Universitetets aula: Forskjell mellom sideversjoner

Universitetets aula (vis kilde)

Sideversjonen fra 1. des. 2020 kl. 14:45

279 byte lagt til , 1. des. 2020

litt red. ang. konkurransen om utsmykning

Marianne Wiig

Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer

25 486

redigeringer

@@ Linje 4: / Linje 4: @@
 == Utsmykning ==
-Det ble noen år før Aulaen sto ferdig utlyst en konkurranse for å få dekorert veggene. Det sto etterhvert mellom [[Emanuel Vigeland]] og [[Edvard Munch]]. Sistnevnte hadde i [[1909]] blitt utestengt fra konkurransen, men fikk så lov til å være med igjen og leverte utkast som må ha imponert deler av juryen. Problemet var at Vigeland tydelig var Universitetets ønske, og ved jubileumsfeiringen måtte man i stedet kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til denne tapeten, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.
+I [[1909]] kunngjorde byggekomitéen en konkurranse om utsmykning av veggene til den kommende aulaen. 22 kunstnere meldte sin interesse, men i første omgang ble bare en håndfull invitert til å levere utkast, blant dem [[Emanuel Vigeland]], som var arkitektenes favoritt. Etter lang dragkamp åpnet imidlertid komitéen opp for flere, og [[Edvard Munch (1863–1944)|Edvard Munch]], som ikke var blitt valgt ut i første runde, ble tatt inn i varmen igjen og invitert til å levere utkast. Munch var favoritten til jurymedlem og direktør for Nasjonalgalleriet, [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]].
+Prosessen rundt utsmykningen tok imidlertid så lang tid at man ved jubileumsfeiringen måtte  kle veggene med silketapet. Pengene som skulle vært brukt på malerier ble brukt til dette tapetet, og det drøyde helt til [[1916]] før man endelig fikk tatt en avgjørelse. [[Jens Thiis (1870–1942)|Jens Thiis]] fikk da sørget for at oppdraget ble gitt til Munch, som fullførte det samme år. Han hadde hele tiden siden konkurransen begynte, med unntak av perioden hvor han var ekskludert, jobbet med dette prosjektet.
 Munchs monumentale malerier regnes som noen av de største verk innen moderne norsk malerkunst. Det er elleve malerier totalt. Hovedmaleriene regnes gjerne å være «Solen», «Alma Mater» og «Historien». De andre maleriene er «Kjemien», «Nye stråler», «Kvinner vendt mot solen», «Våknende menn i lysflommen», «Genier i lysflommen», «Menn vendt mot solen», «Høstende kvinner» og «Kilden». Maleriene ble renset i forbindelse med restaureringen i [[2011]].