Tyttebærkrigen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Tyttebærkrigen''' er betegnelsen på et [[felttog]] hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen er ofte forklart som en avledningsmanøver, hvor Sverige ble angrepet fra Norge i [[Bohuslän]] for å støtte [[Russland]], som [[Danmark]] var alliert med. Danmark og Russland hadde blitt angrepet av [[Gustav III]], og man mente at en invasjon fra Norge kunne føre til at trykket mot Danmark lettet.
'''[[Tyttebærkrigen]]''' er betegnelsen på et felttog hvor Norge invaderte [[Sverige]] i [[1788]]. Krigen er ofte forklart som en avledningsmanøver, hvor Sverige ble angrepet fra Norge i [[Bohuslän]] for å støtte [[Russland]], som [[Danmark]] var alliert med. Danmark og Russland hadde blitt angrepet av [[Gustav III]], og man mente at en invasjon fra Norge kunne føre til at trykket mot Danmark lettet.


I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige. Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget.
I ledelsen for felttoget fant man blant annet titulær generalkrigskommisær [[Peder Anker]], som var medlem av feltkommissariatet i Sverige. Styrkene ble samlet på [[Fredrikstad festning]], og marsjerte så inn i Sverige. Nordmennene fant lite velvilje i området. Muligens hadde man forestilt seg at det ville være lett å få assistanse i det tidligere [[Båhuslen]], men forsvenskningen hadde sørget for at få var villige til å avse mat til de norske soldatene. Det hele endte det med at soldatene måtte leve av det skogen hadde å by på. Heldigvis foregikk felttoget i bærsesongen, og de nødstilte soldatene måtte ty til skogsbær før de slukøret vandret hjem, derav navnet på felttoget.
Linje 6: Linje 6:


Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]].
Mye av materialet fra krigen ble deponert i [[Tøihuset i Fredrikstad]], og ble tatt i bruk i [[krigen i 1808]].
== Ledelse ==
* Øverstkommanderende: [[Carl av Hessen]]
* Generaladjutant: [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]]
* Sjef for 1. feltbrigade:
* Sjef for 2. feltbrigade: [[Carl von Schmettow]]
* Sjef for 3. feltbrigade: [[Hans Jacob Henning Hesselberg]]
* Sjef for 4. feltbrigade: [[Johan Frederich von Mansbach]]
* Generalkvartermester: [[Hans Christopher Gedde]]
* Medlem av feltkommisariatet: [[Peder Anker]]


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 19: Linje 29:
[[Kategori:1700-tallet]]
[[Kategori:1700-tallet]]
[[Kategori:1788]]
[[Kategori:1788]]
{{bm}}{{ikke koord}}
Skribenter
87 027

redigeringer