Trondheimsveien (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(21 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Trondheimsveien Oslo nedre del ved nr 17 2012.jpg|Fra nedre del av Trondheimsveien.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
{{thumb|Trondheimsveien Oslo nedre del ved nr 17 2012.jpg|Fra nedre del av Trondheimsveien.|Stig Rune Pedersen (2012)}}
{{thumb|Trondheimsveien Rodtvet by night.jpg|Trondheimsveien ved Rødtvet.|Ida Tolgensbakk (2010)}}
{{thumb|Trondheimsveien Rodtvet by night.jpg|Trondheimsveien ved Rødtvet.|Ida Tolgensbakk (2010)}}
{{thumb høyre| Trondheimsveien Oslo nær Nittedal 2013.jpg |Motiv fra øvre del av Trondheimsveien i Oslo, nær grensen til [[Nittedal kommune]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Trondheimsveien Oslo nær Nittedal 2013.jpg |Motiv fra øvre del av Trondheimsveien i Oslo, nær grensen til [[Nittedal kommune]]. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Trondheimsveien i Oslo ved Bjerke flyfoto 1950.jpg|Trondheimsveien under utbygginga av Traverveien og Refstad alle.|Ukjent / Groruddalen historielag|1950}}
{{thumb|Trondheimsveien i Oslo ved Bjerke flyfoto 1950.jpg|Trondheimsveien under utbygginga av Traverveien og Refstad alle.|Ukjent / Groruddalen historielag|1950}}
{{thumb|Trondheimsveien 59 Oslo - no-nb digifoto 20160126 00032 NB NS 000664.jpg|M. Rummelhoff Hansens entreprenørforretning i nr. 59.|[[Narve Skarpmoen]]}}
'''[[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]''' er en av de lengste veiene i [[Oslo]]. Den strekker seg fra [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] på [[Grünerløkka]] til bygrensa ved [[Gjelleråsen]]. Veien går gjennom en rekke bydeler: [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]], [[Bydel Sagene|Sagene]], [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]], [[Bydel Bjerke|Bjerke]], [[Bydel Grorud|Grorud]] og [[Bydel Stovner|Stovner]]. Den er en gammel hovedåre inn til byen fra [[Nittedal]], [[Hadeland]] og [[Skedsmo]]. Den nyeste delen er stykket fra Nybrua til [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]], som ble anlagt i [[1857]], tredve år etter at brua ble tatt i bruk. Denne delen fikk navnet Trondheimsveien, etter byen [[Trondheim]], allerede da, mens resten fikk navnet etter byutvidelsen i [[1879]].


'''[[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]''' er en av de lengste veiene i [[Oslo]]. Den strekker seg fra [[Nybrua (Oslo)|Nybrua]] på [[Grünerløkka]] til bygrensa ved [[Gjelleråsen]]. Veien går gjennom en rekke bydeler: [[Bydel Grünerløkka|Grünerløkka]], [[Bydel Sagene|Sagene]], [[Bydel Nordre Aker|Nordre Aker]], [[Bydel Bjerke|Bjerke]], [[Bydel Grorud|Grorud]] og [[Bydel Stovner|Stovner]]. Den er en gammel hovedåre inn til byen fra [[Nittedal]], [[Hadeland]] og [[Skedsmo]]. Den nyeste delen er stykket fra Nybrua til [[Lakkegata (Oslo)|Lakkegata]], som ble anlagt i [[1857]], tredve år etter at brua ble tatt i bruk. Denne delen fikk navnet Trondheimsveien, etter byen [[Trondheim]], allerede da, mens resten fikk navnet etter byutvidelsen i [[1879]].
I årene 1932 til 1936 ble Trondheimsveiens trasé gjennom Aker og inn i Nittedal utbedret som ledd i nødsarbeid, forskuttert av Oslo kommune men med løfte om statlig støtte. Vegen ble delvis avløst som hovedferdselsåre nordøstover i 1960-åra da en ny firefelts motorvei ble bygd gjennom [[Djupdalen (Haneborgåsen/Gjelleråsmarka)|Djupdalen]] til Hvam i Lillestrøm kommune.


