Uranienborg terrasse: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| Uranienborg terrasse Oslo 2013.jpg| Motiv fra sørvestre del av Uranienborg terrasse. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Uranienborg terrasse Oslo 2013.jpg| Motiv fra sørvestre del av Uranienborg terrasse. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Uranienborg terrasse]]''', [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]], er en vei som går mellom [[Uranienborgveien]] og [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]]. Den er en del av [[Homansbyen]], og fikk navn i 1879 etter løkken [[Uranienborg]]. | '''[[Uranienborg terrasse]]''', [[Bydel Frogner]] i [[Oslo]], er en vei som går mellom [[Uranienborgveien]] og [[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]]. Den er en del av [[Homansbyen]], og fikk navn i 1879 etter løkken [[Uranienborg (løkke)|Uranienborg]]. | ||
*Nr. 2 : det såkalte ''Uranienborgslottet'', oppført som villa i 1885 i den tyske omformingen av den italienske [[Renessansen|renessansestilen]] for trelastgrosserer [[Julius Jakhelln]], arkitekt [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]]. Fra 1965 lokaler for Bryggeriforeningen. | *Nr. 2 : det såkalte ''Uranienborgslottet'', oppført som villa i 1885 i den tyske omformingen av den italienske [[Renessansen|renessansestilen]] for trelastgrosserer [[Julius Jakhelln]], arkitekt [[Paul Due]] og [[Bernhard Steckmest]]. Fra 1965 lokaler for Bryggeriforeningen. | ||
Sideversjonen fra 6. nov. 2019 kl. 20:01
Motiv fra sørvestre del av Uranienborg terrasse.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Uranienborg terrasse, Bydel Frogner i Oslo, er en vei som går mellom Uranienborgveien og Professor Dahls gate. Den er en del av Homansbyen, og fikk navn i 1879 etter løkken Uranienborg.
- Nr. 2 : det såkalte Uranienborgslottet, oppført som villa i 1885 i den tyske omformingen av den italienske renessansestilen for trelastgrosserer Julius Jakhelln, arkitekt Paul Due og Bernhard Steckmest. Fra 1965 lokaler for Bryggeriforeningen.
- Nr. 5 er en murvilla fra 1876 tegnet av Niels Stockfleth Darre Eckhoff. Første eier var kunsthistoriker Lorentz Dietrichson.
- Nr. 7 er en villa fra 1868, det eldste huset i gata, tegnet av Christian Smith.
- Nr. 8 er en treetasjes leiegård oppført 1893-94, arkitekt Carl Ferdinand Linthoe, som selv bodde her. Statsminister Francis Hagerup har også bodd her. Leiegården kjennetegnes av hermepilastre i antikkinspirerte kvinneskikkelser på fasaden.
- Nr. 10 er en treetasjes leiegård bygget i 1892 i enkel nyrenessanse for byggmester Carl Gudmundsen, arkitekt var Carl Aaman. Den er enkelt utført sammenlignet med nr. 8, som den henger sammen med.
- Nr. 11 er i dag Polens ambassade. Bygget som villa for høyesterettsadvokat Axel Arnt Karl Bruun i 1881, arkitekter Paul Due og Bernhard Steckmest.
- Nr. 13 er en villa oppført for skolebestyrer Jakob Jonatan Aars i 1879. Arkitekt antas å være gullsmed og brukskunstner Torolf Prytz, men bygningen har også vært tilskrevet arkitekt Henrik Thrap-Meyer, som utførte Aars og Voss skole i St. Olavs gate 33 1864-65 (revet). Sønnen, arkitekt Harald Aars, vokste opp her.
- Nr. 16 er en villa bygget på 1870-tallet for Henrik Homan, arkitekt Niels Stockfleth Darre Eckhoff. I 1880 ble huset ombygget til leiegård ved samme arkitekt.
- Nr. 19 er en treetasjes frittliggende leiegård som ble bygget for advokat Karl Lous i 1886, arkitekt Ove Ekman.
Galleri
Uranienborg terrasse 5, 1876, ark. Niels Stockfleth Darre Eckhoff.Foto: Stig Rune Pedersen
Uranienborg terrasse 7, 1868, ark. Christian Smith, den eldste bygningen i gata.Foto: Stig Rune Pedersen
Uranienborg terrasse 8, 1894, ark. Carl Ferdinand Linthoe.Foto: Stig Rune Pedersen
Uranienborg terrasse 10, 1891, ark. Carl Aaman.Foto: Stig Rune Pedersen
Uranienborg terrasse 13, 1879, ark. Torolf Prytz.Foto: Stig Rune Pedersen
Uranienborg terrasse 16, 1870-tallet, ark. Niels Stockfleth Darre Eckhoff.Foto: Stig Rune Pedersen
Uranienborg terrasse 19 (1886), ark. Ove Ekman.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket
- artemisia.no om husene i Homansbyen