Skribenter
10 736
redigeringer
→Tre ulike leire: Om Organisation Todt, Einsatsgruppe Wiking.
m (→Fangeleiren på Kjeller: Rettet dato for britisk flyangrep til 29.04.44.) |
(→Tre ulike leire: Om Organisation Todt, Einsatsgruppe Wiking.) |
||
| Linje 90: | Linje 90: | ||
Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og fra Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften oder zur norwegischen Bevölkerung …” Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref> | Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og fra Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften oder zur norwegischen Bevölkerung …” Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref> | ||
Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet ''Stalag'' på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle være tilknyttet større leire i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde ''Organisation Todt'' seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til ''Brinker Eisenwerk'', Hannover. <ref> Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Dokument fra Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.</ref> Dessuten kunne ''Organisation Todt'' gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller. | Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet ''Stalag'' på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle være tilknyttet større leire i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde ''Organisation Todt'' seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til ''Brinker Eisenwerk'', Hannover. <ref> Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Dokument fra Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.</ref> Dessuten kunne ''Organisation Todt'' gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller. Organisation Todt, Einsatsgruppe Wiking, var også sterkt inne i anleggsarbeidet da [[Kjeller Flyplass skulle få luftvarslingssentral]]. | ||
{{thumb|Sovjetiske fanger feirer 8. mai.jpg|Sovjetiske fanger fra leirene i Skedsmo deltok i feiringen 8. mai 1945 på Lillestrøm torv.|Ukjent}} | {{thumb|Sovjetiske fanger feirer 8. mai.jpg|Sovjetiske fanger fra leirene i Skedsmo deltok i feiringen 8. mai 1945 på Lillestrøm torv.|Ukjent}} | ||
==Glimt fra frigjøringen== | ==Glimt fra frigjøringen== | ||
Feiringen av frigjøringen kan dateres fra 7. mai 1945. Da ble det en helt ny situasjon både for nordmenn og sovjetiske fanger. | Feiringen av frigjøringen kan dateres fra 7. mai 1945. Da ble det en helt ny situasjon både for nordmenn og sovjetiske fanger. | ||