Skribenter
87 027
redigeringer
(korr) |
|||
(24 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Tyttebærkrigen''' er betegnelsen på et | {{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}} | ||
'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte fra de norske styrkene rykket inn i [[Bohuslän]] 24. september 1788 til det ble inngått våpenhvile 8. oktober samme år, da det ble truet med at [[Storbritannia]] og [[Preussen]] ville gå inn i krigen på svensk side. Våpenhvilen ble forlenget og de norske styrkene vendte tilbake til Norge 12. november ved [[Svinesund]], før vinteren kom. | |||
== Bakgrunn == | |||
Dette norske felttoget er ofte forklart som en avledningsmanøver, hvor Sverige ble angrepet fra Norge i [[Bohuslän]] for å støtte [[Russland]], som [[Danmark]] var alliert med. Danmark og Russland hadde blitt angrepet av [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] 17. juli samme år, og man mente at en invasjon fra Norge kunne føre til at trykket mot Danmark lettet. | |||
Den norske styrken var på 10& | == Gjennomføring == | ||
I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige. | |||
De norske styrkene angrep de svenske ved Kvistrum bru 29. september og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap. De norske styrkene rykket inn i [[Uddevalla]] og rykke mot [[Göteborg]] og truet byen. Britisk diplomati truet med at både Storbritannia og Preussen ville gå inn i krigen på svensk side om byen ble angrepet. Det ble inngårr våpenhvile og de norske styrkene trakk seg tilbake til Norge før vinteren kom. | |||
Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget. | |||
Den norske styrken var på 10 000 mann og bare åtte falt i trefninger. Derimot omkom mellom 1500 og 3000 mann av sykdom forårsaket av kontinuerlig høstregn, dårlige klær, utstyr og dårlige sanitære forhold. | |||
Krigen førte ikke til varige resultater eller endringer, og samtiden oppfattet det hele som en farse, derfor det noe uhøytidelige kallenavnet. | |||
Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]]. | Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]]. | ||
Erfaringene fra denne krigen førte til at [[Hæren]] ble reorganisert gjennom [[Hæren#Hærordningen av 1789|Hærordningen av 1789]]. | |||
== Ledelse == | |||
* Øverstkommanderende: overgeneral, prins [[Carl av Hessen]] | |||
* Generaladjutant: major [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] | |||
* Generalkvartermester: oberst [[Hans Christopher Gedde]] | |||
* Medlem av feltkommisariatet: [[Peder Anker]] | |||
=== Infanteriet === | |||
Organiseringen av infanteriet i feltbrigader var en nyskaping. I fredstid var soldatene organisert i regimenter med lokal tilknytning, men disse brigadene var til dels større enn regimentene og ble bevisst satt sammen med soldater fra ulike landsdeler. | |||
* Sjef for 1. feltbrigade: generalmajor [[Johan Jacob Fasting (1723–1790)|Johan Jacob Fasting]] (kom ikke med i felttoget), fire bataljoner, 2240 mann | |||
* Sjef for 2. feltbrigade: generalmajor, grev [[Carl von Schmettow]], fire bataljoner, 2240 mann | |||
* Sjef for 3. feltbrigade: generalmajor [[Hans Jacob Henning Hesselberg]], fire bataljoner, 2240 mann | |||
* Sjef for 4. feltbrigade: generalmajor [[Johan Frederich von Mansbach]], to bataljoner, 1120 mann | |||
* Sjef for 5. feltbrigade: oberst [[Carl Alexander Stricker]], tre bataljoner, 1180 mann | |||
* Sjef for Jegerkorpset: oberstløyntant [[Ludvig Jacob Binzer]], seks kompanier, 720 mann | |||
=== Kavaleriet === | |||
* Rytterbrigaden: generalmajor [[Ernst Christoph Friederich von Düring]], 12 eskadroner, 1140 mann | |||
=== Artilleriet === | |||
* Artilleribrigaden: Oberstløyntant [[Ezecias Gustav Mechlenburg]], 62 kanoner, 170 kruttvogner, 600 mann | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*[[Georg Apenes]]: ''Tyttebærkrigen | * [[Georg Apenes|Apenes, Georg]]: ''Tyttebærkrigen''. Utg. Aschehoug. 1988. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011306083}}. | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyttebærkrigen «Tyttebærkrigen»] på no.wikipedia.org | * [http://no.wikipedia.org/wiki/Tyttebærkrigen «Tyttebærkrigen»] på no.wikipedia.org | ||
Linje 19: | Linje 53: | ||
[[Kategori:1700-tallet]] | [[Kategori:1700-tallet]] | ||
[[Kategori:1788]] | [[Kategori:1788]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} |