28 932
redigeringer
→Ladestedsprivilegier 1836: lenke til Nes Jernverk
(retta lenker) |
(→Ladestedsprivilegier 1836: lenke til Nes Jernverk) |
||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
Tvedestrand ble [[ladested]] i [[1836]] etter å ha fått [[innskrenket handelsrett]] i [[1821]]. Byens første ordfører var [[Christian Holm]]. I søknaden om utvidede handelsrettigheter ble det argumentert for at Tvedestrand hadde gode muligheter for skipsbygging, ettersom stedet lå i sentrum for sognene [[Dypvåg]], [[Holt]], [[Vegårdshei]] og [[Flosta]] som alle hadde gode ekeskoger. De omliggende kirkesognene var anslått å produsere 1087 [[tylft|tylfter]] tømmer i året.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 22.</ref> | Tvedestrand ble [[ladested]] i [[1836]] etter å ha fått [[innskrenket handelsrett]] i [[1821]]. Byens første ordfører var [[Christian Holm]]. I søknaden om utvidede handelsrettigheter ble det argumentert for at Tvedestrand hadde gode muligheter for skipsbygging, ettersom stedet lå i sentrum for sognene [[Dypvåg]], [[Holt]], [[Vegårdshei]] og [[Flosta]] som alle hadde gode ekeskoger. De omliggende kirkesognene var anslått å produsere 1087 [[tylft|tylfter]] tømmer i året.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 22.</ref> | ||
Perioden etter 1836 ble en sterk vekstperiode for kommunen. I tillegg til de økte handelsrettighetene skjedde dette på grunn av lokal redervirksomhet og skipsbygging. Tvedestrand var også utskipingshavn for varer fra [[Næs Jernverk]]. I perioden 1835-45 vokste befolkningen fra 338 til 492 personer. Da Tvedestrands hus ble nummerert i 1846 var befolkningen fordelt på 91 husstander.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 6-7.</ref> | Perioden etter 1836 ble en sterk vekstperiode for kommunen. I tillegg til de økte handelsrettighetene skjedde dette på grunn av lokal redervirksomhet og skipsbygging. Tvedestrand var også utskipingshavn for varer fra [[Nes Jernverk|Næs Jernverk]]. I perioden 1835-45 vokste befolkningen fra 338 til 492 personer. Da Tvedestrands hus ble nummerert i 1846 var befolkningen fordelt på 91 husstander.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 6-7.</ref> | ||
I denne første perioden fikk Tvedestrand sine første bymessige institusjoner. [[poståpneri|Et poståpneri]] ble åpnet i [[1838]]; [[Tvedestrand sparebank]] åpnet i [[1852]] og i [[1856]] fikk stedet sin første lege.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 9.</ref> | I denne første perioden fikk Tvedestrand sine første bymessige institusjoner. [[poståpneri|Et poståpneri]] ble åpnet i [[1838]]; [[Tvedestrand sparebank]] åpnet i [[1852]] og i [[1856]] fikk stedet sin første lege.<ref>Bjorvatn Øyvind og Knut Frognes (red) ''Tvedestrand gjennom 150 år. 1836-1986.'' Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand. Tvedestrand 1986. S 9.</ref> | ||