Tyske fangeleire i Skedsmo: Forskjell mellom sideversjoner

I et manuskript gir Asbjørn Larsen ganske detaljerte opplysninger. <ref> Manuskript av Asbjørn Larsen, ''Alliert bombing av Kjeller''.  Maskinskrevet notat, gitt til kommunaldirektør em. Roald Hansen, som har gitt artikkelforfatteren en kopi.  I 1943 ble Asbjørn Larsen og andre menn tvangsbeordret til Kjeller fra firmaer i Østfold og Vestfold. I følge e-post fra [[Forsvarets forskningsinstitutt]] av 10.09.2015 ble Asbjørn Larsen i 1971 ansatt ved Forsvarets Forskningsinstitutt, Kjeller, og tjenestegjorde der til han gikk av med pensjon. En Asbjørn Larsen var i 1940 under utdanning som våpenmekaniker i Flybataljonen på Kjeller, se heftet ''Kjeller Flyplass 75 år, 1912-1987''. Kjeller 1987, s. 117. Var det den samme personen? </ref>

{{thumb|Fangeleir Kjeller kart.jpg|Fangeleiren på Kjeller ligger øverst til venstre. Der det står "vårt hus", bodde informanten Inger Marie Granås|Organisation Todt}}

 

Det var spisesal i en av de andre brakkene, og der fikk nordmennene mat fra det samme kjøkkenet som tyskerne, men Larsen nevnte ikke hvor de russiske fangene fikk sin mat eller spiste, heller ikke om det var russiske fanger i den tredje brakken eller i andre hus. Han nevner bare en arbeidsoppgave når det gjelder de russiske fangene: ”Fangene ble satt til å grave opp ueksploderte bomber i bakken ned for Riis gård.”

Den 23.09.2015 ga Roald Hansen, etter samtale med sin søster Inger Marie Granås (født 1932), viktige opplysninger i e-post til Peder Borgen. Hansen siterer sin søster: ”Det er helt sikkert at «russerleieren» på Kjeller lå der Norsar er i dag. Det var en bygning som var bygget som en U med appellplass i midten. Bygningene lå sammen med flere andre bygg som tyskerne bygde. Det som ligger igjen i dag, er offisersmessa og fyrhuset. Hele området var inngjerdet. Portstolpene står der den dag i dag. Bygningene russerne bodde i, lå der også lenge etter krigen. Jeg husker bygningene som jeg gikk forbi når jeg skulle til mine besteforeldre.” Inger Marie Hansen sier videre at det ikke bodde mange russere i bygningene. Litt usikker nevner hun tallet 50. Hun fortsetter: ”De så ikke så mange ut når de var ved gjerdet med matpakker, og vi fikk ulike figurer igjen, blant annet ei lita list med to høner på som sto imot hverandre og bøyde seg ned når en dro i en hyssing. Den var hjemme i mange år, og jeg husker den godt. Jeg har et kart som er laget i forbindelse med bombingen i 1943.{{thumb|Fangeleir ved Leiraveien.png|Fangeleiren ved Leiraveien lå trolig helt ute til venstre mellom jernbanelinja og veien som fører inn til Sørum gård. Fotografi fra 1950-åra.|Ukjent}}

==Fangeleiren ved Leiraveien==

Kaja Schau Knatten skrev i Romerikes Blad den 27. februar 2012, side 20, under overskriften ”Overlevelsens Kunst”, at det var en fangeleir for russiske krigsfanger ved Leiraveien i Lillestrøm. Dette ble nevnt i en reportasje fra Guttorm Guttormsgaards utstilling på Blaker gamle meieri.