Tyske fangeleire i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (Nils Steinar Våge flyttet siden Tyske fangeleire i Skedmo til Tyske fangeleire i Skedsmo)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:


{{under arbeid}}
{{under arbeid}}
Under andre verdenskrig var det '''tre tyske leirer med sovjetiske fanger i Skedsmo''', en på Bergli på [[Kjeller]], enda en på Kjeller og en tredje ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i [[Lillestrøm]]. Disse leirene er ikke nevnt i nasjonal litteratur fra andre verdenskrig. Det finnes noen opplysninger i den lokale litteraturen, mens en betydelig del skriftlige og muntlige minner fra øyenvitner er samlet inn av [[Lillestrøm historielag]]. Det er i hovedsak dette materialet artikkelen bygger på. En stor del av opplysningene i artikkelen er derfor ikke publisert tidligere. Wiki-artikkelen bygger på et foredrag av professor emeritus [[Peder Borgen]] holdt i Lillestrøm historielag 6. oktober 2015.  
Under andre verdenskrig var det '''tre tyske leire med sovjetiske fanger i Skedsmo''', en på Bergli på [[Kjeller]], enda en på Kjeller og en tredje ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i [[Lillestrøm]]. Disse leirene er ikke nevnt i nasjonal litteratur fra andre verdenskrig. Det finnes noen opplysninger i den lokale litteraturen, mens en betydelig del skriftlige og muntlige minner fra øyenvitner er samlet inn av [[Lillestrøm historielag]]. Det er i hovedsak dette materialet artikkelen bygger på. En stor del av opplysningene i artikkelen er derfor ikke publisert tidligere. Wiki-artikkelen bygger på et foredrag av professor emeritus [[Peder Borgen]] holdt i Lillestrøm historielag 6. oktober 2015.  


==Sovjetiske fanger==
==Sovjetiske fanger==
Sommeren 1941 gikk tyske styrker til angrep på Sovjetunionen, og et stort antall sovjetiske soldater (ca. 5,7 millioner) ble fanget fram til 1945. Nær 100 000 av dem ble sendt til Norge. Av disse var ca. 9000 sivile sovjetborgere. De militære krigsfangene kom i leirer underlagt den tyske militære okkupasjonsmakten. Noen sivile arbeidere var tvangssendt til Norge, mens andre frivillig sluttet seg til av forskjellige årsaker. En viktig grunn var at de flyktet fra Stalins harde regime. Den halvmilitære tyske ''Organisation Todt'' hadde ledelsen av sivilarbeidergruppene, men ikke alltid.<ref> Soleim 2009, s. 16, 42-43; Soleim 2005 s. 11, 94-95.</ref>
Sommeren 1941 gikk tyske styrker til angrep på Sovjetunionen, og et stort antall sovjetiske soldater (ca. 5,7 millioner) ble fanget fram til 1945. Nær 100 000 av dem ble sendt til Norge. Av disse var ca. 9000 sivile sovjetborgere. De militære krigsfangene kom i leire underlagt den tyske militære okkupasjonsmakten. Noen sivile arbeidere var tvangssendt til Norge, mens andre frivillig sluttet seg til av forskjellige årsaker. En viktig grunn var at de flyktet fra Stalins harde regime. Den halvmilitære tyske ''Organisation Todt'' hadde ledelsen av sivilarbeidergruppene, men ikke alltid.<ref> Soleim 2009, s. 16, 42-43; Soleim 2005 s. 11, 94-95.</ref>