Traséen har blitt endra flere ganger ettersom området langs veien har blitt bygd ut. Den er nå en viktig vei for ferdselen til og fra drabantbyene i [[Groruddalen]], og er firefelts-vei fra [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] til Grorud. Det går trikk fra Nybrua til Sinsen, og det er flere busslinjer som bruker veien. Etter bygrensa fortsetter veien under samme navn gjennom flere kommuner.
Traséen har blitt endra flere ganger ettersom området langs veien har blitt bygd ut. Den er nå en viktig vei for ferdselen til og fra drabantbyene i [[Groruddalen]], og er firefelts-vei fra [[Sinsen (strøk)|Sinsen]] til Grorud. Det går trikk fra Nybrua til Sinsen, og det er flere busslinjer som bruker veien. Etter bygrensa fortsetter veien under samme navn gjennom flere kommuner.
Linje 82: Linje 84:
|-
|-
|16
|16
|[[1870]][[1900]]
|[[1894]]
|
|Bygård
|
|Hjørnegård i fire etasjer mot [[Kirkegårdsgata (Oslo)|Kirkegårdsgata]], ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]].
|
|
|-
|-
Linje 94: Linje 96:
|-
|-
|18
|18
|[[1870]]–[[1900]]
|[[1894]]
|Bygård
|Bygård
|
|Leiegård i fire etasjer, ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]].
|
|[[Fil:Trondheimsveien 18.jpg|100px]]
|-
|-
|19A/19B
|19A/19B
Linje 106: Linje 108:
|-
|-
|20
|20
|[[1870]]–[[1900]]
|[[1894]]
|Bygård
|Bygård
|
|Leiegård i fire etasjer, ark: [[Johan Storm Munch (1862–1947)|Johan Storm Munch]].
|
|
|-
|-
|23b
|23b
|
|
|[[Universitetets botaniske hage]]
|[[Botanisk hage (Oslo)|Universitetets botaniske hage]]
|Botanisk hage og [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]] på [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyen hovedgård]]s grunn.
|Botanisk hage og [[Botanisk museum (Oslo)|Botanisk museum]] på [[Tøyen (gård i Oslo)|Tøyen hovedgård]]s grunn.
|
|
Linje 155: Linje 157:
|46
|46
|
|
|
|[[Byløkke]]
|Tidligere [[Sofienberg løkke]].
|Tidligere [[Sofienberg (løkke)|Sofienberg løkke]], revet i 1910 for å gjøre plass til skolebygning for Sofienberg skole.
|
|[[Fil:Sofienberg løkke2.jpg|100px]]
|-
|-
|48
|48
Linje 163: Linje 165:
|Skolebygning
|Skolebygning
|[[Fagskolen i Oslo]] og [[Sofienberg videregående skole]]. Eldste bygning oppført 1884, ark. [[N. Thomassen]]. To senere bygninger fra 1912, ark. [[Bredo H. Berntsen]].
|[[Fagskolen i Oslo]] og [[Sofienberg videregående skole]]. Eldste bygning oppført 1884, ark. [[N. Thomassen]]. To senere bygninger fra 1912, ark. [[Bredo H. Berntsen]].
|
|[[Fil:Sofienberg skole 1913.jpg|100px]]
|-
|-
|63–83
|63–83
|[[1939]]–[[1940]]
|[[1939]]–[[1940]]
|[[Tøyenhus borettslag]]
|[[Tøyenhus borettslag]]
|Leiegårdskompleks oppført av [[OBOS]], har også adresser til [[Sars' gate]]. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. 335 leiligheter.<br/>Nr. 63: Fra [[1939]] [[Oslo Samvirkelag]]s avd. 48, i [[1961]] ombygd til selvbetjeningsbutikk ([[Snarkjøp]]). Senere antikvariatet [[Lucky Eddie]].  
|Leiegårdskompleks oppført av [[OBOS]], har også adresser til [[Sars' gate]]. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. 335 leiligheter.<br/>Nr. 63: Fra [[1939]] [[Oslo Samvirkelag]]s avd. 48, i [[1961]] ombygd til selvbetjeningsbutikk ([[Snarkjøp]]). Senere antikvariatet [[Lucky Eddie]].
