Tyske fangeleire i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

Under andre verdenskrig var det '''[[Tyske fangeleire i Skedsmo|tre tyske leire med sovjetiske fanger]]''' i [[Skedsmo]], en på Bergsli ovenfor [[Kjeller]], en annen nede på Kjeller og en tredje ved Leiraveien og [[Sørum (Skedsmo)|Sørum]] gård i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]]. Disse leirene er ikke nevnt i den nasjonale litteraturen fra [[andre verdenskrig]]. I den lokale litteraturen finnes det svært lite om disse leirene.  

Forskningen på landsplan om sovjetiske krigsfanger i Norge har så langt ikke gitt spesifikk kunnskap om fangeleire i Skedsmo.  Peder Borgen henvendte seg i 2010 til Marianne Neerland Soleim som i 2004 tok doktorgraden ved Universitetet i Tromsø med tittelen ''Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945. Antall, organisering, og repatriering''. Hun ga dessverre negativt svar på spørsmålet om en fangeleir på Bergsli i Brånåsdalen i Skedsmo. <ref>E-post fra Soleim 3. desember 2010: ”Jeg finner dessverre ikke materiale angående leiren i Skedsmo i mitt arkiv.” </ref>

{{thumb|Brakke Bergsli.jpg|Bergsli fangeleir hadde tilholdssted i Bergsli ungdomslokale i Brånåsdalen|Peder Borgen}}

==Fangeleiren på Bergsli==

Det kan nevnes at i [[Herad kommune]] i [[Vest-Agder]] ble på tilsvarende måte Kvåle ungdomshus benyttet til russisk fangeleir. <ref>Haugen, Johnny: ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene 1942-1945, i Sødahl, Harald (red.), Russiske krigsfanger på Sørlandet, 2006, side 243. Nettversjon: http://www.sovjetiske-krigsfanger.no/) </ref>. Leiren på Bergsli var i bruk i 1943, for dette årstallet er risset inn i treskoen som fangen Philip Pererva laget og ga til Peder Borgen.  

{{thumb|Tresko 1943.jpg|Tresko laget av sovjetisk krigsfange i leiren på Bergsli. Inskripsjonen "Arne 1943" står for navnet til mottakeren, Arne Borgen.|Akershusmuseet/Øivind Møller Bakken}}

På kveldstid og eventuell annen fritid klarte fangene å lage små ting av tre som brødrene Borgen fikk som takkegaver. Det var enkle spaserstokker med utskjæringer, små tresko og dyrefigurer. Odd Krogstad fra Lillestrøm besøkte noen ganger fangeleiren på Bergsli. Han ga fangene mat, og fikk en spaserstokk med årstallet 1943 og initialene OKK (Odd Kjell Krogstad) skåret inn. Arne Borgen fikk en tresko med sitt eget navn gravert inn. Peder Borgen fikk en liten tresko med mønster og med navnet på giveren inngravert med kyrilliske bokstaver. Med latinske bokstaver blir navnet skrevet Philip Pererva. Årstallet 1943 er også risset inn. 

Disse opplysningene er egentlig motstridende: Gårdbruker Olaf Berger og Thor Sørheim fortalte om en russerleir i Prestegårdshagen, mens opplysningene om Bergheims brakke tydeligvis hørte hjemme i en militær forlegning for den tyske ''Wehrmacht''. Svaret på dette problemet er, som nevnt, å finne nede i Brånåsdalen, i Berglsi ungdomslokale. Berglsi og Prestegårdshagen var knyttet til hverandre. Fangenes arbeidssted var Prestegårdshagen, og deres bosted var Berglsi ungdomslokale.  

Flygeleder Kjell Bratlie forteller at det fra Lundsovergangen og østover langs jernbanelinja, var brakker for russiske og polske krigsfanger. Lundsovergangen lå like ved stedet der Åråsen stadion ligger. Bratlie var selv der ofte og ga fangene mat gjennom nettingen. <ref> Modalsli, Sigurd, Sande, Håvard, og Westengen, Rune  (Red.), 2003, s. 112.</ref>

Siden det var stor spredning av udetonerte bomber etter luftangrepet 18. november 1943, er det ikke usannsynlig at fanger både fra Leiraveien og Berglsi fraktet udetonerte bomber ut fra Kjellerområdet.

Videre er Glømmis opplysninger relevante. Hun skrev: ”Om dagen måtte de russiske fangene arbeide for tyskerne på forskjellige steder. For eksempel var det flere som arbeidet på [[Kjeller flyplass]] og på fraktgodsen  ved [[Lillestrøm stasjon]], hvor de ble satt til å laste og losse tysk krigsmateriell.” Det er også dokumentert at fanger andre steder i Norge var beskjeftiget med lasting og lossing av forsyninger. <ref>Soleim 2005 s. 11, 94-95</ref> Synnøve Jørgensen skriver i en skriftlig melding til Peder Borgen våren 2015, at hun, ca. 10 år gammel, ga mat til russere i en brakke på Stortorget i Lillestrøm. Antagelig var disse fangene ute på et arbeidsoppdrag. Edel Ludwigsen fra Lillestrøm opplyste i brev av 16.10.1945 at hun, hennes søster og en venninne så russiske krigsfanger ved [[Fagerborg hotell]] i Lillestrøm. De grov en grøft i Skedsmogata et stykke ut fra den kryssende Brøtergata. Hun la ved bilder av en dekorert matboks som hun fikk.

