Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
({{bm}}) |
|||
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 10: | Linje 10: | ||
== Arrestert av okkupasjonsmakten == | == Arrestert av okkupasjonsmakten == | ||
Etter artium [[1939]] ble han immatrikulert som student ved [[Universitetet i Oslo]] og tok tysk bifag i [[1941]] på halvparten av normal tid. Deretter ble det historie bifag med eksamen [[1942]]. Dette året deltok han også i illegalt avisarbeid ved universitetet, noe som førte til arrestasjon med opphold på [[Berg fangeleir]] ved [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] og senere i Tyskland. Der | Etter artium [[1939]] ble han immatrikulert som student ved [[Universitetet i Oslo]] og tok tysk bifag i [[1941]] på halvparten av normal tid. Deretter ble det historie bifag med eksamen [[1942]]. Dette året deltok han også i illegalt avisarbeid ved universitetet, noe som førte til arrestasjon med opphold på [[Berg fangeleir]] ved [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] og senere i Tyskland. Der pådro han seg armbrudd og fikk reise hjem i [[1944]]. | ||
I [[1945]] tok han opp hovedfagstudiet i norsk igjen, men alt arkivmateriale fra [[1943]] var forsvunnet. Han måtte derfor starte fra bunnen av med hovedfaget. | I [[1945]] tok han opp hovedfagstudiet i norsk igjen, men alt arkivmateriale fra [[1943]] var forsvunnet. Han måtte derfor starte fra bunnen av med hovedfaget. | ||
== Lektor og bygdebokforfatter i Harstad == | == Lektor og bygdebokforfatter i Harstad == | ||
I [[1947]] | I [[1947]] oppnådde han graden cand. philol. med bifagene tysk og historie og norsk hovedfag. Deretter ble det vikariat ved [[Stabekk skole]]. | ||
Han ville egentlig ha jobb i Oslo, men det var mange om beinet og ble anbefalt å søke seg nordover | Han ville egentlig ha jobb i Oslo, men det var mange om beinet og ble anbefalt å søke seg nordover. Han fikk jobb i [[Harstad Kommunale Høiere Almenskole]] i konkurranse med 53 søkere. I starten bodde han i en liten hybelleilighet. Han hadde ikke penger til innbo og søkte derfor lån i [[Trondenes Sparebank]]. I banken kom han i kontakt med banksjef [[Torleif Kulseng]], som var formann i Trondenes bygdeboknemnd og skolestyrer [[Hans Eidnes]], som var nestleder i nemnda. Av dem fikk han forespørsel om å skrive bygdehistorie for den gamle storkommunen [[Trondenes kommune|Trondenes]], som den gang omfattet det som senere skulle bli [[Harstad kommune|Harstad]], [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og [[Skånland kommune|Skånland]] kommuner. Arbeidet skulle bestå i en oversiktshistorie og en gårdshistorie. Dr. [[Axel Coldevin]] ble Lysakers konsulent for arbeidet. | ||
Året [[1950]] satt han på [[Riksarkivet]] i Oslo og jobbet med verket og reiste deretter til Harstad med stoff til tre bind gårdshistorie i tillegg til oversiktsbindet. I [[1958]] var verket ferdig. | Året [[1950]] satt han på [[Riksarkivet]] i Oslo og jobbet med verket og reiste deretter til Harstad med stoff til tre bind gårdshistorie i tillegg til oversiktsbindet. I [[1958]] var verket ferdig. | ||
Linje 25: | Linje 25: | ||
Ekteparet Lysaker ville gjerne fortsette å bo i Harstad, men flyttet til Trondheim for å ta seg av Arne og Karen Fjellbu, som var blitt skrøpelige. Det førte til at Lysaker søkte lektorstilling på [[Gerhard Schønings skole]] fra og med [[1957]]. | Ekteparet Lysaker ville gjerne fortsette å bo i Harstad, men flyttet til Trondheim for å ta seg av Arne og Karen Fjellbu, som var blitt skrøpelige. Det førte til at Lysaker søkte lektorstilling på [[Gerhard Schønings skole]] fra og med [[1957]]. | ||
Deretter kom hans produksjon av historiske arbeider på rekke og rad og danner en imponerende | Deretter kom hans produksjon av historiske arbeider på rekke og rad og danner en imponerende bibliografi. | ||
== Selvlært historiker == | == Selvlært historiker == | ||
Lysakers vei mot toppkompetanse i historie var ikke strukturert gjennom historiske hovedfagsstudium med etterfølgende veiledet doktorgrad. Han måtte lære seg faget gjennom hardt arbeid som «læregutt» i historieforskning | Lysakers vei mot toppkompetanse i historie var ikke strukturert gjennom historiske hovedfagsstudium med etterfølgende veiledet doktorgrad. Han måtte lære seg faget gjennom hardt arbeid som «læregutt» i historieforskning i en periode på hele åtte år. Dette gjorde han så grundig at hans arbeider skulle danne mønster for andre historikere. Dette ga medlemskap i [[Det kongelige norske Videnskabs Selskap]] i Trondheim i [[1957]]. Han har også undervist på Historisk institutt i norsk historie. | ||
Fra 1984 var han pensjonist og aktiv historiker. | Fra 1984 var han pensjonist og aktiv historiker. | ||