|
|
|-
|-
Linje 175: Linje 177:
|[[Engelsborg borettslag]]
|[[Engelsborg borettslag]]
|Leiegårdskompleks oppført av [[OBOS]], har også adresser til [[Sars' gate]]. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. 305 leiligheter. Komplekset er kjent som kulisse for NRKs komiserie ''Borettslaget'', der det ble kalt Tertitten borettslag.<br/>Nr. 109: [[Oslo Samvirkelag]]s [[Kafé Engelsborg]] fra [[1949]].
|Leiegårdskompleks oppført av [[OBOS]], har også adresser til [[Sars' gate]]. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]]. 305 leiligheter. Komplekset er kjent som kulisse for NRKs komiserie ''Borettslaget'', der det ble kalt Tertitten borettslag.<br/>Nr. 109: [[Oslo Samvirkelag]]s [[Kafé Engelsborg]] fra [[1949]].
|
|[[Fil:Engelsborg borettslag.jpg|100px]]
|-
|-
|100
|100
|[[1938]]
|[[1938]]
|[[Drosjesentralen (Oslo)|Drosjesentralen]]
|[[Drosjesentralen (Oslo)|Drosjesentralen]]
|Lokaler for blant annet [[Oslo Taxi]]. Tidl. sto hovedhuset på [[Dælenenga]] på eiendommen. [[Radionette]] holdt til her en periode fra slutten av [[1950-åra]]. Bensinstasjon i bygningen. Ark. [[F.S. Platou]].
|Lokaler for blant annet [[Oslo Taxi]]. Tidl. sto hovedhuset på [[Dælenenga (gård)|Dælenenga]] på eiendommen. [[Radionette]] holdt til her en periode fra slutten av [[1950-åra]]. Bensinstasjon i bygningen. Ark. [[F.S. Platou]].
|
|
|-
|-
Linje 208: Linje 210:
|-
|-
|132
|132
|
|[[1897]]/[[1927]]
|[[Sophies Minde]]
|[[Sophies Minde]]<br>[[Sorgenfri (Trondheimsveien i Oslo)|Villa Sorgenfri]]
|Ark. [[Magnus Poulsson|M. Poulsson]]. Sophies Minde og [[Kronprinsesse Märthas institutt]]. Del av [[Oslo Universitetssykehus]]. Eiendommen rommer også hovdbygningen [[Sorgenfri (Trondheimsveien)|Sorgenfri]] fra [[1860]] med vaktstue fra 1860–[[1900]]. Gravhaug fra 400–600 e.Kr. på eiendommen.
|Tidligere [[Nationalbryggeriet]], grunnlagt 1897. Ombygd 1927, ark. [[Magnus Poulsson|M. Poulsson]]. Sophies Minde og [[Kronprinsesse Märthas institutt]]. Del av [[Oslo Universitetssykehus]]. Eiendommen rommer også hovdbygningen [[Sorgenfri (Trondheimsveien)|Sorgenfri]] fra [[1860]] med vaktstue fra 1860–[[1900]]. Gravhaug fra 400–600 e.Kr. på eiendommen.
|[[Fil:Vandførehjemmet Tr hjemsv - no-nb digifoto 20160208 00113 NB NS 000871.jpg|100px]]<br />[[Fil:Trondheimsveien 132 Oslo tidligere Sophies Minde.jpg|100px]]
|[[Fil:Vandførehjemmet Tr hjemsv - no-nb digifoto 20160208 00113 NB NS 000871.jpg|100px]]<br />[[Fil:Trondheimsveien 132 Oslo tidligere Sophies Minde.jpg|100px]]
|-
|-
Linje 217: Linje 219:
|Fabrikkbygg
|Fabrikkbygg
|Ark. Bjerke & Eliassen. Oppført for [[David-Andersen]]s gullsmedverksted. Kontrobygning fra 1969.
|Ark. Bjerke & Eliassen. Oppført for [[David-Andersen]]s gullsmedverksted. Kontrobygning fra 1969.
|
|-
|137
|[[1934]]
|Industribygg
|Ark. [[Henrik Nissen (1888–1953)|Henrik Nissen]] (1888–1953) og Gunnar Brynning
|
|
|-
|-
Linje 222: Linje 230:
|[[1938]]
|[[1938]]
|[[Rosenhoff Fabrikker]]
|[[Rosenhoff Fabrikker]]
|Industri-/forretningsbygg, ark. [[Kristofer Lange]]. Inngang også fra [[Kongehellegata (Oslo)|Konghellegata]] og [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]]. En rekke bedrifter har holdt til her, bl.a. [[A/S Cliché]], [[Sinsenrestauranten]] og [[Sinsen Apotek]]. I [[2008]]/[[2009]] ombygd til boliger.
