Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
Lagt inn stasjonene
(Se også) |
(Lagt inn stasjonene) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der [[Elgeseter bru]] ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]]. | Størenbanen krysset Nidelva over to trebruer, en ved Sluppen og en der [[Elgeseter bru]] ligger i dag. Den første brua het Kongseter jernbanebru, den var i bruk som veibru – med trikkeskinner – helt fram til nåværende Elgeseter bru ble åpnet i [[1951]]. | ||
Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til | Trondheims første stasjon lå på Kalvskinnet, der stasjonsbygningen ennå står. I [[1883]] ble Meråkerbanen åpnet, og i [[1884]] sto den nye fellesstasjon for Størenbanen, [[Rørosbanen]] og Meråkerbanen ferdigbygd på den nyoppmudrede Brattøra. Anlegget inkluderte en omlegging av Størenbanen fra Selsbakk til Trondheim, med en kort tunnel ved Hoem, tunnel under Ilevollen og bru over kanalen, der den særpregede Skansen klaffebru senere ble oppført ved ombyggingen til normalsporet jernbane. | ||
I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]]. | I [[1908]] vedtok Stortinget å bygge [[Dovrebanen]] som [[normalsporet jernbane]]. Dette medførte at Størenbanen måtte ombygges til normalspor for å unngå [[sporbrudd]] på Støren. Dette arbeidet ble gjennomført i årene 1911-1921. I en overgangsperiode fra 1919-1921 var det 3-skinnedrift mellom Trondheim og Støren, slik at både Rørosbanens tog og normalporet materiell kunne trafikkere strekningen. Dessverre for Rørosbanen opphørte 3-skinnedriften like etter at Dovrebanen sto ferdig i [[1921]]. Støren ble da endestasjon for Rørosbanens materiell og omlastingsstasjon for gods helt til Rørosbanen var ferdig ombygd til normalspor i [[1941]]. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]]. | Støren stasjon og banens mellomstasjoner er oppført etter tegninger av [[Georg Andreas Bull]], som var NSBs faste arkitekt på den tiden. Bull har også tegnet stasjonsbygningene ved Oslos stasjoner [[Østbanestasjonen]] og [[Vestbanestasjonen]]. | ||
Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[ | Mellomstasjonenes bygninger var opprinnelig i en etasje pluss kvist med alkover. Bygningenes hovedform er rektangulær, og bredere i forhold til lengden enn den lokale byggeskikken med [[trønderlån]]. De var typiske representanter for [[sveitserstil]]en, som var tidens moteriktige arkitektur. Stilarten kjennetegnes ved store takutstikk, høye vinduer med overlys, liggende høvlet og profilert panel og ornamentikk i vindskier og utbygg. Rundt noen av stasjonene ble det anlagt store parkanlegg. | ||
== Stasjoner og stoppesteder == | |||
* [[Støren stasjon]] | |||
* [[Hovin stasjon]] | |||
* [[Lundamo stasjon]] | |||
* [[Kvål stasjon]] | |||
* [[Melhus stasjon]] | |||
* [[Heimdal stasjon]] | |||
* [[Selsbakk stasjon]] | |||
* [[Stavne stoppested]] | |||
* [[Skansen stoppested]] | |||
* [[Trondheim stasjon]] | |||
== Se også == | == Se også == | ||
| Linje 48: | Linje 61: | ||
*Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995. | *Lunde og Nilssen: Størenbanen, NSB baneregion Nord, Trondheim 1995. | ||
*Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990. | *Riise, Jarle: Støren 1864-1930. Jernbanebygging og tettstedvekst. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Trondheim 1990. | ||
*Østvedt, Einar | *Verneplan for jernbanens kulturminner. Størenbanen, Støren - Trondheim. Jernbaneverket, Region Nord, 2001. | ||
*Østvedt, Einar. ''De norske jernbaners historie''. Utg. [Cappelen]. B1. 1954. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009031904008}}. | |||
{{Samkult}} | {{Samkult}} | ||