Administratorer, Skribenter
11 466
redigeringer
(10 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 3: | Linje 3: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Ullevål | | navn = Ullevål | ||
| bilde = | | bilde = 1448 Waisenhuset. Store Ullevaal - no-nb digifoto 20150911 00019 bldsa PK09119.jpg | ||
| bildetekst = | | bildetekst = Store Ullevål etter at Waisenhuset overtok i 1916. {{byline|Ukjent/Nasjonalbiblioteket}} | ||
| altnavn = Ullarhváll, Ullevaal | | altnavn = Ullarhváll, Ullevaal | ||
| førstnevnt = | | førstnevnt = | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| utskilt = | | utskilt = [[Gjetemyren]] | ||
| sted = [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] i [[Oslo]] | | sted = [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] i [[Oslo]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods. | I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods. | ||
Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus | Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned. | ||
[[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og | [[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Geitmyra skolehager|Gjetemyren skolehager]] etablert. | ||
==Eiere== | ==Eiere== | ||
Linje 41: | Linje 41: | ||
* Krongods, mellom 1. mai og 1. juni 1662, trolig etter makeskifte. | * Krongods, mellom 1. mai og 1. juni 1662, trolig etter makeskifte. | ||
* [[Nicolaus Paulssøn Orloff]], fikk skjøte 1. juni 1662. | * [[Nicolaus Paulssøn Orloff]], fikk skjøte 1. juni 1662. | ||
* [[Laurits Jacobsen (1660–1705)|Laurits Jacobsen]], | * [[Laurits Jacobsen (1660–1705)|Laurits Jacobsen]], fikk skjøte 11. mars 1672. | ||
* [[Hans Hansen Blixencrone]], kjøpte fra dødsbo i 1707. | * [[Hans Hansen Blixencrone]], kjøpte fra dødsbo i 1707. | ||
* [[Hartvig Huitfeldt]], fikk skjøte 2. august 1728. | * [[Hartvig Huitfeldt]], fikk skjøte 2. august 1728. | ||
Linje 54: | Linje 54: | ||
* Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826. | * Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826. | ||
* Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]] etter konkurs. | * Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]] etter konkurs. | ||
* [[Jørgen Young]], kjøpte på auksjon 18. oktober 1833. | * [[Jørgen Young (1781–1837)|Jørgen Young]], kjøpte på auksjon 18. oktober 1833. | ||
Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til [[Nils Olafsen Young]], og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv. | Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til [[Nils Olafsen Young]], og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv i samme år som han døde. | ||
For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene. | For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene. | ||
==Store Ullevål== | ==Store Ullevål== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0275 1.jpg|Ulevaal i 1850-årene.|Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av [[Edvard Bull den eldre|Bull]]}} | |||
[[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)|Waisenhuset]] tok over. | [[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)|Waisenhuset]] tok over. | ||
==Lille Ullevål== | ==Lille Ullevål== | ||
[[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset. | [[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[Ole Mathæus Hauge|O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset. | ||
==Husmannsplasser== | ==Husmannsplasser== | ||
Linje 75: | Linje 75: | ||
==Litteratur og kilder== | ==Litteratur og kilder== | ||
* {{Akersgårder 1947}}. | |||
* {{Oslo byleksikon 2010}}. | * {{Oslo byleksikon 2010}}. | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] |