|Industri-/forretningsbygg, ark. [[Kristofer Lange]]. Inngang også fra [[Konghellegata (Oslo)|Konghellegata]] og [[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]]. En rekke bedrifter har holdt til her, bl.a. [[A/S Cliché]], [[Sinsenrestauranten]] og [[Sinsen Apotek]]. I [[2008]]/[[2009]] ombygd til boliger.
|
|
|-
|-
Linje 228: Linje 236:
|[[1934]]–[[1939]]
|[[1934]]–[[1939]]
|[[Sinsenbyen]]
|[[Sinsenbyen]]
|Boligblokker. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|
|
|-
|-
Linje 240: Linje 248:
|[[1934]]–[[1939]]
|[[1934]]–[[1939]]
|[[Sinsenbyen]]
|[[Sinsenbyen]]
|Boligblokker. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|
|-
|156
|[[1910]]
|Fabrikkbygning
|Oppført fra Christiania Jernsaug & Jernvare, arkitekt [[Hans Backer Fürst]].
|
|
|-
|-
Linje 252: Linje 266:
|[[1934]]–[[1939]]
|[[1934]]–[[1939]]
|Høyblokk
|Høyblokk
|Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]]. Del av [[Sinsenbyen]]. Leiligheter i de seks øvre av åtte etasjer. Tidl. [[Sinsen kino]] og [[Sinsen Restaurant]] i andre etasje. Dagligvareforretning i det tidligere kinolokalet.
|Oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]]. Del av [[Sinsenbyen]]. Leiligheter i de seks øvre av åtte etasjer. Tidl. [[Sinsen kino]] (1936-1964) og [[Sinsen Restaurant]] i andre etasje. Dagligvareforretning i det tidligere kinolokalet.
|
|
|-
|-
Linje 258: Linje 272:
|[[1934]]–[[1939]]
|[[1934]]–[[1939]]
|[[Sinsenbyen]]
|[[Sinsenbyen]]
|Boligblokker. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|
|
|-
|-
Linje 270: Linje 284:
|[[1934]]–[[1939]]
|[[1934]]–[[1939]]
|[[Sinsenbyen]]
|[[Sinsenbyen]]
|Boligblokker. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|
|
|-
|-
Linje 276: Linje 290:
|[[1934]]–[[1939]]
|[[1934]]–[[1939]]
|[[Sinsenbyen]]
|[[Sinsenbyen]]
|Boligblokker. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].
|
|
|-
|-
Linje 282: Linje 296:
|[[1934]]–[[1939]]
|[[1934]]–[[1939]]
|[[Sinsenbyen]]
|[[Sinsenbyen]]
|Boligblokker. Ark.  [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].<br/>Nr. 187: [[Restaurant Rendezvous]], kalt «Renna».
|Boligblokker, oppført av [[Brødrene Johnsen]], arkitekter [[Thoralf Christian Hauff|Th. Chr. Hauff]] og [[Kristofer Lange|K. Lange]].<br/>Nr. 187: [[Restaurant Rendezvous]], kalt «Renna».
|
|
|-
|-
Linje 367: Linje 381:
|
|
|Tidl. [[Flaen (gård i Oslo)|Flaen]] gård.
|Tidl. [[Flaen (gård i Oslo)|Flaen]] gård.
|
|[[Fil:Flaen Oslo.jpg|100px]]
|-
|-
|440/442
|440/442
Linje 404: Linje 418:
|Bolig i [[sveitserstil]], oppr. drevet som jordbrukseiendom.
|Bolig i [[sveitserstil]], oppr. drevet som jordbrukseiendom.
|
|
|-
|521
|
|[[Romsås (gård i Oslo)|Romsås]]
|Etter at våningshuset brant ble resten av gårdsanlegget revet i siste halvdel av 1900-tallet.
|[[Fil:Romsås 1962 A-20027 Uc 0001 581.jpg|100px]]
|-
|-
|529
|529
Skribenter
87 027

redigeringer