Tysfjord kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 29: Linje 29:
== Folk og språk ==
== Folk og språk ==
{{thumb|11628 Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune.jpg|Det tospåklige kommuneskiltet.|[[Olve Utne]]|2009}}
{{thumb|11628 Divtasvuona suohkan - Tysfjord kommune.jpg|Det tospåklige kommuneskiltet.|[[Olve Utne]]|2009}}
Tysfjord kommune går frå havet til fjella ved grensa mot Sverige. Dei ytre strøka har tradisjonelt hatt blanda busetting med norsk dominans, medan dei indre strøka har hatt hovudsaklig samisk busetting. Det samiske språket som blir brukt i Tysfjorden i dag er [[lulesamisk]] av hovudsaklig innlandstype, ettersom mange lulesamar frå Jokkmokk og Gällivare kom flyttande til kysten da den svenske lapplandskoloniseringa tiltok og reinbeita svikta i [[Lule lappmark]] på 1700- og 1800-talet.
Tysfjord kommune gjekk frå havet til fjella ved grensa mot Sverige. Dei ytre strøka har tradisjonelt hatt blanda busetting med norsk dominans, medan dei indre strøka har hatt hovudsaklig samisk busetting. Det samiske språket som blir brukt i Tysfjorden i dag er [[lulesamisk]] av hovudsaklig innlandstype, ettersom mange lulesamar frå Jokkmokk og Gällivare kom flyttande til kysten da den svenske lapplandskoloniseringa tiltok og reinbeita svikta i [[Lule lappmark]] på 1700- og 1800-talet.


Den norske dialekten i Tysfjorden ligg i skjeringspunktet mellom [[saltværing]], [[vesteråling]] og [[ofoting]]. Dialekten manglar [[tjukk l]] i likheit med vesteråling og ofoting, og ubestemt form eintal av svake hokjønnsord ender normalt på ''-a'' (ei vekka, ei jenta) som i vesteråling og ofoting. I bestemt form ender både sterke og svake hokjønnsord på ''-a'' (''boka'', ''bøtta''), i likheit med alle dialektane frå [[Nordfold]] og nordover. Det er gjerne [[apokope]] i infinitiv av verb (''å vær'', ''å vett'') i likheit med [[saltværing]] og [[lofotværing]] og i nokon grad vesteråling.
Den norske dialekten i Tysfjorden ligg i skjeringspunktet mellom [[saltværing]], [[vesteråling]] og [[ofoting]]. Dialekten manglar [[tjukk l]] i likheit med vesteråling og ofoting, og ubestemt form eintal av svake hokjønnsord ender normalt på ''-a'' (ei vekka, ei jenta) som i vesteråling og ofoting. I bestemt form ender både sterke og svake hokjønnsord på ''-a'' (''boka'', ''bøtta''), i likheit med alle dialektane frå [[Nordfold]] og nordover. Det er gjerne [[apokope]] i infinitiv av verb (''å vær'', ''å vett'') i likheit med [[saltværing]] og [[lofotværing]] og i nokon grad vesteråling.
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer