Trondenes kirke: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude>

Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseat]]enes avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes.

Fra [[1939]] og under/etter [[krigen 1940/1945]] ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av [[smed]]ene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i [[1950]], for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn.

Fra [[2006]] har en tverrfaglig forskergruppe knyttet til [[Universitetet i Tromsø]] drevet intensivt forskningsarbeide der man søker å finne viktige linker blant annet mot [[makt]] og kirke i det nordlige [[Russland]]. Prosjektet arbeider under betegnelsen «[[Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600]]» og er en satsing i beste «Nordområde-ånd»<ref>[http://www2.uit.no/www/ansatte/organisasjon/forskning/artikkel?p_document_id=80748&p_dimension_id=30921 «Creating the new north: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600», et tverrfaglig forskingsprogram (UiTø)]</ref>.

*[[Simon Kildal]] (d.y.) (f. 1796, d. 1837), prest i Tr.nes 1824-18227, også prost i Senjen og  stortingsmann.

*Wilhelm Pholmann Leslie Ball (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889.

*Petter Adolf Ingebrigtsen (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897.

*Ekroll, Øystein; Morten Stige og Jiri Havran, : «Middelalder i Stein» bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3  

{{f2}}