==Manglende opplysninger om fangeleirene i Skedsmo==
==Manglende opplysninger om fangeleirene i Skedsmo==
Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleirer i Skedsmo.  Artikkelforfatteren henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering''. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergli i Brånåsdalen i Skedsmo. <ref>E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.” </ref>
Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleire i Skedsmo.  Peder Borgen henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering''. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergli i Brånåsdalen i Skedsmo. <ref>E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.” </ref>
Deretter ble opplysninger fra ''Stalag 303'' på [[Jørstadmoen]] på [[Lillehammer]] undersøkt. (Ordet ''Stalag'' er en forkortelse av det tyske ordet ''Stammlager'' som betyr ''stamleir'', en hovedleir som er et samlingspunkt, et ''stamtre'' for grener av fangeleirer i et område). Oslo og Akershus hørte inn under Stalag 303 på Jørstadmoen. Birgit Koch gir i sin hovedoppgave av 1988, ”De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945”, en oversikt over leirer i Akershus som hørte inn under Stalag 303:  Leir 29:  Jessheim, Gardermoen, Ullensaker. Leir 44: Oslo. Leir 47: Ski. Leir 54: Trandum, Gardermoen, Ullensaker. Som en ser, er ikke stedsnavnene Skedsmo, Kjeller eller Lillestrøm nevnt.<Koch 1988 s. 142</ref>
Deretter ble opplysninger fra ''Stalag 303'' på [[Jørstadmoen]] på [[Lillehammer]] undersøkt. (Ordet ''Stalag'' er en forkortelse av det tyske ordet ''Stammlager'' som betyr ''stamleir'', en hovedleir som er et samlingspunkt, et ''stamtre'' for grener av fangeleire i et område). Oslo og Akershus hørte inn under Stalag 303 på Jørstadmoen. Birgit Koch gir i sin hovedoppgave av 1988, ”De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945”, en oversikt over leirer i Akershus som hørte inn under Stalag 303:  Leir 29:  Jessheim, Gardermoen, Ullensaker. Leir 44: Oslo. Leir 47: Ski. Leir 54: Trandum, Gardermoen, Ullensaker. Som en ser, er ikke stedsnavnene Skedsmo, Kjeller eller Lillestrøm nevnt.<Koch 1988 s. 142</ref>
Siden vi hittil mangler samtidige skriftlige kilder fra krigstiden om fangeleirer i Skedsmo, er skriftlige og muntlige minner fra personer som var øyevitner spesielt viktige. I løpet av få år vil det ikke lenger være tilfelle fordi øyenvitnene vil være borte. Den mest håndgripelige og varige dokumentasjonen er ting som fangene laget og ga til nordmenn som hjalp dem med mat. Her er det viktig at tingene klart blir knyttet til stedet der de ble laget. 
Siden vi hittil mangler samtidige skriftlige kilder fra krigstiden om leirene i Skedsmo, er skriftlige og muntlige minner fra personer som var øyevitner spesielt viktige. I løpet av få år vil det ikke lenger være tilfelle fordi øyenvitnene vil være borte. Den mest håndgripelige og varige dokumentasjonen er ting som fangene laget og ga til nordmenn som hjalp dem med mat. Her er det viktig at tingene klart blir knyttet til stedet der de ble laget. 
I [[Hilde Gunn Slottemo]]s ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'' fra 2012 finnes en oppsummering av hva vi vet om krigsfanger i Skedsmo. Slottemo har et avsnitt på ca. tre sider om dette emnet, vesentlig basert på lokalhistoriske kilder og litteratur. <ref>Slottemo 2012, s. 206-209</ref>
I [[Hilde Gunn Slottemo]]s ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse'' fra 2012 finnes en oppsummering av hva vi vet om krigsfanger i Skedsmo. Slottemo har et avsnitt på ca. tre sider om dette emnet, vesentlig basert på lokalhistoriske kilder og litteratur. <ref>Slottemo 2012, s. 206-209</ref>


