291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kategorisplitting) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Ulrik Frederik Gyldenløve 1.jpg|thumb|Ulrik Frederik Gyldenløve malt av Wolfgang Heimbach. (Portrettsamlingen på Frederiksborg Slot).}} | |||
{{thumb|Bilde 21 0002.jpg|thumb|Ulrik Frederik Gyldenløve sammen med det som enkelte antar å være Christian Hansen Ernst.}} | |||
'''Ulrik Frederik Gyldenløve''' ([[20. juli]] (eller 4. juni) [[1638]]- [[17. april]] [[1704]]) var [[stattholder]] i Norge fra [[1664]] til [[1699]]. Han var utenomekteskapelig, såkalt [[Utenomekteskapelige barn|uekte]] sønn av [[Fredrik III]] og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen ''Guldenlew''. | '''[[Ulrik Frederik Gyldenløve]]''' ([[20. juli]] (eller 4. juni) [[1638]]- [[17. april]] [[1704]]) var [[stattholder]] i Norge fra [[1664]] til [[1699]]. Han var utenomekteskapelig, såkalt [[Utenomekteskapelige barn|uekte]] sønn av [[Fredrik III]] og Margrethe Pape. Han signerte selv med navneformen ''Guldenlew''. | ||
Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i [[1666]] ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) [[1675]]-[[1679|79]]. Han bodde i [[Statholdergaarden]] i [[Kvadraturen i Oslo]] på slutten av 1600-tallet. [[Fredriksten festning]] ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. [[Karl XII]] falt like under kanontårnet Gyldenløve den [[11. desember]] [[1718]]. | Han ble oberst i 1657, og fikk samme år [[Utstein klosterlen]]. Før han ble øverstkommanderende for den norske hær, deltok han i Svenskekrigene, der han blant annet utmerket seg i Slaget ved Nyborg [[14. november]] [[1659]]. Etter at Gyldenløve overtok kommandoen over den norske hæren i [[1666]] ble den øket til 12 000 mann, og han jobbet for å skaffe hæren bedre utstyr og fler øvelser. Han ledet de norske styrkene med suksess i Den skånske krigen (Gyldenløvefeiden) [[1675]]-[[1679|79]]. Han bodde i [[Statholdergaarden]] i [[Kvadraturen i Oslo]] på slutten av 1600-tallet. [[Fredriksten festning]] ble bygget i hans funksjonstid og ett av de tre utenverkene, fortet Gyldenløve, er oppkalt etter ham. [[Karl XII]] falt like under kanontårnet Gyldenløve den [[11. desember]] [[1718]]. | ||
I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en ''visestattholder'' hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester Hannibal Sehesteds reformer innenfor skattevesenet, forsvaret og rettspleien, og sørget han for at [[leilending]]ene fikk bedre beskyttelse. Fra [[1670]] var bedrev han et vennskapelig samarbeid med Peder Schumacher Griffenfeld innen politikken. | I løpet av de 35 årene Gyldenløve var stattholder i Norge oppholdt han seg ofte i Danmark, der han også var politisk aktiv. Mens han var ute av Norge ivaretok en ''visestattholder'' hans embetsoppgaver i Norge. I Danmark videreførte han riksskattemester Hannibal Sehesteds reformer innenfor skattevesenet, forsvaret og rettspleien, og sørget han for at [[leilending]]ene fikk bedre beskyttelse. Gyldenløve stod dessuten for byggingen av Charlottenborg Slott ved Kongens Nytorv i København. Formelt var han som stattholder øverste leder av [[Overhoffretten]], men i realiteten var det gjerne visestattholderen som tok denne oppgaven. Fra 1667 til 1676 var han beordra til Overhoffretten som dommer. Han var generalpostmester i Norge fra 1676 til 1681. | ||
Fra [[1670]] var bedrev han et vennskapelig samarbeid med [[Peder Schumacher Griffenfeld]] innen politikken. Dette forholdet brøt sammen i 1673, da Griffenfeld ikke sikra støtte til Gyldenløves forsøk på å få til et forlik med hertugen av Gottorp. Dette resulterte i at Gyldenløve ble sendt til Norge; selv om han var stattholder her ble dette oppfatta som en forvisning. | |||
I [[1671]] opprettet Ulrik Fredrik Gyldenløve [[Laurvigen grevskap]] der det tidligere [[Brunla amt]] hadde vært og grunnla samtidig byen [[Larvik]] i [[Vestfold]] ved å bygge [[Larvik kirke|kirken]] og [[Herregården (Larvik)|Herregården]]. | I [[1671]] opprettet Ulrik Fredrik Gyldenløve [[Laurvigen grevskap]] der det tidligere [[Brunla amt]] hadde vært og grunnla samtidig byen [[Larvik]] i [[Vestfold]] ved å bygge [[Larvik kirke|kirken]] og [[Herregården (Larvik)|Herregården]]. | ||
I 1699 oppga han sine stillinger. | |||
Gyldenløve fikk sitt adelsskap naturalisert i 1655. I 1671 ble han [[kammerherre|overkammerherre]], og i 1671 [[greve]]. Han ble [[Elefantordenen|Elefantridder]] i 1664. | |||
Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge. | Hans sønn fra første ekteskap, [[Waldemar Løvendal]], var stattholder i Norge 1710-12. En annen sønn utenfor ekteskap, general [[Wilhelm von Ulrichsdal]] var kommandant ved Fredrikstad festning fra 1754 til 1765 og et par perioder kommanderende general i Norge. | ||
| Linje 13: | Linje 19: | ||
== Ekteskap == | == Ekteskap == | ||
Ulrik Frederik var gift tre ganger: | Ulrik Frederik var gift tre ganger: | ||
# I 1659 hemmelig gift med Sofie Urne, ekteskapet ble oppløst i 1660 | # I 1659 hemmelig gift med Sofie Urne, ekteskapet ble oppløst i 1660. Hun var datter av riksmarks Jørgen Urne og Margrethe Marsvin. | ||
# 16. desember 1660 med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670 | # 16. desember 1660 med Marie Grubbe, paret ble skilt i 1670. Hun var datter av lensherre Erik Grubbe og [[Maren Iversdatter Juul]]. | ||
# I 1677 gift med Antonia Augusta av Altenburg | # I 1677 gift med Antonia Augusta av Altenburg , datter av grev Anton av Aldenburg og Augusta von Wittgenstein. | ||
== Spor i navn == | == Spor i navn == | ||
| Linje 27: | Linje 33: | ||
{{Sluttboks}} | {{Sluttboks}} | ||
== | ==Litteratur== | ||
* [http://runeberg.org/dbl/6/0352.html Grundig biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905 (på dansk)] | * [http://runeberg.org/dbl/6/0352.html Grundig biografi i ''Dansk biografisk Lexikon'' fra 1887-1905 (på dansk)] | ||
* {{Weidling 2000}} | |||
* {{WP-lenke|Ulrik Frederik Gyldenløve|nb}} | |||
{{DEFAULTSORT:Gyldenløve, Ulrik Frederik}} | {{DEFAULTSORT:Gyldenløve, Ulrik Frederik}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[kategori:Kongssønner]] | |||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Godseiere]] | [[Kategori:Godseiere]] | ||