Som allerede nevnt, må fanger fra leiren på Berglsi ha deltatt i byggingen av brakker og veisystem i oppbyggingen av den tyske militærleiren i Prestegårdshagen.   

De tre leirene er forskjellige. Leiren på Bergsli besto av soldater som var tatt til fange. Den var lukket og hadde strengt væpnet bevoktning. Den hørte trolig inn under ''Wehrmacht'', kanskje nærmere bestemt under ''Das Heer''. Fangeleirene i Kjeller sentrum og ved Leiraveien besto av sivile personer.  

Fangene på Kjeller hørte sannsynligvis til den gruppa som John Haugen karakteriserer på denne måten: De gikk mer eller mindre frivillig i tysk tjeneste mot å få tilnærmet samme behandling som tyske soldater, men uten å bære våpen. De gjorde forefallende arbeid inne i de tyske soldatleirene. <ref>Haugen 206, s- 243</ref> Disse fangene synes å ha hatt en grad av tillitt hos tyskerne.  En kan spørre om de kom fra Ukraina, der det til dels eksisterte en skarp opposisjon til Stalins styre. Noen søkte derfor i større eller mindre grad tilflukt hos tyskerne. <ref>Westlie 2015, s 6-13</ref>

Etter utsagn fra Aud Mikaelsen, Åge Albertsen og David Bratlie var fangeleiren ved Leiraveien inngjerdet. Som nevnt tidligere, hadde disse fangene harde kår både når det gjaldt mat og klær. Likevel er det verdt å merke seg at de fikk lov å ferdes noe i Lillestrøm. Således kom de flere kvelder til Eidsvoldsgata der de skrapte på vinduet hjemme hos familien Bredde. Slik lærte Solveig og Asbjørn Bredde dem å kjenne, og fikk vite enkelte fangers navn. I følge Solveig Bredde fikk hun som gave et bilde av Georg Schakovitz. Han kom fra Minsk. Far hans hadde rømt, og som sønn ble han arrestert og satt til tvangsarbeid. Solveig håpet at dette fotografiet vil komme for dagen igjen etter hvert.  Aud Mikaelsen (notat datert 08.05.2013) bekrefter at fanger ”fikk permisjon og gikk på «besøk» til enkelte hus, til dem hvor de følte seg trygge etter første gangs besøk. De var sultne og vi ga dem mat, og de fikk matpakker med seg til medfangene. Matpakkene gjemte de i små lommer som de hadde sydd inn i foret på en stor, lang frakk de hadde på seg. En av fangene vi ble «kjent» med, het visstnok Nicolai. Det var han som kom oftest på besøk. Han var bare ungdommen, og folk syntes synd på ham og alle de andre fangene som bodde i denne fangeleiren i vårt nabolag. En skredder sydde bukse til Nicolai. Han fikk visstnok klær av andre folk også. Folk var veldig snille mot fangene forsto jeg,” forteller Aud Mikalsen.

Konklusjonen er at leiren ved Leiraveien må ha bestått av sivile østarbeidere. Den var i noen grad åpen, og den tillot fanger å gå på egenhånd i nærmiljøet. Lignende eksempler finnes ellers i Norge. Blant annet skriver Soleim i Slavearbeid s.97 om fanger i Årdal: ”Østarbeiderne var dyktige og fant seg tilsynelatende til rette under de omstendigheter som rådde ved byggeplassene. Det ser også ut til at sivile sovjetiske tvangsarbeidere etablerte kontakt med sivilbefolkningen i Årdal.” <ref>Se også opplysninger fra Engeløy, gitt på internett av Eva-Ditte Donat, og Agderfylkene gitt av Johnny Haugen. Se f. eks. Eva-Ditte Donat, ”Zum Arbeitseinsatz sovjetischer Kriegsgefangener in Norwegen am Beispiel des Lager Engeløy, s. 11: ”Aber auch hier enstanden nach und nach Möglichkeiten, persönliche Kontakten zu knüpfen, Kontakt zu den Wachtmannschaften  oder zur norwegischen Bevölkerung …”  Se også Haugen, Johnny, ”Russiske krigsfanger i Agderfylkene,” s. 235, med referanse til fangers tillatelse til å gå på egen hånd utenfor noen fangeleirer i Agderfylkene.</ref>

Dette er en viktig dokumentasjon av at sovjetiske fanger som var i Skedsmo, deltok i folketoget den 8. mai. Fotografier viser at de bar en stor fane med hammer og sigd innrammet av en stor stjerne med initialene for Sovjetunionen i det russiske alfabet: CCCP. De markerte at de snart skulle ta fatt på reisen hjem, og de deltok meget aktivt sammen med nordmennene i feiringen av freden.

1. Le''iren på Bergli ungdomslokale i Brånåsdalen''. Den ble gjentatte ganger besøkt av barn og andre fra nabolaget, og det er bevart trefigurer med inngraverte navn i gaver fra fangene og del av piggtråden fra gjerdet. Det er således dokumentasjon på at lokalet var brukt som fangeleir.

Bilde: Brakke Bergsli innvendig.jpg|Sovjetiske fanger bodde i dette rommet på Bergsli fangeleir på Kjeller. Lokalet ble revet i 2013. Foto: Peder Borgen

Bilde: Riving av fangeleir.jpg.jpg|Fangeleiren på Bergsli ble revet i 2013. Foto: Peder Borgen

Bilde: Piggtråd fra fangeleir.jpg|Piggtråd fra fangeleiren på Bergsli er tatt vare på av Peder Borgen. Foto: Peder Borgen