Tyske fangeleire i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Under andre verdenskrig var det '''tre tyske leire med sovjetiske fanger i Skedsmo''', en på Bergli på [[Kjeller]], enda en på Kjeller og en tredje ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i [[Lillestrøm]]. Disse leirene er ikke nevnt i nasjonal litteratur fra andre verdenskrig. Det finnes noen opplysninger i den lokale litteraturen, mens en betydelig del skriftlige og muntlige minner fra øyenvitner er samlet inn av [[Lillestrøm historielag]]. Det er i hovedsak dette materialet artikkelen bygger på. En stor del av opplysningene i artikkelen er derfor ikke publisert tidligere. Wiki-artikkelen bygger på et foredrag av professor emeritus [[Peder Borgen]] holdt i Lillestrøm historielag 6. oktober 2015.  

Sommeren 1941 gikk tyske styrker til angrep på Sovjetunionen, og et stort antall sovjetiske soldater (ca. 5,7 millioner) ble fanget fram til 1945. Nær 100 000 av dem ble sendt til Norge. Av disse var ca. 9000 sivile sovjetborgere. De militære krigsfangene kom i leire underlagt den tyske militære okkupasjonsmakten. Noen sivile arbeidere var tvangssendt til Norge, mens andre frivillig sluttet seg til av forskjellige årsaker. En viktig grunn var at de flyktet fra Stalins harde regime. Den halvmilitære tyske ''Organisation Todt'' hadde ledelsen av sivilarbeidergruppene, men ikke alltid.<ref> Soleim 2009, s. 16, 42-43; Soleim 2005 s. 11, 94-95.</ref>

Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleire i Skedsmo.  Peder Borgen henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering''. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergli i Brånåsdalen i Skedsmo. <ref>E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.” </ref>

Deretter ble opplysninger fra ''Stalag 303'' på [[Jørstadmoen]] på [[Lillehammer]] undersøkt. (Ordet ''Stalag'' er en forkortelse av det tyske ordet ''Stammlager'' som betyr ''stamleir'', en hovedleir som er et samlingspunkt, et ''stamtre'' for grener av fangeleire i et område). Oslo og Akershus hørte inn under Stalag 303 på Jørstadmoen. Birgit Koch gir i sin hovedoppgave av 1988, ”De sovjetiske, polske og jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge 1941-1945”, en oversikt over leirer i Akershus som hørte inn under Stalag 303:  Leir 29:  Jessheim, Gardermoen, Ullensaker. Leir 44: Oslo. Leir 47: Ski. Leir 54: Trandum, Gardermoen, Ullensaker. Som en ser, er ikke stedsnavnene Skedsmo, Kjeller eller Lillestrøm nevnt.<Koch 1988 s. 142</ref>

Siden vi hittil mangler samtidige skriftlige kilder fra krigstiden om leirene i Skedsmo, er skriftlige og muntlige minner fra personer som var øyevitner spesielt viktige. I løpet av få år vil det ikke lenger være tilfelle fordi øyenvitnene vil være borte. Den mest håndgripelige og varige dokumentasjonen er ting som fangene laget og ga til nordmenn som hjalp dem med mat. Her er det viktig at tingene klart blir knyttet til stedet der de ble laget. 

Tidligere leder av Lillestrøm historielag, Reidun Glømmi, skrev i 1995 i et notat at det var russiske fangeleire i Skedsmo. <ref> Glømmi 1995, Sørheim 1993, s. 13.</ref> Hun skrev at det var en leir ved Berger (i Prestegårdshagen) i Skedsmo og en ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i Lillestrøm. Når Reidun Glømmi refererer til en leir ved Berger, er det vanskelig å vite hvor denne leiren lå. Gårdbruker Olaf Berger opplyser til artikkelforfatteren den 7. desember 2010 at det ikke var noen leir like ved Berger. Han fortalte imidlertid at han ga mat til russiske fanger i leiren i Prestegårdshagen, og at han fikk som takk en utskåret apekatt som var festet som pynt på et askebeger.

Finn Garthe Rifseim (født 4. oktober 1922) fra Rælingen har på Lokalhistoriewiki <ref> www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Amerikansk bombeangrep </ref> gitt en rapport om det amerikanske bombeangrepet på Kjeller den 18. november 1943. Han skriver: ”Noen av bombeflyene som ikke kom inn i riktig posisjon over bombemålet, fortsatte i en sving og kvittet seg med bombelasten - med sikkerhetspinnen på plass - over Vardeåsen og Heksebergåsen. Men også på Kjeller falt det et stort antall som ikke eksploderte. Russiske krigsfanger fra leiren på Kjeller, som lå der [[Norsar]] ligger i 2015, fikk den farefulle jobben med å grave opp og kjøre bort bombene.”

Etter utsagn fra Aud Mikaelsen, Åge Albertsen og David Bratlie var fangeleiren ved Leiraveien inngjerdet. Som nevnt tidligere, hadde disse fangene harde kår både når det gjaldt mat og klær. Likevel er det verdt å merke seg at de fikk lov å ferdes noe i Lillestrøm. Således kom de flere kvelder til Eidsvoldsgata der de skrapte på vinduet hjemme hos familien Bredde. Slik lærte Solveig og Asbjørn Bredde dem å kjenne, og fikk vite enkelte fangers navn. I følge Solveig Bredde fikk hun som gave et bilde av Georg Schakovitz. Han kom fra Minsk. Far hans hadde rømt, og som sønn ble han arrestert og satt til tvangsarbeid. Solveig håpet at dette fotografiet vil komme for dagen igjen etter hvert.  Aud Mikaelsen (notat datert 08.05.2013) bekrefter at fanger ”fikk permisjon og gikk på «besøk» til enkelte hus, til dem hvor de følte seg trygge etter første gangs besøk. ”De var sultne og vi ga dem mat, og de fikk matpakker med seg til medfangene. Matpakkene gjemte de i små lommer som de hadde sydd inn i foret på en stor, lang frakk de hadde på seg. En av fangene vi ble «kjent» med, het visstnok Nicolai. Det var han som kom oftest på besøk. Han var bare ungdommen, og folk syntes synd på ham og alle de andre fangene som bodde i denne fangeleiren i vårt nabolag. En skredder sydde bukse til Nicolai. Han fikk visstnok flere klær av andre folk også. Folk var veldig snille mot fangene forsto jeg,” forteller Aud Mikalsen.

Det er verdt å merke seg at Skedsmo/Kjeller/Lillestrøm ikke er nevnt i oversikt over steder tilknyttet ''Stalag'' på Lillehammer. Var det her i Skedsmo kommune et mer selvstendig opplegg? Eller kan en, to eller alle være tilknyttet større leirer i Akershus eller Oslo? På hvilken måte gjorde ''Organisation Todt'' seg gjeldende? En kan merke seg at det er dokumentert at denne organisasjonen var i funksjon på Kjeller. Den var blant annet tilknyttet flyfabrikken på Kjeller, dvs. til ''Brinker Eisenwerk'', Hannover. <ref> Se liste over ”Tyske Fp.nr. 1940-1945 – Skedsmo kommune.” Dokument fra Roald Hansen. Der refereres det blant annet til ”OT-Einsatz – Fa Brinker Eisenwerk Kjeller”.</ref> Dessuten kunne ''Organisation Todt'' gripe inn og bestemme over arbeidere som norske arbeidsgivere hadde på Kjeller.

På grunnlag av minner fra øyenvitner, fra personer som formidler øyenvitneutsagn og noen andre tradisjonsbærere og ting laget av fangene, har vi dokumentasjon på at det var tre sovjetiske fangeleire i Skedsmo: