Ullevål (Oslo gnr. 47): Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 8: Linje 8:
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
| ryddet        =  
| ryddet        =  
| utskilt      =
| utskilt      = [[Gjetemyren]]
| sted          = [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] i [[Oslo]]
| sted          = [[Ullevål (strøk)|Ullevål]] i [[Oslo]]
| sokn          =  
| sokn          =  
Linje 28: Linje 28:
I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.  
I 1550-åra tilhørte hele Ullevål [[Oslo bispedømme|bispestolen]]. De hadde hatt eierskap til deler av gården lenge, for i [[Biskop Eysteins jordebok]] står de oppført med 8 hæfsælder smør og 1 skippund tunge. Den ble så krongods.  


Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Poulsøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.
Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned.


[[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og dermed innlemma i gården. Store deler av denne eiendommen ble brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Gjetemyren skolehager]] etablert.
[[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Geitmyra skolehager|Gjetemyren skolehager]] etablert.


==Eiere==
==Eiere==
Linje 41: Linje 41:
* Krongods, mellom 1. mai og 1. juni 1662, trolig etter makeskifte.
* Krongods, mellom 1. mai og 1. juni 1662, trolig etter makeskifte.
* [[Nicolaus Paulssøn Orloff]], fikk skjøte 1. juni 1662.
* [[Nicolaus Paulssøn Orloff]], fikk skjøte 1. juni 1662.
* [[Laurits Jacobsen (1660–1705)|Laurits Jacobsen]], kfikk skjøte 11. mars 1672.
* [[Laurits Jacobsen (1660–1705)|Laurits Jacobsen]], fikk skjøte 11. mars 1672.
* [[Hans Hansen Blixencrone]], kjøpte fra dødsbo i 1707.
* [[Hans Hansen Blixencrone]], kjøpte fra dødsbo i 1707.
* [[Hartvig Huitfeldt]], fikk skjøte 2. august 1728.
* [[Hartvig Huitfeldt]], fikk skjøte 2. august 1728.
Linje 54: Linje 54:
* Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826.
* Handelshuset [[Collett & Søn]], eier fra John Colletts død 3. februar 1810; hans enke [[Martine Christine Sophie Elieson]] ble boende til sin død i 1826.
* Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]] etter konkurs.
* Staten, overtok Ullevål med [[Nordre Tåsen (gård i Oslo)|Nordre Tåsen]] og en tredjedel av [[Blindern (gård i Oslo)|Blindern]] etter konkurs.
* [[Jørgen Young]], kjøpte på auksjon 18. oktober 1833.
* [[Jørgen Young (1781–1837)|Jørgen Young]], kjøpte på auksjon 18. oktober 1833.


Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til [[Nils Olafsen Young]], og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv.
Gården ble delt etter at Young i 1836 solgte Store Ullevål del til [[Nils Olafsen Young]], og i 1837 fikk fradelt Lille Ullevål til seg selv i samme år som han døde.


For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene.
For videre eierrekke, se artikler om de enkelte brukene.


==Store Ullevål==
==Store Ullevål==
 
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0275 1.jpg|Ulevaal i 1850-årene.|Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av [[Edvard Bull den eldre|Bull]]}}
[[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)|Waisenhuset]] tok over.
[[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)|Waisenhuset]] tok over.


==Lille Ullevål==
==Lille Ullevål==


[[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset.'
[[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[Ole Mathæus Hauge|O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset.


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
Linje 75: Linje 75:
==Litteratur og kilder==
==Litteratur og kilder==


* {{Akersgårder 1947}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.
* {{Oslo byleksikon 2010}}.


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
Administratorer, Skribenter
11 466

redigeringer