Linje 26: Linje 26:
Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon, <ref> Ukrainsk.  Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.</ref>
Rådgiver Jon Barstad ved Riksarkivet har i brev av 22.12.2010 gitt følgende opplysninger om en Filip Pererva: ”Pererva Filip Minovitsj. Militær rang: Menig. Fødselsdato: 12.12.1906. Nasjonalitet: Ukrainsk. Sivilstand: Gift. Adresse: Ukrainske SSR, Kharkovskaja oblast, Zatsjepilovskij rajon, <ref> Ukrainsk.  Soviet Socialist Republic. Kharkovskaja Region. Zatsjepilovskij DistrictRunovsjtsjinskij s/s, d. Tsjepadasjki [?].Til Norge: 03.05.1943.</ref>
==Arbeidsstedet i Prestegårdshagen==
==Arbeidsstedet i Prestegårdshagen==
Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleirer i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved Berger, er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen fangeleir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.
Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved Berger, er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.
Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som fremdeles er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i vegger, vinduer, Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.   
Jan Tore Bergheim, eieren av en stor brakke som fremdeles er i bruk i Prestegårdshagen, fortalte at den ble bygget i 1942-1943. Tyskerne hadde et vaskeri i den ene delen av bygningen og et bilverksted i den andre. Innvendig kan en fremdeles se den opprinnelige formen, som i vegger, vinduer, Fyrrommet er som opprinnelig, og det samme er rommet tyskerne brukte som kjøkken.   
Linje 33: Linje 33:


==Fangeleiren på Kjeller==  
==Fangeleiren på Kjeller==  
Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki <ref> www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Amerikansk bombeangrep </ref> gitt en rapport om det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra fangeleiren på Kjeller, som lå der [[Norsar]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”
Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki <ref> www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Amerikansk bombeangrep </ref> gitt en rapport om det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der [[Norsar]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”
                                                              
                                                              
I et manuskript gir Asbjørn Larsen ganske detaljerte opplysninger. <ref> Manuskript av Asbjørn Larsen, ''Alliert bombing av Kjeller''.  Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi.  I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. I følge e-post fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. En Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet ''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987, s. 117. Var det den samme personen? </ref>
I et manuskript gir Asbjørn Larsen ganske detaljerte opplysninger. <ref> Manuskript av Asbjørn Larsen, ''Alliert bombing av Kjeller''.  Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi.  I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. I følge e-post fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. En Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet ''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987, s. 117. Var det den samme personen? </ref>
Linje 82: Linje 82:
Fangene på Kjeller hørte sannsynligvis til den gruppa som John Haugen karakteriserer på denne måten: De gikk mer eller mindre frivillig i tysk tjeneste mot å få tilnærmet samme behandling som tyske soldater, men uten å bære våpen. De gjorde forefallende arbeid inne i de tyske soldatleirene. <ref>Haugen 206, s- 243</ref> Disse fangene synes å ha hatt en grad av tillitt hos tyskerne.  En kan spørre om de kom fra Ukraina, der det til dels eksisterte en skarp opposisjon til Stalins styre. Noen søkte derfor i større eller mindre grad tilflukt hos tyskerne. <ref>Westlie 2015, s 6-13</ref>
Fangene på Kjeller hørte sannsynligvis til den gruppa som John Haugen karakteriserer på denne måten: De gikk mer eller mindre frivillig i tysk tjeneste mot å få tilnærmet samme behandling som tyske soldater, men uten å bære våpen. De gjorde forefallende arbeid inne i de tyske soldatleirene. <ref>Haugen 206, s- 243</ref> Disse fangene synes å ha hatt en grad av tillitt hos tyskerne.  En kan spørre om de kom fra Ukraina, der det til dels eksisterte en skarp opposisjon til Stalins styre. Noen søkte derfor i større eller mindre grad tilflukt hos tyskerne. <ref>Westlie 2015, s 6-13</ref>


