Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m
Legger til bilde og F1-merker.
(lenker) |
m (Legger til bilde og F1-merker.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Treforedling''' er et fellesnavn for prosesser som tar utgangspunkt i tømmer, eller produkter laget av tømmer, og som foredler dette til produkter som for eksempel papp og papir. Treforedling omfatter produksjon av [[papirindustri|papir]], [[cellulose]], trekjemiprodukter, [[mekanisk tremasse|tremasse]] og trefiberplater. Ofte regnes [[sagbruk]] utenom definisjonen av treforedling. | <onlyinclude>[[Bilde:Moss Peterson og Son01.JPG|thumb|M. Peterson & Søn, en cellulosefabrikk i [[Moss]]. Foto [[Bruker: Cnyborg|Chris Nyborg]] 2008.]]'''Treforedling''' er et fellesnavn for prosesser som tar utgangspunkt i tømmer, eller produkter laget av tømmer, og som foredler dette til produkter som for eksempel papp og papir. Treforedling omfatter produksjon av [[papirindustri|papir]], [[cellulose]], trekjemiprodukter, [[mekanisk tremasse|tremasse]] og trefiberplater. Ofte regnes [[sagbruk]] utenom definisjonen av treforedling. | ||
''Treforedlingsindustri'' er en fellesbetegnelse for industri som driver innen treforedling. | ''Treforedlingsindustri'' er en fellesbetegnelse for industri som driver innen treforedling. | ||
Treforedlingsbransjen vokste fram i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, først og fremst som en konsekvens av råstoffmangel i papirindustrien. Tradisjonelt ble papir framstilt av tekstilfibre fra gamle tøyfiller. Dette såkalte «klutepapiret» ble håndverksmessig framstilt og hadde høy kvalitet. Den sterke økningen i etterspørsel av papir gjorde at dette ble mangelvare, og bruk av nye tekstilfibre ville bety en dramatisk kostndsøkning. Det ble derfor eksperimentert med ulike stoffer som kunne tilsettes papirmassen uten at kostnadene steg. | Treforedlingsbransjen vokste fram i løpet av siste halvdel av 1800-tallet, først og fremst som en konsekvens av råstoffmangel i papirindustrien. Tradisjonelt ble papir framstilt av tekstilfibre fra gamle tøyfiller. Dette såkalte «klutepapiret» ble håndverksmessig framstilt og hadde høy kvalitet. Den sterke økningen i etterspørsel av papir gjorde at dette ble mangelvare, og bruk av nye tekstilfibre ville bety en dramatisk kostndsøkning. Det ble derfor eksperimentert med ulike stoffer som kunne tilsettes papirmassen uten at kostnadene steg.</onlyinclude> | ||
I Tyskland utviklet tekstilfabrikanten Friedrich Gottlieb Keller en metode for sliping av [[mekanisk tremasse]], som ble patentert i [[1844]] og tatt i bruk ved Heinrich Voelters fabrikk i Heidesheim i [[1857]]. Fra 1860-tallet og framover ble slik masse i stadig større grad tatt i bruk som råstoff i papirindustrien, i første omgang som et supplement til tekstilfibre. Bentse Brug var i [[1863]] den første bedriften i Norge som tok denne nye teknologien i bruk. | I Tyskland utviklet tekstilfabrikanten Friedrich Gottlieb Keller en metode for sliping av [[mekanisk tremasse]], som ble patentert i [[1844]] og tatt i bruk ved Heinrich Voelters fabrikk i Heidesheim i [[1857]]. Fra 1860-tallet og framover ble slik masse i stadig større grad tatt i bruk som råstoff i papirindustrien, i første omgang som et supplement til tekstilfibre. Bentse Brug var i [[1863]] den første bedriften i Norge som tok denne nye teknologien i bruk. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Kilder== | |||
* [http://www.snl.no/treforedling Store Norske Leksikon: Treforedling] | * [http://www.snl.no/treforedling Store Norske Leksikon: Treforedling] | ||
* Ek, Bent: Treforedlingsindustrien i Drammensvassdraget 1870-1920. Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 1991. | * Ek, Bent: Treforedlingsindustrien i Drammensvassdraget 1870-1920. Hovedoppgave ved Universitetet i Oslo 1991. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
[[Kategori:Treforedlingsindustri]] | [[Kategori:Treforedlingsindustri]] | ||
[[Kategori:Ordforklaringer]] | [[Kategori:Ordforklaringer]] | ||
[[Kategori:F1]] | |||