Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole»
m (Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole») |
|||
| (14 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Várdobáiki samisk språksenter]]''' ble etablert i Evenes kommune i [[1999]], og er blitt en av kjerneaktivitetene til [[Várdobáiki samisk senter]]. | {{thumb|Logo VÀRDOBÀIKI.jpeg|VÀRDOBÀIKI samisk senter sin logo.|VÀRDOBÀIKI samisk senter}} | ||
'''[[Várdobáiki samisk språksenter]]''' ble etablert på Nautå i [[Evenes kommune]] i [[1999]], og er blitt en av kjerneaktivitetene til [[Várdobáiki samisk senter]]. | |||
Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for [[Várdobáiki markesamisk kultursenter]] som var ferdigstilt i mai [[1998]]. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, [[Skånland]]. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et sted med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Denne var et bestillingsverk av kunstneren [[Solfrid Fjellaksel Pedersen]], Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland. | Navnet Várdobáiki kom til etter en utlyst navnekonkurranse og ble presentert i forprosjektet for [[Várdobáiki markesamisk kultursenter]] som var ferdigstilt i mai [[1998]]. Vinner av navnekonkurransen var Gudmund Johnsen, [[Skånland]]. Navnet kan forstås som utsiktspunkt eller et sted med god oversikt over det som skjer innenfor det som berører samisk kultur og var i forposjektet også forklart som et sted som skulle verne om det samiske. I denne perioden ble også logoen som fortsatt følger Várdobáiki ferdigstilt. Denne var et bestillingsverk av kunstneren [[Solfrid Fjellaksel Pedersen]], Skånland. Forprosjektet ble gjennomført av prosjektleder Odd Dalbakk, Skånland. | ||
| Linje 34: | Linje 35: | ||
Ved skolene i kommunene etter aksen [[Narvik]]-Harstad, inkludert [[Tjeldsund kommune]], var det ved skolestart høsten [[2015]], 78 elever med samisk som fag i grunnskolen. Sammenlignbare tall fra skolene i Evenes, Skånland og Harstad viser at det i [[2004]] var tilsammen 44 elever med samisk i fagkretsen mens det i 2015 var 51 elever i de samme kommunene . På [[Kongsvik skole]] i Tjeldsund kommune var det ingen elever med samisk i 2004. Der har det vært samiskundervisning fra 2005-2006. I 2015 var elevtalle med samisk som andrespråk på Kongsvik skole kommet opp i 20. | Ved skolene i kommunene etter aksen [[Narvik]]-Harstad, inkludert [[Tjeldsund kommune]], var det ved skolestart høsten [[2015]], 78 elever med samisk som fag i grunnskolen. Sammenlignbare tall fra skolene i Evenes, Skånland og Harstad viser at det i [[2004]] var tilsammen 44 elever med samisk i fagkretsen mens det i 2015 var 51 elever i de samme kommunene . På [[Kongsvik skole]] i Tjeldsund kommune var det ingen elever med samisk i 2004. Der har det vært samiskundervisning fra 2005-2006. I 2015 var elevtalle med samisk som andrespråk på Kongsvik skole kommet opp i 20. | ||
Frem til [[2010]] rekrutterte den videregående skolen på [[Elvemo]] i Skånland mange elever til samisk språkfag. Etter at skolen ble nedlagt har det vært samiskundervisning noen år med egen lærer på [[Heggen videregående skole]] i Harstad, men fra skoleåret 2014-2015 har undervisningen vært gitt som fjernundervisning pga manglende læreressurser. Dagens unge voksne som har valgt å ta språket tilbake, har i hovedsak sitt språklige grunnlag fra samiskopplæringen på grunnskolen i de ulike kommunene og på den videregående skolen på Elvemo i Skånland. | Frem til [[2010]] rekrutterte den videregående skolen på [[Elvemo]] i Skånland mange elever til samisk språkfag. Etter at skolen ble nedlagt har det vært samiskundervisning noen år med egen lærer på [[Heggen videregående skole]] i Harstad, men fra skoleåret 2014-2015 har undervisningen vært gitt som fjernundervisning pga manglende læreressurser. Dagens unge voksne som har valgt å ta språket tilbake, har i hovedsak sitt språklige grunnlag fra samiskopplæringen på grunnskolen i de ulike kommunene og på den videregående skolen på Elvemo i Skånland. | ||