I mars [[1997]] kom historikere fra hel landet sammen i Trondheim for å drøfte det nye seksbindverket «Trondheims historie 997-1997, som var Lysakers verk. | I mars [[1997]] kom historikere fra hel landet sammen i Trondheim for å drøfte det nye seksbindverket «Trondheims historie 997-1997, som var Lysakers verk. | ||
== Bibliografi == | == Bibliografi == | ||
Linje 40: | Linje 39: | ||
*''Trondenes Bygdebok – Trondenes sogns historie''. (1958) | *''Trondenes Bygdebok – Trondenes sogns historie''. (1958) | ||
*''Trondenes bygdebok – (oversiktsbind)''”. | *''Trondenes bygdebok – (oversiktsbind)''”. | ||
*«Erkebiskop Olav Engelbrektsons bakgrunn.» K. Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1961. | |||
*«Domprost Johan B. Rians viktigste publikasjoner.» Trondhjemske samlinger bind 10, hefte 1. 1976. | |||
*«Domkirkens siste brann. Et 250-årsminne». Nidaros Bispedømme årbok 1969. 10 s. | |||
*«En gåtefull periode i nordnorsk historie», Svorkmo 1971. (Særtrykk av Håløygminne 1971, hefte 3). | |||
*''Domkirken i Trondheim. III, Fra katedral til sognekirke 1537-1869''. Oslo: Land og kirke, 1973 | |||
*''Fra katedral til sognekirke 1537-1869''. Oslo: Land og kirke, 1973 | |||
*«Olavstradisjonen – en åndsmakt i nordisk middelalder.» Trondhjemske Samlinger, bind II, hefte II, 1981 | |||
*''Knut Eik-Nes, en av de siste grundtvigianere i Den norske kirke.'' - Ungdomspresten som ble sokneprest i Sparbu og Ongdal i 35 år, 1985 | |||
*''Biskop Peter Olivarius Bugge og kronprins Christian Fredrik.'' K. norske vidensk. selskab, 1985. | |||
*«Var Trondenes kirke en kollegialkirke i senmiddelalderen?» Håløygminne 1987, 4. Hefte. | |||
*''Nidaros erkepispestol og bispesete 1153-1953'' - 6 bind. (1955-1987). | *''Nidaros erkepispestol og bispesete 1153-1953'' - 6 bind. (1955-1987). | ||
*''Reformasjon og enevelde 1537-1804''. (1987) (Nidaros bispedømme) Del 1, bind 2: | *''Reformasjon og enevelde 1537-1804''. (1987) (Nidaros bispedømme) Del 1, bind 2: | ||
*''Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953''. (1987) (Vår Frue kirke Trondheim) Del 1, bind 3: | *''Fra embetskirke til folkekirke 1804-1953''. (1987) (Vår Frue kirke Trondheim) Del 1, bind 3: | ||
*«Vår Frue kirke etter bybrannen i 1651» i Trondhjemske Samlinger''. | *«Vår Frue kirke etter bybrannen i 1651» i Trondhjemske Samlinger''. | ||
* | *''Kroninger etter 1814. Kroninger og regalier'', Trondheim 1988. | ||
*'' | *«Sneedorfs reiser i Trøndelag 1790.» Trondhjemske Samlinger 1988. | ||
*«Erkebispegården som residens for lensherrene og de første stiftamtmenn.» Tromdhjemske Samlinger 1989. | |||
*''Bakke kirke 1715-1990'', Trondheim 1990 | |||
*«Grundtvigianismen i Trøndelag», Foredrag 1990 på Vonheim Folkehøgskole. Folkehøgskolen 1990. | |||
*«Bakke kirke – kjente salmers føderom.» Grundtvigselskabet Norsk avdelings medemsblad nr. 11 1990. | |||
*''Et kirkehistorisk nærbilde fra den store mannedauden''. 1991. | |||
*''Erkebiskop Eilifs tredje statutt.'' [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1991 | *''Erkebiskop Eilifs tredje statutt.'' [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1991 | ||
*''Den gåtefulle kongestol på Domkirkegården''. Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1992 | |||
*«Erkebiskop Eilifs råd og instruks fra 1320-årene». Nidaros domkirkes småskrifter nr 1 1992. | |||
*«Den norske kirkeprovins i Svartedaudens kjølvann.» K. Norske Vidensk. Selsk. Skrifter 1992 | |||
*«Axel Johannes Coldevin.» K norske vidensk. Selskab. 1994 | |||
*''Kongsgård og kruttmagasin.'' Trondheim 1995 | |||
*''Høyalteret i Nidarosdomen''. [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl., 1996 | *''Høyalteret i Nidarosdomen''. [Trondheim]: Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forl., 1996 | ||
*''Erkebispegården som setegård for danske lensherrer''. [Trondheim] : Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag. 1997 | *''Erkebispegården som setegård for danske lensherrer''. [Trondheim] : Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag. 1997 | ||
* | *«Biskop Peder Krog. Forsøk på et portrett.» Årbok for Nidaros bispedømme 1997. | ||
*'' | *''Kirken og byen - Hedersskrift til Trygve Lysaker''. Trondheim: [Trondhjems historiske forening], 1998 | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Linje 63: | Linje 82: | ||
[[Kategori:Trondheim kommune]] | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Trøgstad | [[Kategori:Indre Østfold kommune]] | ||
[[Kategori:Trøgstad]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1917]] | [[Kategori:Fødsler i 1917]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 2004]] | [[Kategori:Dødsfall i 2004]] | ||
Linje 69: | Linje 89: | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
[[Kategori:Lektorer]] | [[Kategori:Lektorer]] | ||
{{bm}} |