Trygve Lysaker: Forskjell mellom sideversjoner

Trygve Lysaker (vis kilde)

Sideversjonen fra 13. jan. 2014 kl. 09:33

4 434 byte lagt til , 13. jan. 2014

Stor forandring, nytt stoff

Gunnar Reppen

Skribenter

15 705

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{thumb høyre|bildenavn.jpg|Bilde mangler foreløpig.}}
+{{thumb høyre|Trygve Lysaker.jpg|Bilde mangler foreløpig.}}
-'''Trygve Johan Kongerud Lysaker''', født 08. mars [[1917]], død 26. juli [[2004]], var lektor og lokalhistoriker. Han kom fra [[Trondheim]] til [[Harstad Kommunale Høiere Almenskole]] som lektor i [[1947]]. I 1950 fikk han tjenestefri for å skrive [[Trondenes Bygdebok]]. Det ble et et grundig, ruvende verk i fire bind, utgitt i løpet av [[50-åra]] og som dannet skole for senere lokalhistorisk forskning i Norge.
+'''Trygve Johan Kongerud Lysaker''', født 08. mars [[1917]] i [[Trøgstad kommune]] i Østfold, død 26. juli [[2004]] i [[Trondheim]], var lektor og en av landets fremste historikere innen sitt felt. Han var gift med Tommelise Lysaker (datter av [[Arne Fjellbu|Arne]] (biskop i Nidaros) og Karen Fjellbu). De fikk to barn.
+Lysaker vil være mest kjent for sin store produksjon av historiske verker, særlig relatert til [[Harstad kommune|Harstad]] og Trondheim.
+== Oppvekst og utdannelse ==
+Lysaker vokste opp på en gård i Trøgstad sammen med moren og var yngst av fire søsken. Da han var to år fikk han skadet et øye, og da han var fem, døde faren. Mor Anna var nært knyttet til [[Kinamisjonen]] og ville at Trygve skulle bli misjonær, og han fikk ikke gå på skole utover folkeskolen i frykt for at han skulle miste sin barnetro. I stedet gikk han som dreng på gården til han var 17 år.
+I [[1935]] døde mora og Trygve fikk et år på [[Kinamisjonens folkehøgskole]] på Fjellhaug. Etter det fikk han begynne i andre klasse på middelskolen på [[Mysen kommune|Mysen]]. I [[1937]] begynte han på [[St. Hanshaugen skole]] i Oslo, som var en videreføring av [[Heltbergs studentfabrikk]] fra [[1800-tallet]]. Han ville egentlig bli ingeniør da han hadde lett for realfag og matematikk. I stedet skulle det bli hovedfag i norsk. For å bli lektor måtte han i tillegg til graden cand. philol. også ta pedagogisk seminar som på den tiden var et halvårlig kurs med både praksis og teori.
+== Arrestert av okkupasjonsmakten ==
+Etter artium [[1939]] ble han immatrikulert som student ved [[Universitetet i Oslo]] og tok tysk bifag i [[1941]] på halvparten av normal tid. Deretter ble det historie bifag med eksamen [[1942]]. Dette året deltok han også i illegalt avisarbeid ved universitetet. Dette førte til arrestasjon med opphold på [[Berg fangeleir]] ved [[Tønsberg kommune|Tønsberg]] og senere i Tyskland. Der brekte han en arm og fikk reise hjem i [[1944]].
+I [[1945]] tok han opp hovedfagstudiet i norsk igjen, men alt arkivmateriale fra [[1943]] var forsvunnet. Han måtte derfor starte fra bunnen av med hovedfaget.
+== Lektor og bygdebokforfatter i Harstad ==
+I [[1947]] ble han tildelt graden cand. philol. med bifagene tysk og historie og norsk hovedfag. Deretter ble det vikariat ved [[Stabekk skole]].
+Han ville egentlig ha jobb i Oslo, men det var mange om beinet og ble anbefalt å søke seg nordover, og fikk jobb i [[Harstad Kommunale Høiere Almenskole]] i konkurranse med 53 søkere. I starten bodde han i en liten hybelleilighet. Han hadde ikke penger til innbo og søkte derfor lån i [[Trondenes Sparebank]]. I banken kom han i kontakt med banksjef [[Torleif Kulseng]], som var formann i Trondenes bygdeboknemnd og skolestyrer [[Hans Eidnes]], som var nestleder i nemnda. Her fikk han forespørsel om å skrive bygdehistorie for den gamle storkommunen [[Trondenes kommune|Trondenes]], som den gang omfattet det som senere skulle bli [[Harstad kommune|Harstad]], [[Sandtorg kommune|Sandtorg]] og [[Skånland kommune|Skånland]] kommuner. Arbeidet skulle bestå i en oversiktshistorie og en gårdshistorie. Dr. [[Axel Coldevin]] ble Lysakers konsulent for arbeidet.
+Året [[1950]] satt han på [[Riksarkivet]] i Oslo og jobbet med verket og reiste deretter til Harstad med stoff til tre bind gårdshistorie i tillegg til oversiktsbindet. I [[1958]] var verket ferdig.
+Trondenes bygdebok ble et grundig, ruvende verk i fire bind og fikk god mottakelse både i Harstad og i historiekretser, der disse bøkene regnes som en klassiker blant bygdebøker på linje ned [[Bygdebok for Eidsvoll]]. Ved [[Universitetet i Tromsø]] var [[Trondenes Bygdebok]] en del av pensum i mange år. Bokverket ble gjenopptrykt i [[1978]], etter at det hadde vært utsolgt.
+== Flyttet til Trondheim ==
+Ekteparet Lysaker ville gjerne fortsette å bo i Harstad, men flyttet til Trondheim for å ta seg av Arne og Karen Fjellbu, som var blitt krøpelige. Det førte til at Lysaker søkte lektorstilling på [[Gerhard Schønings skole]] fra og med [[1957]].
+Deretter kom hans produksjon av historiske arbeider på rekke og rad og danner en imponerende bibiografi.
+== Selvlært historiker ==
+Lysakers vei mot toppkompetanse i historie var ikke strukturert gjennom historiske hovedfagsstudium med etterfølgende veiledet doktorgrad. Han måtte lære seg faget gjennom hardt arbeid som «læregutt» i historieforskning gjennom en periode på hele åtte år. Dette gjorde han så grundig at hans arbeider skulle danne mønster for andre historikere. Dette ga medlemskap i [[Det kongelige norske Videnskabs Selskap]] i Trondheim i [[1957]] Han har også undervist på Historisk institutt i norsk historie.
+Fra 1984 var han pensjonist og aktiv historiker.
+I mars [[1997]] kom historikere fra hel landet sammen i Trondheim for å drøfte det nye seksbindverket «Trondheims historie 997-1997, som var Lysakers verk.
-Han hadde tjenestefri til 1958 og reiste deretter til Trondheim og skrev  kirkehistorie der.
 == Bibliografi ==