Administratorer, Skribenter
11 466
redigeringer
→Store Ullevål
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned. | Borgermester [[Nils Lauritssøn (borgermester)|Nils Lauritssøn]] fikk gården i pant i 1659, og han fikk skjøte på den 1. mai 1662. Trolig makeskifta han del raskt tilbake til kronen, for allerede den 1. juni 1662 fikk landkommissær [[Nicolaus Paulssøn Orloff]] kongelig skjøte. Den videre eierrekka er oppgitt lenger ned. | ||
[[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og | [[Gjetemyren (Oslo)|Gjetemyren]] var opprinnelig en løkkeeiendom, men ble i 1741 tilkjent eieren av Ullevål og deretter solgt. Store deler av denne eiendommen ble senere brukt til anlegget av [[Nordre gravlund (Oslo)|Nordre gravlund]], mens en mindre del ble brukt til Ullevål sykehus. Noe landbruksjord ble holdt igjen, og der ble [[Geitmyra skolehager|Gjetemyren skolehager]] etablert. | ||
==Eiere== | ==Eiere== | ||
| Linje 61: | Linje 61: | ||
==Store Ullevål== | ==Store Ullevål== | ||
{{thumb|No-nb digibok 2012101007000 0275 1.jpg|Ulevaal i 1850-årene.|Illustrasjon hentet fra boken "Akers historie" av [[Edvard Bull den eldre|Bull]]}} | |||
[[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)|Waisenhuset]] tok over. | [[Store Ullevål (Oslo gnr. 47/72)|Store Ullevål]] var som nevnt det gamle hovedbølet, med tun på dagens [[Ullevålsalléen]] 41. Dette ble kjøpt av [[Bernt Anker]] i 1789, og gitt til [[John Collett (1758–1810)|John Collett]] som var gift med Ankers pleiedatter [[Martine Christine Sophie Elieson]]. Gården fikk sin storhetstid under John Colletts eierskap. Den ble en mønstergård, og ble viden kjent for sitt parkanlegg. I 1866 ble gården totalt ombygd, og det skjedde igjen i 1916 da [[Waisenhuset (Oslo)|Waisenhuset]] tok over. | ||
==Lille Ullevål== | ==Lille Ullevål== | ||
[[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset. | [[Lille Ullevål (Oslo gnr. 47/7)|Lille Ullevål]] ble fradelt i 1837, og hadde tun i [[Kirkeveien (Oslo)|Kirkeveien]] 166. Den ble overtatt stykkevis av kommunen i åra 1884–1892, og mye av grunnen ble brukt til bygging av Ullevål sykehus. Våningshuset ble ombygd til bolig for grosserer [[Ole Mathæus Hauge|O.M. Hauge]] i 1860-åra, og ble senere direktørbolig ved sykehuset. | ||
==Husmannsplasser== | ==Husmannsplasser== | ||