Skribenter
10 736
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (Lagt inn kategorier mv.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Tveitsund stasjon.jpg|Tveitsund stasjon, omdøpt til Treungen i 1926.|Ukjent/Kent Sørensen}} | {{thumb|Tveitsund stasjon.jpg|Tveitsund stasjon, omdøpt til Treungen i 1926.|Ukjent/Kent Sørensen}} | ||
Endestasjonen for den banen vi kaller [[Treungenbanen]] (eller [[Arendal]]-[[Åmli stasjon|Åmli]]-Treungenbanen), ble åpnet som Tveitsund stasjon [[14. desember]] [[1913]], og nedlagt [[1. oktober]] [[1967]]. Det siste skjedde bare et par år etter at banens største godskunde, | Endestasjonen for den banen vi kaller [[Treungenbanen]] (eller [[Arendal]]-[[Åmli stasjon|Åmli]]-Treungenbanen), ble åpnet som Tveitsund stasjon [[14. desember]] [[1913]], og nedlagt [[1. oktober]] [[1967]]. Det siste skjedde bare et par år etter at banens største godskunde, Søftestad gruver ble nedlagt. Gruvene lå 18 km nord for Treungen. | ||
Stasjonen ble omdøpt til Treungen fra [[1926]]. Bygningene som inngår i stasjonsanlegget, ble som ellers på øvre del av banen tegnet av arkitekt Ivar Næss og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Som endestasjonen ble Treungen utstyrt med et noe større anlegg enn de øvrige stasjonene. I tillegg til selve stasjonsbygningen ble det anlagt godshus, privet, lokstall med svingskive, vanntårn og telegrafistbolig. | Stasjonen ble omdøpt til Treungen fra [[1926]]. Bygningene som inngår i stasjonsanlegget, ble som ellers på øvre del av banen tegnet av arkitekt Ivar Næss og oppført av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Som endestasjonen ble Treungen utstyrt med et noe større anlegg enn de øvrige stasjonene. I tillegg til selve stasjonsbygningen ble det anlagt godshus, privet, lokstall med svingskive, vanntårn og telegrafistbolig. | ||