Tyske fangeleire i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Siden vi hittil mangler samtidige skriftlige kilder fra krigstiden om leirene i Skedsmo, er skriftlige og muntlige minner fra personer som var øyevitner spesielt viktige. I løpet av få år vil det ikke lenger være tilfelle fordi øyenvitnene vil være borte. Den mest håndgripelige og varige dokumentasjonen er ting som fangene laget og ga til nordmenn som hjalp dem med mat. Her er det viktig at tingene klart blir knyttet til stedet der de ble laget. 

I [[Hilde Gunn Slottemo]]s ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'' fra 2012 finnes en oppsummering av hva vi vet om krigsfanger i Skedsmo. Slottemo har et avsnitt på ca. tre sider om dette emnet, vesentlig basert på lokalhistoriske kilder og litteratur. <ref>Slottemo 2012, s. 206-209</ref>

{{thumb|Brakke Bergsli.jpg|Bergsli fangeleir hadde tilholdssted i Bergsli ungdomslokale i Brånåsdalen|Ukjent}}

==Fangeleiren på Bergsli==

Disse opplysningene er egentlig motstridende: Gårdbruker Olaf Berger og Thor Sørheim fortalte om en russerleir i Prestegårdshagen, mens opplysningene om Bergheims brakke tydeligvis hørte hjemme i en militær forlegning for den tyske ''Wehrmacht''. Svaret på dette problemet er, som nevnt, å finne nede i Brånåsdalen, i Bergli ungdomslokale. Bergli og Prestegårdshagen var knyttet til hverandre. Fangenes arbeidssted var Prestegårdshagen, og deres bosted var Bergli ungdomslokale.  

==Fangeleiren på Kjeller==  

Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki <ref> www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Amerikansk bombeangrep </ref> gitt en rapport om det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der [[Norsar]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”

Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.”

==Fangeleiren ved Leiraveien==

Kaja Schau Knatten skrev i Romerikes Blad den 27. februar 2012, side 20, under overskriften ”Overlevelsens Kunst”, at det var en fangeleir for russiske krigsfanger i Leiraveien i Lillestrøm. Dette ble nevnt i en reportasje fra Guttorm Guttormsgaards utstilling på Blaker gamle meieri.  

*Jan Tore Bergheim

*Arne Borgen

*David Bratlie

*Kjell Bratlie