== Samiskundervisningens rolle i samisk samfunnsutvikling == | |||
Elever/ungdom som hadde hatt samisk språkundervisning i grunnskole og på videregående skole i perioden fra [[1985]] og fremover til litt inn i det nye årtusenet ble en sterk ungdomsgruppe. Denne har uten tvil satt sitt preg på den nyere samiske historien, først og fremst i Ofoten/Sør-Troms. Gjennom samiskundervisningen fikk elevene ikke bare undervisning i samisk språk og om egen kulturbakgrunn. Engasjerte lærere bidro til at elevene fikk en trygghet i forhold til egen samisk identitet som gjorde at de kunne stå i mot i stormene som raste i forhold til samiske spørsmål. De fikk også praktisk erfaring i å arbeide med samisk kultur. | |||
I [[1997]] etablerte et titalls ungdommer den samiske ungdomsforeningen [[Stuornjárga Sámenuorak]]. Storparten av dem som var med på etableringen, hadde hatt samiskundervisning på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående skole. Dette må også regnes som en av milepælene i samisk samfunnsutvikling i regionen. Asbjørg Skåden sier at dette var en organisasjon med futt og fart, noe som antagelig skyltes at alle medlemmenene var engasjerte og aktive. For ettertiden vises dette i etableringen av Márkomeannu. Første leder i foreningen var [[Sigbjørn Skåden]]. Ungdomsforeningen arrangerte første Márkomeannu i 1999, og en handfull ungdom arrangerte festivalen i flere år, før flere aktører kom til. Sigbjørn Skåden var første festivalleder. | |||
== Språktiltak og språkprosjekt - for barn == | |||
Etter at etableringen av språksenteret var på plass, har det vært arbeidet med ulike språktiltak og språkprosjekt. Mange tiltak har vært basert på en blanding av språk og kultur. | |||
Språksenteret hadde en periode tiltak for barn i flere bygder i regionen, [[Sandemark]], [[Bjerkvik]], [[Sandstrand]] og [[Spansdalen]]. Tilbud om slike tiltak har vært avhengig av ressurs¬personer som ønsket å drive dette og som samtidig kunne nå frem til barn som kunne være aktuelle. Várdobáiki samisk språksenter har vært samarbeidspart for foreldreforeningen og samiskundervisningen og senere selv stått som arrangør av språkbad-leirskoler og giellabeassi (språkreir) for ulike skoletrinn fra barneskole til videregående skole. | |||
== Arbeid med samiske stedsnavn == | |||
Samiske stedsnavn er en viktig kunnskap å ta vare på, både fordi de representerer en tradisjonell kunnskap og at de synliggjør samisk tilstedeværelse gjennom mange generasjoner. Det har over flere ti-år vært lagt ned et stort arbeid blant frivillige lag, foreninger og privatpersoner for å dokumentere og synliggjøre samiske stedsnavn i vår region. I [[2010]] ble Várdobáikis første stedsnavnsutvalg etablert. Stedsnavnsutvalgets arbeid er blitt synliggjort i en egen artikkel om samiske stedsnavn i ''Oainnus'' nr.3 2016. | |||
== Språkkurs, språkarenaer og språkhjelpemidler == | |||
Et av de viktigste arbeidsfelt ved et språksenter er å tilby språkkurs på ulike nivå og for ulike målgrupper. Språksenteret ved Várdobáiki har over de årene det har eksistert, gitt tilbud om samiskkurs på ulike nivå og med bruk av ulike metoder, gjennomsnittlig to-tre kurs pr år. Språksenteret har også arrangert flere språkbad i samarbeid med ressurser i samme dialektområde på svensk side. Deltakerne på disse språkbadene har vært fra begge sider av grensen. Et eksempel på en fungerende språkarena er sanggruppen [[Várdobiegga]] som ble etablert ved Várdobáiki i [[2012]]. Sanggruppen synger på samisk, både samiskspråklige og nybegynnere i bruk av samisk får praktisert bruk av språket ved deltakelse i sanggruppen. | |||
