1
redigering
m
→Andre artikler
m (Korrigert prestenavn) |
m (→Andre artikler) Tagger: Visuell redigering Utilsiktet nowiki-tagg |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
== Stor og viktig kirke == | == Stor og viktig kirke == | ||
<onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[Kannik|kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[Ortodoks kristendom|ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude> | <onlyinclude>Trondenes prestegjeld var det mest inntektsbringende [[Kannik|kannikgjeld]]et innenfor [[Nidaros erkebispedømme|Nidaros]] [[erkestift]] i [[seinmiddelalderen]]. I tillegg hadde kirken åpenbart en mer samfunnsmessig funksjon der det var viktig å markere seg både mot den [[Ortodoks kristendom|ortodokse kirke]] i øst og [[same]]ne som ble definert som reelle trusler mot den bestående orden – i Nidaros, så vel som i Roma. Satt inn i den sammenheng det var å bygge den statlige makten videre ut mot nord, forstår man også kirkens mer samfunnsmessige funksjon.</onlyinclude> | ||
[[Fil:Annonse fra Trondenes kirketilsyn i Tromsø Amtstidende 05.06. 1899.jpg|miniatyr|Fra Tromsø Amtstidende 5. juni 1899.]] | |||
Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[Domkapitel|domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseatene]]s avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes. | Kannikgjeldene var prestegjeld hvor korsbrødrene ved [[Domkapitel|domkapitlet]] i Nidaros hadde slått inn under seg kallsretten til [[sognekirke]]ne og utnevnt en av sine egne til titulær [[sogneprest]]. Dette var tidens måte å organisere [[menighet]]ene på. Den førte med seg at korsbrødrene fikk alle inntektene fra prestegjeldet, mens sjelesorg, messehold og andre embetsgjerninger ble skjøttet av en vikarprest med fast lønn. Trondenes-gjeldets rikdom hang først og fremst sammen med at det dekket hele [[Sør-Troms]] fra og med [[Kvæfjord]] i sør til og med [[Malangen]] i nord. Allerede så tidlig som [[1350]] hadde kirken skaffet seg store eiendommer i en rekke jordbruksgårder. Da så høykonjunkturen i fiskeeksporten så å si slo inn over «nordlandene» ble det en ytterligere kilde til store rikdommer. [[Hanseatene]]s avtakerapparat for [[tørrfisk]] i [[Bergen]] ledet til en eksplosjon av nye fiskevær i nord – også på yttersida av [[Senja]]. Fram mot seinmiddelalderen kulminerte dette fisket og det ble reist ikke mindre enn seks kirker på ytre Senja pluss en i [[Dyrøy]] som alle ble lagt til de seks kirkene i de indre fjordområdene i [[Vågsfjorden]] som allerede var lagt inn under kirken på Trondenes. | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
== Restaurering og mer forskning == | == Restaurering og mer forskning == | ||
{{thumb|1138. Nordland, Parti af Trondenæs - no-nb digifoto 20160106 00052 bldsa AL1138.jpg|Trondenes kirke i det fjerne; sett fra Gangsåsodden.|Axel Lindahl (1880-1890)}} | |||
{{thumb|Trondenes kirke av Mathias Stoltenberg.jpg|''Trondenes kirke'', maleri av [[Mathias Stoltenberg (1799–1871)|Mathias Stoltenberg]] (1838).|Nasjonalmuseet}} | |||
Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken. | Trondenes kirke ble både i katolsk og [[etterreformatorisk tid]] regnet som den største og vakrest utrustede kirke nord for [[Nidarosdomen]]. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra [[katolsk tid]] er tilbake, er noe av den beste og vakreste [[kirkekunst]]en fortsatt i kirken. | ||
I [[1939]] startet det som skulle bli en større restaurering av kirkebygget. Professor [[Gutorm Gjessing]] fra [[Tromsø museum]] ble tilkalt da man i tok til med å fjerne gulvet ved hovedinngangen. Så kom [[krigen 1940/1945]] og alt arbeid ikke bare stanset; Trondenes kirke ble stengt - og ikke tatt i bruk før etter fredsslutningen i 1945 - men da kun med restaurering for øye, og den ble tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Også kirkeklokkene ble tatt ned og fikk nye klaver og fester utført av [[smed]]ene Ingvart og [[Ottar Arne Iversen]]. Dessuten falt det i Ottars lodd å lage smijernsrekkverk ved inngangen til sakristiet i [[1950]], for slik å sikre prestene mot knall og fall på vinterglatte trappetrinn. | |||
Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret. | Da restaureringen startet, ble verdigjenstander fra kirka plassert i et dertil oppsatt bølgeblikkskur på Johan Mustapartas eiendom på Bergseng - mellom der Bergseng skole ble bygd i 1954 og Einar og Anna Reppens hus. I sistnevntes hus, som ble bygd i 1939, ble det plassert et piano som hørte kirka til. En annen nabo, Magnus Alvestad, var med i kirkestyret og hadde oppsyn med skuret. | ||
| Linje 74: | Linje 76: | ||