Etter utsagn fra Aud Mikaelsen, Åge Albertsen, og David Bratlie var fangeleiren ved Leiraveien inngjerdet. Som nevnt tidligere, hadde disse fangene harde kår både når det gjaldt mat og klær. Likevel er det verdt å merke seg at de fikk lov å ferdes noe i Lillestrøm. Således kom de flere kvelder til Eidsvoldsgata der de skrapte på vinduet hjemme hos familien Bredde. Slik lærte Solveig og Asbjørn Bredde dem å kjenne, og fikk vite enkelte fangers navn. I følge Solveig Bredde fikk hun som gave et bilde av Georg Schakovitz. Han kom fra Minsk. Far hans hadde rømt, og som sønn ble han arrestert og satt til tvangsarbeid. Solveig håpet at dette fotografiet vil komme for dagen igjen etter hvert.  Aud Mikaelsen (notat datert 08.05.2013) bekrefter at fanger ”fikk permisjon og gikk på «besøk» til enkelte hus, til dem hvor de følte seg trygge etter første gangs besøk. ”De var sultne og vi ga dem mat, og de fikk matpakker med seg til medfangene. Matpakkene gjemte de i små lommer som de hadde sydd inn i foret på en stor, lang frakk de hadde på seg. En av fangene vi ble «kjent» med, het visstnok Nicolai. Det var han som kom oftest på besøk. Han var bare ungdommen, og folk syntes synd på ham og alle de andre fangene som bodde i denne fangeleiren i vårt nabolag. En skredder sydde bukse til Nicolai. Han fikk visstnok flere klær av andre folk også. Folk var veldig snille mot fangene forsto jeg,” forteller Aud Mikalsen.
Etter utsagn fra Aud Mikaelsen, Åge Albertsen og David Bratlie var fangeleiren ved Leiraveien inngjerdet. Som nevnt tidligere, hadde disse fangene harde kår både når det gjaldt mat og klær. Likevel er det verdt å merke seg at de fikk lov å ferdes noe i Lillestrøm. Således kom de flere kvelder til Eidsvoldsgata der de skrapte på vinduet hjemme hos familien Bredde. Slik lærte Solveig og Asbjørn Bredde dem å kjenne, og fikk vite enkelte fangers navn. I følge Solveig Bredde fikk hun som gave et bilde av Georg Schakovitz. Han kom fra Minsk. Far hans hadde rømt, og som sønn ble han arrestert og satt til tvangsarbeid. Solveig håpet at dette fotografiet vil komme for dagen igjen etter hvert.  Aud Mikaelsen (notat datert 08.05.2013) bekrefter at fanger ”fikk permisjon og gikk på «besøk» til enkelte hus, til dem hvor de følte seg trygge etter første gangs besøk. ”De var sultne og vi ga dem mat, og de fikk matpakker med seg til medfangene. Matpakkene gjemte de i små lommer som de hadde sydd inn i foret på en stor, lang frakk de hadde på seg. En av fangene vi ble «kjent» med, het visstnok Nicolai. Det var han som kom oftest på besøk. Han var bare ungdommen, og folk syntes synd på ham og alle de andre fangene som bodde i denne fangeleiren i vårt nabolag. En skredder sydde bukse til Nicolai. Han fikk visstnok flere klær av andre folk også. Folk var veldig snille mot fangene forsto jeg,” forteller Aud Mikalsen.


Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften  oder zur norwegischen Bevölkerung …”  Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref>
Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften  oder zur norwegischen Bevölkerung …”  Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref>


Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet ''Stalag'' på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle, være tilknyttet større leirer i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde ''Organisation Todt'' seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til ''Brinker Eisenwerk'', Hannover. <ref> Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Fått av Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.</ref> Dessuten kunne ''Organisation Todt'' gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller.
Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet ''Stalag'' på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle være tilknyttet større leirer i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde ''Organisation Todt'' seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til ''Brinker Eisenwerk'', Hannover. <ref> Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Dokument fra Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.</ref> Dessuten kunne ''Organisation Todt'' gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller.


