28 932
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>'''[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken i Arendal]]''' starter kulturminneløypa gjennom gater og smug. Kirken er godt synlig på Tyholmen, den gamle bydelen i sørlandsbyen.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Trefoldighetskirken (Arendal)|Trefoldighetskirken i Arendal]]''' starter kulturminneløypa gjennom gater og smug. Kirken er godt synlig på Tyholmen, den gamle bydelen i sørlandsbyen.</onlyinclude> | ||
Den eksisterende Trefoldighetskirken i Arendal står på området der det har vært kirke siden [[1670]]. Trefoldighetskirken er et resultat av en arkitektkonkurranse i 1880, der Christiania-arkitekten [[Christian Fürst]] vant. Fürst hadde samtidige tyske kirker som forbilde da han tegnet Arendals nye kirke, og byggelederen var en tysk arkitekt fra Hamburg som het [[Egon Schmüser]]. | Den eksisterende Trefoldighetskirken i Arendal står på området der det har vært kirke siden [[1670]]. Trefoldighetskirken er et resultat av en arkitektkonkurranse i 1880, der Christiania-arkitekten [[Christian Fürst]] vant. Fürst hadde samtidige tyske kirker som forbilde da han tegnet Arendals nye kirke, og byggelederen var en tysk arkitekt fra [[Hamburg]] som het [[Egon Schmüser]]. | ||
Grunnsteinen ble lagt ned i 1885, og den er oppført i flott rød murstein; det sies at det er 1,4 millioner steiner til sammen i kirken. I løpet av byggeperioden skjedde det et stort bankkrakk i byen. Kirken ble innviet i 1888, og selv om den var tiltenkt en rik utsmykning, så måtte det gjøres enklere på grunn av økonomiske nedgangstider. Orgel og altertavle var bare noe av det som måtte komme senere, i form av gaver fra innbyggere. Kirken fikk altertavle i 1898 som var malt av August Eiebakke. | Grunnsteinen ble lagt ned i 1885, og den er oppført i flott rød murstein; det sies at det er 1,4 millioner steiner til sammen i kirken. I løpet av byggeperioden skjedde det et stort bankkrakk i byen. Kirken ble innviet i 1888, og selv om den var tiltenkt en rik utsmykning, så måtte det gjøres enklere på grunn av økonomiske nedgangstider. Orgel og altertavle var bare noe av det som måtte komme senere, i form av gaver fra innbyggere. Kirken fikk altertavle i 1898 som var malt av August Eiebakke. |