Fra [[2006]] har en tverrfaglig forskergruppe knyttet til [[Universitetet i Tromsø]] drevet intensivt forskningsarbeide der man søker å finne viktige linker blant annet mot [[makt]] og kirke i det nordlige [[Russland]]. Prosjektet arbeider under betegnelsen «[[Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600]]» og er en satsing i beste «Nordområde-ånd»<ref>[https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/presentasjonVis?pres=305398&type=GRUPPE «Creating the new north: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600», et tverrfaglig forskingsprogram (UiTø)]</ref>. | Fra [[2006]] har en tverrfaglig forskergruppe knyttet til [[Universitetet i Tromsø]] drevet intensivt forskningsarbeide der man søker å finne viktige linker blant annet mot [[makt]] og kirke i det nordlige [[Russland]]. Prosjektet arbeider under betegnelsen «[[Creating the New North: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600]]» og er en satsing i beste «Nordområde-ånd»<ref>[https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/presentasjonVis?pres=305398&type=GRUPPE «Creating the new north: Manifestations of central power in the North AD 1000-1600», et tverrfaglig forskingsprogram (UiTø)]</ref>. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 105: | Linje 106: | ||
*Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti. | *Imanuel Ottesen (f. 1831, d. ?), prest i Tr.nes 1864-1874. også prost i Trondenes prosti. | ||
*[[Wilhelm Pholmann Leslie Bull]] (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889. | *[[Wilhelm Pholmann Leslie Bull]] (f. 1838, d. 1896), prest i Tr.nes 1889-1889. | ||
*Peder Adolf Ingebrigtsen (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897. | *[[Peder Adolf Ingebrigtsen]] (f. 1854, d. 1897), prest i Tr.nes 1889-1897. | ||
*Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897. | *Ove Christian Gude Due (f. 1856, d. 1932), prest i Tr.nes og Skånland 1897. | ||
*[[Hans Wilhelm Dop Smith]] (f. 1859, d. 1941) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti. | *[[Hans Wilhelm Dop Smith]] (f. 1859, d. 1941) prest i Tr.nes 1907-1929, også prost i Trondenes prosti. | ||
| Linje 135: | Linje 136: | ||
*Eide, Ole Egil: «Trondenes kirke», hefte nr 7 i serien ''Trondarnes Distriktsmuseums Skriftserie'', Harstad 2005 | *Eide, Ole Egil: «Trondenes kirke», hefte nr 7 i serien ''Trondarnes Distriktsmuseums Skriftserie'', Harstad 2005 | ||
*[[Eidnes, Asbjørn]]: ''Trondenes kjerke''. Harstad 1993. | *[[Eidnes, Asbjørn]]: ''Trondenes kjerke''. Harstad 1993. | ||
*Ekroll, Øystein; Morten Stige og Jiri Havran, : «Middelalder i Stein» bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3 | *Ekroll, Øystein; Morten Stige og Jiri Havran, : «Middelalder i Stein» bind 1 i serien ''Kirker i Norge'', Oslo 2000, ISBN 82-91399-09-3 | ||
*[[Hansen, Lars Ivar]]: «Trondenes kannikgjeld» i [[Imsen, Steinar]] (red): ''Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537'', Trondheim 2003 | *[[Hansen, Lars Ivar]]: «Trondenes kannikgjeld» i [[Imsen, Steinar]] (red): ''Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537'', Trondheim 2003 | ||
*Sørgård, Inge: ''Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest'': Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005 | *Sørgård, Inge: ''Trondenes kirke i skjæringspunktet mellom øst og vest'': Var Trondenes kirke befestet i middelalderen?, Masteroppgave i arkeologi, UiTØ, våren 2005 | ||
| Linje 200: | Linje 201: | ||
== Andre artikler == | == Andre artikler == | ||
* Bergesen, Rognald Heiseldal: [https://doi.org/10.7557/13.3689 "Billedprogrammet på Trondenes: Den hellige Anna – sjømennenes og rikdommens beskytter"], i ''Nordlit'' 36/2015 pp. 229–248 | |||
* Bergesen, Rognald Heiseldal 2013. «[http://ojs.novus.no/index.php/CM/article/view/19 Middelalderens Bibliotek På Trondenes]». ''Collegium Medievale'' 26 (november). Oslo, Norge. <nowiki>http://ojs.novus.no/index.php/CM/article/view/19</nowiki>. | |||
* Ekroll, Øystein: «Norwegian castles north of the Arctic Circle», i ''Castella Maris Baltici'', 6. Vilnius 2004. | * Ekroll, Øystein: «Norwegian castles north of the Arctic Circle», i ''Castella Maris Baltici'', 6. Vilnius 2004. | ||
* Kristiansen, Gunnar E.: «Om Svein Eriksson, alterskap og skipsverftsmuseum» i Harstad Tidende april 2007 | * Kristiansen, Gunnar E.: «Om Svein Eriksson, alterskap og skipsverftsmuseum» i Harstad Tidende april 2007 | ||
| Linje 216: | Linje 219: | ||
{{Artikkelkoord|68.82193|N|16.56299|Ø}} | {{Artikkelkoord|68.82193|N|16.56299|Ø}} | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Steinkirker]] | [[Kategori:Steinkirker]] | ||
[[Kategori:Middelalderkirker]] | [[Kategori:Middelalderkirker]] | ||