Utvandring til Nederland
På 1600- og 1700-tallet opplevde kyststrøka i Norge ei betydelig utvandring til Nederland, særlig til Amsterdam, men også til byer som Hoorn og Middelburg. Hovedtyngden av utvandringa foregikk i perioden 1640 til 1675, men den holdt seg på et betydelig nivå helt fram til rundt 1740. Utvandringa faller delvis sammen med det som kalles Hollendertida
Årsaker
- Push-faktorer: fattigdom, store familier, utskrivning av soldater, rømning fra straff for lovbrudd, osv.
- Pull-faktorer: det høye lønnsnivået i Amsterdam, giftermålsmuligheter, osv.
Antall
I denne tidsperioden var statsmakta ennå ikke kommet så langt at de hadde oversikt over alle utvandrere eller innvandrere, slik som er tilfelle med nyere vandringer. Vi er derfor henvist til andre typer kilder for å finne antall nordmenn i Nederland. I tilfellet Amsterdam foreligger det lysningsregistre for hele perioden, og der har finnes nesten 12 000 nordmenn som tar ut lysning før giftemål på 1600- og 1700-tallet. Den lutherske menigheta i Amsterdam har kommunikantbøker (medlemslister) fra 1663, og der finnes navn på 6000 nordmenn fram til og med 1800.[1] Dessuten har Aarsbog regna seg fram til at 17 000 norske enkeltpersoner tok hyre i det nederlandske ostindiakompaniet (Verenigde Oostindische Compagnie, VOC), hvorav omlag halvparten seilte fra Amsterdam.[2]
Problemet med disse kildene er at de hverken fanger opp alle som dro fra Norge til Amsterdam eller gir oss et representativt utvalg; både de som gifter seg og de som tar medlemsskap i kirka kan antas å ha tilhørt de mer "bofaste" i innvandrersamfunnet.[3] I tillegg kommer det at vi ikke kjenner omfanget av hvor mange som går igjen i to eller tre av disse kildegruppene. Sogner har gjort undersøkelser for Stavanger amt i første kvarter av 1700-tallet, og kommer der fram til at i høyden 40% av kommunikantene også er å finne som brudefolk.[4] Dersom vi kan anta at dette er et allmenngyldig forhold for resten av Norge og hele tidsperioden, kan vi trygt justere antallet utvandrere opp til nærmere 16 000, og vi har da ikke tatt med de sjømennene som hverken gifta seg eller ble kommunikanter. Kvinnelige innvandrere i samme stilling er sjølsagt enda vanskeligere å spore opp enn mennene.
Sosial sammensetning
Geografisk kom utvandrerne nesten utelukkende fra kyststrøka fra og med Halden til og med Trondheim. Bare enkelttilfeller av innlendinger og nordlendinger er påvist. Det er store regionale variasjoner, og her også er det forskjell mellom kildegruppene. Vest-Agder veier overlegent tyngst med over 40% av dem som gifta seg i Amsterdam, med Bergen som en god nummer to på rundt 15%. I kommunikantbøkene utgjør vestegdene sågar over halvparten. I kildematerialet fra VOC veier derimot Bergen tyngst, med om lag 25%, men regner man Oslofjordområdet som ett distrikt veier det enda tyngre, med nesten en tredjedel. Utenfor Amsterdam utgjorde vestegdene flertallet i Hoorn, mens Rotterdam og Middelburg hadde et sterkt innslag av bergensere.[5]
Aldersmessig var de aller fleste i tjueåra da de gifta seg, og formodentlig noe yngre da de reiste ut, da de gjerne oppholdt seg noen år i Nederland før de stifta bo.
Kjønnsfordeling: Om lag en tredjedel av de som gifta seg var kvinner. Fra Vest-Agder var dette imidlertid over halvparten.
Kjente utvandrere
- Cort Adeler (1622-1675), født i Brevik. Hadde en lengre karriere i både Nederland og Venezia før han kom tilbake til Danmark-Norge.[6]
- Cornelis Cruys (1655-1727), født i Stavanger. Ble kjent med tsar Peter "den store" i Amsterdam, og ble viseadmiral i den russiske marinen.[7]
Referanser
Kilder
- Flekkefjord Museum. Kontakten mellom Agder og Holland på 1600- og 1700-tallet. Seminarrapport, 2000.
- Hodne, Oddleif. Fra Agder til Amsterdam. Upublisert hovedoppgave, UiO, 1976.
- Kuijpers, Erika. Migrantenstad. Verloren, Hilversum, 2005.
- Sogner, Sølvi. Ung i Europa: Norsk ungdom over Nordsjøen til Nederland i tidlig nytid. Universitetsforlaget, Oslo, 1994.
- Store Norske Leksikon, internettversjonen.
- Aarsbog, Sindre. Med Mars og Merkur: en analyse av norsk deltakelse i VOC basert på skipssoldboker. Upublisert hovedoppgave, NTNU, 2003.