Skribenter
52 110
redigeringer
m
→Prosjekt
(Under arbeid!!!) |
m (→Prosjekt) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== Prosjekt == | == Prosjekt == | ||
Flere av virksomhetene under Várdobáiki er prosjektbasert. | Flere av virksomhetene under Várdobáiki er prosjektbasert. | ||
'''Samisk ytringsfrihet og samfunnsengasjement''' | *'''Samisk ytringsfrihet og samfunnsengasjement''': | ||
Med FNs vedtak av menneskerettighetserklæringa i 1948, vokste det etterhvert også i Norge fram en politisk erkjennelse av at den samiske befolkningen og andre nasjonale minoriteter har språklige og kulturelle rettigheter. Dette førte til at flere samiske rettigheter innenfor språk og kultur ble nedfelt i nasjonalt lovverk, der Norges forpliktelser er sterkest uttrykt i Grunnlovens § 108. Norge har også vedtatt en egen samelov (1987) som gir grunnlaget for Sametinget, og ratifisert ILO-konvensjon nr 169 i 1990 og FNs urfolkserklæring (2007). Det er samtidig utviklet et omfattende avtalepraksis mellom Sametinget og norske offentlige mŧndigheter og har skjedd en omfattende institusjonalisering av samiske rettigheter, bl.a. innenfor utdanningssektoren fra barnehage til universitet. Flere og flere kommuner ser også viktigheten av å ta vare på og synliggjøre det kulturelle mangfoldet på lokalt nivå, for eksempel gjennom skilting på flere språk. Fra et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har det samiske kulturpolitiske engasjementet vært svært vellykket sett i relasjon til mange andre urfolk i verden. På lokalt og regionalt nivå i samiske bosettingsområder er det enda store variasjoner, og engasjement har ikke alltid ført til etablering av samiske institusjoner med formål å ta vare på, styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. | Prosjektet skulle dokumentere, synliggjøre, ta vare på og formidle nær samisk politisk og kulturell fortid i Nordre Nordland/Sør‐ | ||
Troms, etter de ca 50 år som var gått siden den samepolitiske bevegelsen startet i nær fortid. Dagens oppvoksende generasjon samt unge | |||
voksne har ikke opplevd en tilværelse uten Sametinget. Det var viktig at den nære historien, selv så turbulent den kan virke for | |||
mange, blir dokumentert og tatt vare på som en del av vår felles hukommelse, både i det samiske og det øvrige samfunn. | |||
Med FNs vedtak av menneskerettighetserklæringa i [[1948]], vokste det etterhvert også i Norge fram en politisk erkjennelse av at den samiske befolkningen og andre nasjonale minoriteter har språklige og kulturelle rettigheter. Dette førte til at flere samiske rettigheter innenfor språk og kultur ble nedfelt i nasjonalt lovverk, der Norges forpliktelser er sterkest uttrykt i Grunnlovens § 108. Norge har også vedtatt en egen samelov (1987) som gir grunnlaget for Sametinget, og ratifisert ILO-konvensjon nr 169 i 1990 og FNs urfolkserklæring (2007). Det er samtidig utviklet et omfattende avtalepraksis mellom Sametinget og norske offentlige mŧndigheter og har skjedd en omfattende institusjonalisering av samiske rettigheter, bl.a. innenfor utdanningssektoren fra barnehage til universitet. Flere og flere kommuner ser også viktigheten av å ta vare på og synliggjøre det kulturelle mangfoldet på lokalt nivå, for eksempel gjennom skilting på flere språk. Fra et nasjonalt og internasjonalt perspektiv har det samiske kulturpolitiske engasjementet vært svært vellykket sett i relasjon til mange andre urfolk i verden. På lokalt og regionalt nivå i samiske bosettingsområder er det enda store variasjoner, og engasjement har ikke alltid ført til etablering av samiske institusjoner med formål å ta vare på, styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. | |||
Den nasjonale utviklingen ville ikke vært mulig uten omfattende støtte og et bredt engasjement blant den samiske befolkningen på regionalt og lokalt nivå. Anerkjennelse av samiske rettigheter har ikke kommet av seg selv, og mange har erfart store sosiale og politiske omkostninger ved å bruke ytringsfriheten, samt synliggjøre og kreve likeverd for samisk kultur og språk i det norske majoritetssamfunnet. Motstanden mot en offentlig samisk tilstedeværelse i dagens samfunn, for eksempel ødeleggelse av samiske stedsnavnskilt, kan sies å være en lang skygge fra fornorskningspolitikkens tid, og en slik motstand ble (og blir) oftest artikulert på lokalt nivå. | Den nasjonale utviklingen ville ikke vært mulig uten omfattende støtte og et bredt engasjement blant den samiske befolkningen på regionalt og lokalt nivå. Anerkjennelse av samiske rettigheter har ikke kommet av seg selv, og mange har erfart store sosiale og politiske omkostninger ved å bruke ytringsfriheten, samt synliggjøre og kreve likeverd for samisk kultur og språk i det norske majoritetssamfunnet. Motstanden mot en offentlig samisk tilstedeværelse i dagens samfunn, for eksempel ødeleggelse av samiske stedsnavnskilt, kan sies å være en lang skygge fra fornorskningspolitikkens tid, og en slik motstand ble (og blir) oftest artikulert på lokalt nivå. | ||
Organiseringen i det som er kjent som den nyere tids samepolitiske bevegelse begynte på slutten av 1960-tallet. Den samiske befolkningens politiske og kulturelle situasjon kom for alvor på den politiske dagsorden hos norske myndigheter i løpet av Alta-saken på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Utredninger fra samerettsutvalg og samekulturutvalg, samt mange andre utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg de siste 30 år, har lagt premisser for politiske beslutninger som har hatt som intensjon et større likeverd mellom samisk og norsk kultur. | Organiseringen i det som er kjent som den nyere tids samepolitiske bevegelse begynte på slutten av 1960-tallet. Den samiske befolkningens politiske og kulturelle situasjon kom for alvor på den politiske dagsorden hos norske myndigheter i løpet av Alta-saken på slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet. Utredninger fra samerettsutvalg og samekulturutvalg, samt mange andre utredninger fra offentlig oppnevnte utvalg de siste 30 år, har lagt premisser for politiske beslutninger som har hatt som intensjon et større likeverd mellom samisk og norsk kultur. | ||
| Linje 25: | Linje 30: | ||
'''Samisk kultur''' | '''Samisk kultur''' | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Myrnes Balto: Kjersti|Kjersti Myrnes Balto]]: «Språkarbeid i og rundt Várdobáiki samisk senter» i ''Oainnus'' nr.3 2016. | *[[Myrnes Balto: Kjersti|Kjersti Myrnes Balto]]: «Språkarbeid i og rundt Várdobáiki samisk senter» i ''Oainnus'' nr.3 2016. | ||
*http://www.vardobaiki.no/ | *http://www.vardobaiki.no/ | ||