==Glimt fra frigjøringen==
==Glimt fra frigjøringen==
Linje 99: Linje 99:


==Sluttkommentar==  
==Sluttkommentar==  
På grunnlag av minner fra øyenvitner, fra personer som formidler øyenvitneutsagn og noen andre tradisjonsbærere og ting laget av fangene, har vi dokumentasjon på at det var tre sovjetiske fangeleirer i Skedsmo:
På grunnlag av minner fra øyenvitner, fra personer som formidler øyenvitneutsagn og noen andre tradisjonsbærere og ting laget av fangene, har vi dokumentasjon på at det var tre sovjetiske fangeleire i Skedsmo:


1. Leiren på Bergli ungdomslokale i Brånåsdalen. Den ble gjentatte ganger besøkt av barn og andre fra nabolaget, og det er bevart trefigurer med inngraverte navn i gaver fra fangene og del av piggtråden fra gjerdet. Det er således dokumentasjon på at lokalet var brukt som fangeleir.
1. Leiren på Bergli ungdomslokale i Brånåsdalen. Den ble gjentatte ganger besøkt av barn og andre fra nabolaget, og det er bevart trefigurer med inngraverte navn i gaver fra fangene og del av piggtråden fra gjerdet. Det er således dokumentasjon på at lokalet var brukt som fangeleir.
Linje 122: Linje 122:
*Larsen, Asbjørn: ''Alliert bombing av Kjeller''. Manuskript. Ukjent årstall.
*Larsen, Asbjørn: ''Alliert bombing av Kjeller''. Manuskript. Ukjent årstall.
*Modalsli, Sigurd, Sande, Håvard, og Westengen, Rune  (Red.), ''Kjeller – senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90år. 1912-2001''. Kjeller 2003,
*Modalsli, Sigurd, Sande, Håvard, og Westengen, Rune  (Red.), ''Kjeller – senteret for norsk luftmilitær teknikk gjennom 90år. 1912-2001''. Kjeller 2003,
*Myrheim, Lisbeth og Wenche Johnsrud Våge (red.): ''Lillestrøm i krigsårene 1940-1945. En samling minner.'' Utgitt av Lillestrøm historielag 2005.
*Soleim, Marianne Neerland, ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering og repatriering''. Oslo 2009.
*Soleim, Marianne Neerland, ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering og repatriering''. Oslo 2009.
*Soleim, Marianne Neerland: ''Slavearbeiderne fra øst. Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45'', Forsvarsstudier 5/2005.
*Soleim, Marianne Neerland: ''Slavearbeiderne fra øst. Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-45'', Forsvarsstudier 5/2005.
*Slottemo, Hilde Gunn, ''Skedsmo, En historie om samhold og splittelse.'' Scandinavian  Academic Press – Spartacus. Oslo 2012, ss. 206-209.
*Slottemo, Hilde Gunn, ''Skedsmo, En historie om samhold og splittelse.'' Scandinavian  Academic Press – Spartacus. Oslo 2012, ss. 206-209.
*Sørheim, Thor, ''Blendingsgardiner og svenskesuppe. Skedsmo i krig og fred''. Skedsmo Kommune 1995.
*Sørheim, Thor, ''Blendingsgardiner og svenskesuppe. Skedsmo i krig og fred''. Skedsmo Kommune 1995.
*Myrheim, Lisbeth og Wenche Johnsrud Våge (red.): ''Lillestrøm i krigsårene 1940-1945. En samling minner.'' Utgitt av Lillestrøm historielag 2005.
*Westlie, Bjørn: ''Ting, tekst og historie''. Dette skal handle om hvordan ting kan bli til tekst og tekst til ting. Og om forholdet mellom tre bøker, tre reiser til Ukrainia, fotografier av en kvinne, et skrin og en rusten kopp fra en fangeleir. PROSA, 21. årgang, 2015.
*Westlie, Bjørn: ''Ting, tekst og historie''. Dette skal handle om hvordan ting kan bli til tekst og tekst til ting. Og om forholdet mellom tre bøker, tre reiser til Ukrainia, fotografier av en kvinne, et skrin og en rusten kopp fra en fangeleir. PROSA, 21. årgang, 2015.


Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer