Vigerust og Diplomatarium Norvegicum.
Gunnar Brynjulvsson Nemnd som prest på Toten i 1399, døydde rundt 1416.
Guttorm Ogmundsson Vart prest på Toten i 1409, usikkert kor lenge han var der. Fyrstemann i prestegalleriet i Hoffkjørkja, der kalt Aslachsson. Under bildet står det at han vart prest i 1401, noko som er feil. Det kan ha vore prestar mellom Guttorm og nestemann på lista.
Harald Brynjulfsson Truleg prest her alt i 1438, og sikkert i 1442. Han var her ennå i 1454. Under prestebildet av han står det at han kom til Toten i 1457, det er feil
Eiliv Jonsson Etter 1462, han er nemnd som prest her i 1471 og 1475. På bildet står det at han kom i 1424, noko som er feil. Han vart (seinare?) biskop i Stavanger. Testamentet hans er datert 1512.
Karl Sigurdsson Kan ha vorti prest på Toten rundt 1475. Var (kanskje) av den adelege slekta Skaktavl. Under bildet av han i kjørkja står det at han kom hit i 1483, men han kom tidlegare. Biskop på Hamar i 1476 og slottsherre på Akershus truleg alt i 1481.
Karl Jensson Kan ha komi hit i 1489. Han var adeleg, av slekta Skonk. I følgje innskrifta under bildet av han var han her i 10 år før han vart biskop på Hamar. Formannen hans som biskop levde ennå i 1506. Han var biskop på Hamar i 1508, under oppløpet mot hertug Kristian, da Hoffkjørkja brann, vart fengsla av kong Kristian 2., og døydde i Oslo bispegard i 1512.
Jon Narvesson Truleg frå ca. 1500 til 1506. Truleg av Skonk-slekta (Skanke). Han er plassert feil i prestegalleriet.
Anders Ottersson Truleg frå ca. 1506 til 1512. Han er plassert for tidleg i prestegalleriet. Under bildet av han står det at han kom hit i 1441 og at kjørkja brann medan han var her. Det siste er riktig, kjørkja brann i 1508, medan Anders Otterson var prest, men han var her nesten 100 år seinare enn det som står under bildet.
Svend (truleg Jensson) 1520-åra?? Ingen mellomlalderdiplom knyter han til Hoffkjørkja, men han kan ha vori her. Det er truleg at det er han det står om på altertavla i Balkekjørkja, som død i 1526.
Peder (??) Kanskje frå 1526 til 1533/34. Manglar i prestegalleriet.
Torbern Olufssøn Skaktavl Frå ca 1533/34 til 1568. Den siste katolske og fyrste protestantiske presten på Toten. Av adelsslekta Skaktavl. Åtte fleire gardar på Toten (sjå DN og wikiartikkelen om han).
Karl Tordsson Var prest her i 1577, hadde embetet til han døydde i 1593.
Tomas Laugesson 1593–1603 Flytta til Oslo i 1603.
Christopher Hiort 1603–1610 Det står 1602 under bildet av han, men det er feil, han avla presteeden fyrst i 1603. Han flytta til Oslo i 1610 og vart dømd til landsforvising i 1613.
Christopher Jensson 1610–1611 Son åt biskop Jens Nilssøn. Under bildet av han står det at han kom til Toten i 1611, noko som er feil. Han døydde i 1611.
Mads Pedersson 1611–1636 Døydde i 1636.
Nils Tomasson 1636–1662 Son åt Tomas Laugesson. Døydde i 1662. Sjå «Niels Thomessøn» i Norsk biografisk leksikon (av Vibeke Roggen): «En av Norges lærdeste humanister; han hadde omfattende studier bak seg før han kom hjem og ble rektor og prest».
Knut Sevaldsson Bang 1662–1694 Brorson åt Nils Tomasson. Han har truleg måla dei 15 fyrste bilda i prestegalleriet. Han har òg måla altertavla. Han var prest her til han døydde i 1694. Fekk bygd den såkalla BangkyrkjaÅs.
Hans Holst (1662–1725) 1694–1725 Dei fyrste bevarte kyrkjebøkene er frå hans tid (1695–).
Ole Hannibal Hof 1725–1759 Bygde prestegardsbygningen.
Peder Heuch 1761–1773
Matthias Garman Bergh 1774–1782 Bygde det fyrste steinfjøset på prestegarden.
Henrik Christian Borchgrevink (1732–1807) 1782–1807
Frantz Philip Hopstock 1808–1824 Potetpresten. Etter at han døydde, vart prestegjeldet delt i to.

Kilder og litteratur

  • Opplysningar frå Olaf Nøkleby (2021), som i sin tur byggjer på desse kjeldene:
    • Otto Adolf Fosmo: Tre avisartiklar i Totens Blad i januar 1985 (om dei fire fyrste prestane).
  • Prestegalleriet i Hoffkjørkja.
  • Kolsrud, Oluf: Artikkel i Norsk tidsskrift for genealogi, personalhistorie, biografi og litteraturhistorie (1912).
  • Totens bygdebok II

Videre lesing

  • Kubberud, M.: Nogle oplysninger om sognepræsterne i det samlede Totens kald efter reformationen. Utg. Alfarheim boghandels forl.. 1897. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Vigerust: Personer i middelalderdiplom.