Skribenter
87 027
redigeringer
(3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}} | {{thumb|No-nb digibok 2011053104109 0234 1.jpg|Prins [[Carl av Hessen]] var øverstkommanderende.}} | ||
'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte i | '''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen varte fra de norske styrkene rykket inn i [[Bohuslän]] 24. september 1788 til det ble inngått våpenhvile 8. oktober samme år, da det ble truet med at [[Storbritannia]] og [[Preussen]] ville gå inn i krigen på svensk side. Våpenhvilen ble forlenget og de norske styrkene vendte tilbake til Norge 12. november ved [[Svinesund]], før vinteren kom. | ||
== Bakgrunn == | |||
Dette norske felttoget er ofte forklart som en avledningsmanøver, hvor Sverige ble angrepet fra Norge i [[Bohuslän]] for å støtte [[Russland]], som [[Danmark]] var alliert med. Danmark og Russland hadde blitt angrepet av [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] 17. juli samme år, og man mente at en invasjon fra Norge kunne føre til at trykket mot Danmark lettet. | |||
== Gjennomføring == | == Gjennomføring == | ||
I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige. | I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige. | ||
De norske styrkene angrep de svenske ved Kvistrum bru og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap. | De norske styrkene angrep de svenske ved Kvistrum bru 29. september og tok 800 fanger, uten selv å lide nevneverdige tap. De norske styrkene rykket inn i [[Uddevalla]] og rykke mot [[Göteborg]] og truet byen. Britisk diplomati truet med at både Storbritannia og Preussen ville gå inn i krigen på svensk side om byen ble angrepet. Det ble inngårr våpenhvile og de norske styrkene trakk seg tilbake til Norge før vinteren kom. | ||
Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget. | Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget. | ||
Den norske styrken var på 10 000 mann og bare | Den norske styrken var på 10 000 mann og bare åtte falt i trefninger. Derimot omkom mellom 1500 og 3000 mann av sykdom forårsaket av kontinuerlig høstregn, dårlige klær, utstyr og dårlige sanitære forhold. | ||
Krigen førte ikke til varige resultater eller endringer, og samtiden oppfattet det hele som en farse, derfor det noe uhøytidelige kallenavnet. | Krigen førte ikke til varige resultater eller endringer, og samtiden oppfattet det hele som en farse, derfor det noe uhøytidelige kallenavnet. | ||
Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]]. | Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]]. | ||
Erfaringene fra denne krigen førte til at [[Hæren]] ble reorganisert gjennom [[Hæren#Hærordningen av 1789|Hærordningen av 1789]]. | |||
== Ledelse == | == Ledelse == |