Utøya (Hole): Forskjell mellom sideversjoner

På 1600-tallet var det et mindre bruk der, som var [[krongods]]. Det ble brukt under en av gårdene på fastlandet. Bruket ble så skyldsatt i 1626. I 1685 tilhørte den fogd [[Christen Christensen (fogd)|Christen Christensen]] på [[Frøyshov (gård i Hole)|Frøyshov]]. Det ser ut til at fogdene fortsatte å eie øya lenge. I en takst fra 1797 fortelles det at det ikke var bygninger på øya, men taksten ble satt til 300 riksdaler i første omgang, og så redusert til 50 etter en omkamp om taksten. I 1823 skjedde det en utskifting i [[Krokskogens allmenning]], og [[Ole Jørgensen Rytterager]] fikk kjøpt øya. Han hadde inntil da leid den av fogden, der det ut til. I 1839 solgte Ole Rytterager øya til [[Jørgen Pedersen Ødelien]]. Rundt 1890 kjøpte [[Jens Kristian Meinich Bratlie (1856–1939)|Jens Kristian Meinich Bratlie]] Utøya, og brukte den som feriested. Gårdshistoria på Utøya behandles i egen artikkel, [[Utøya (Hole gnr. 235)]].

I 1950 valgte så samorganisasjonen å gi Utøya og [[Utøystua]] på fastlandet til AUF. Det eneste kravet var at AUF måtte ta over en pantegjeld på 8000 kronner, samt at giver måtte godkjenne eventuelt salg eller pantsetting av eiendommen. Sommerleirene gikk over til å være politiske leire for AUF. I 1959 var det hele 2500 deltakere på en nordisk sommerleir. Det er innendørs sengeplass til omkring 100 personer, mens resten av deltakerne sover i telt.

Etter terrorangrepet i 2011 måtte flere bygninger rives, og det var også vanskelig å vite når man kunne komme i gang med sommerleire igjen. Kafébygget ble renovert og bevart. I 2015 begynte AUF igjen å arrangere sommerleire på øya.

Som følge av at AUF har hatt sommerleire på øya i så mange år har det oppstått nye stedsnavn der, som Kjærlighetsstien og Bolsjevika.  

Under innspillinga av filmen ''[[Utøya (film)|Utøya]]'', som omhandler terrorangrepet, valgte man å bruke [[Frognøya]] i Tyrifjorden som innspillingssted.  

{{bm}}