Treungenbanen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Nelaug-Treungen OpenStreetMap2.png|Nelaug stasjon var krysningspunktet mellom Sørlandsbanen og Treungenbanen.|OpenStreetMap}}</onlyinclude>

<onlyinclude>'''[[Treungenbanen]]''' var betegnelsen på jernbanen fra [[Arendal]] i [[Aust-Agder fylke|Aust-Agder]] til [[Treungen stasjon|Treungen]] i [[Nissedal kommune]] i [[Telemark fylke|Telemark]]. Den nedre delen av banen er fremdeles i drift under navnet [[Arendalsbanen]] fra [[Nelaug stasjon|Nelaug]] på [[Sørlandsbanen]] til Arendal. Sidebanen fra Nelaug til Treungen ble nedlagt i [[1967]]. Fram til [[1913]] ble Treungenbanen omtalt som ''Åmlibanen''.</onlyinclude>

Treungenbanen ble planlagt og bygd som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs [[Nidelva (Aust-Agder)|Nidelva]]. Åmlibanen ble vedtatt bygget i [[1894]], og den første delen fra Arendal til [[Froland]] kunne tas i bruk i [[1908]].  I [[1910]] ble forlengelsen til [[Åmli stasjon|Åmli]] åpnet, og i 1913 sto banen ferdig fram til Tveitsund stasjon, som kort etter ble omdøpt til Treungen. Fra dette tidspunkt ble banen benevnt Tveitsundbanen, også dette ble endret til Treungenbanen kort tid etter. Arkitekt for stasjonene på denne forlengelsen mellom Åmli og Treungen var [[Ivar Næss]] (1878-1936), og er inspirert av [[nybarokk]]

<onlyinclude>Treungenbanen hadde sidelinje fra [[Rise stasjon|Rise]] til [[Grimstad]]. Denne strekningen ble bygd som en privatbane, men ble i [[1912]] overtatt av [[NSB]] og drevet under navnet [[Grimstadbanen]]. En forlengelse fra Treungen til [[Fyresdal]] ble også lenge diskutert, men kom aldri til realisering.  

Både Treungenbanen og Grimstadbanen ble bygd for [[Smalsporet jernbane|smalsporet]] drift, men deler av banelegemet var ferdig profilert for [[Normalsporet jernbane|normalspor]].</onlyinclude>

Flere bygninger ved den opprinnelige [[Treungenbanen]] er i dag fredet etter kulturminneloven.

På [[Rise stasjon]] er stasjonsbygningen og flere andre bygninger fredet.  

[[Sandå stasjon|Sandå stoppested]] ble fredet i [[2002]]. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen, og eksteriør av privetbygningen. Arkitekt Ivar Næss har tegnet bygningen, som ble oppført i 1913 av [[Strømmen Trævarefabrik]]. Bygningene brukes i dag til boligformål.

[[Gaukås stasjon]] ble dessverre totalskadd av brann 1. august [[2008]]. Bygningen var på dette tidspunkt fraflyttet.

|'''FREDET.''' Forbindelse til [[Grimstadbanen]].

|Bøylefoss bru med stasjonsbygning ved nordre ende.

|[[Fil:Bøylefoss bru og st AV.png|100px]]

|[[Fil:Nelaug stasjon.jpg|100px]]

|'''FREDET.''' Sandaa før 1921.  

|[[Fil:Fasade mot linje Sandaa.jpeg|100px]]

||[[Fil:Fasade mot veien Øi st Invert.jpg|100px]]

|[[Fil:Gaukås st 2007 Arendal Modelljernbanekl.jpg|100px]]

I følge [[Store norske leksikon]] stmmer ordet fra norrønt Þriðjungrinn, "tredjedelen"; dette sikter trolig til en gammel bygdeinndeling.

 

Treungenbanen er utstyrt med et ekstra bredt tegnings- og fotomateriale. Dette kan i stor grad tilskrives Kent Jensby Sørensen, som gjennom mange år har samlet og systematisert kulturhistorien i området. De fleste av stasjonsbygningene her ble levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som i alt leverte mer enn hundre stasjonsbygninger. Fabrikken eksisterte fra [[1884]] til [[1929]], men var i [[1919]] utsatt for en brannkatastrofe som la store deler av fabrikken i ruiner. Også tegningsarkivet ble sterkt ødelagt, men med Sørensens velvillige bistand har det nå vært mulig å dokumentere i hvert fall noe av fabrikkens leveranser, helt ned på detaljnivå.