== Várdobáiki som språkarena == | |||
Kontorstedet Várdobáiki har som mål å fungere som en samisk språkarena både for ansatte og besøkende. Dette har ikke fungert godt nok og har gjentakende ganger vært løftet som en intern problemstilling og utfordring. Våren 2015 vedtok personalgruppen en språkplan hvor ett av punktene var å innføre en samiskspråklig dag i uka, i første omgang i fellesrommene. Målet var at det skulle bli en overgang til flere samiskspråklige dager. Dette har ført til at samisk språk brukes betydelig mer som samtalespråk blant ansatte på senteret, og senteret har tatt et viktig steg mot å bli en fungerende samisk språkarena. | |||
== Samisk språk i dag og i morgen == | |||
Samisk språk er en sterk identitetsmarkør, ikke bare for funksjonelt samiskspråklige, men også for de som har mistet språket. Samisk omtales ofte som hjertespråket, også av samer som selv ikke snakker samisk. Det forteller noe om språkets betydning. | |||
Det har stor betydning hvilke holdninger det offentlige, som kommuner og fylkeskommuner, synliggjør. Per 2015 hadde ingen av kommunene i virkeområdet for Várdobáiki samisk språksenter søkt om å bli innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Kommunene som er omfattet av forvaltningsområdet har gjennom sin søknad om innlemmelse synliggjort at de som forvaltningsorgan ønsker å bevare og styrke samisk språk. I Sør-Troms er [[Lavangen kommune]] innlemmet i forvaltningsområdet. | |||
I løpet av de siste 25-30 år har det blitt stadig mer synlig at regionen har en samisk bosetning. Det som ofte omtales som “det samiske” blir synliggjort på ulike måter, som for eksempel ved økende bruk av tradisjonelle samisk klesplagg. Samiskundervisning er blitt stabilisiert på noen skoler mens det på andre skoler har vært vanskelig å få til et stabilt tilbud. Deltakelse i samiske idrettsarrangement er blitt mulig og naturlig for unge idrettsutøvere gjennom tilknytning til Fjell skilag. Den samiske kultur- og musikkfestivalen Márkomeannu er institusjonalisert og setter preg på regionen, spesielt i tidsrommet festivalen arrangeres. Det markesamiske forlaget Skániid girjie har fra 1999 gitt ut et stort anntall bøker på samisk og om samiske forhold i regionen og synliggjort det samiske i regionen for et stort antall mennesker, både nært og fjernt. | |||
Gjennom en stor felles innsats synliggjøres regionens kulturelle mangfold, noe som er viktig for samisk språk og kultur. Når det gjelder bevaring av samisk språk er det fortsatt store utfordringer. Skal språket bevares må enkeltpersoner bruke språket som kommunikasjonsspråk. Etter tidligere tiders fornorskningsperiode(r) er det fortsatt en naturlig nedgang i samiske språkbrukere og det kreves stor innsats fra både privatpersoner, frivillige organisasjoner, institusjoner og det offentlige for å revitalisere og bevare samisk språk. | |||
Várdobáiki samisk språksenter skal være en samarbeidspart og tilrettelegger i arbeidet med bevaring og styrking av samisk språk og kultur i regionen både for enkeltpersoner, foreninger og det offentlige. Várdobáikis visjon for fremtiden er at samisk språk skal brukes både i hjemmene og i offentlige sammenhenger, og at stadig flere i nye generasjoner får samisk som et av sine heimespråk. | |||
== Flytting == | |||
Sommeren 2018 ble Várdobáiki flyttet fra Nautå til [[Evenskjer]] i Skånland kommune. | |||
== Kilde == | |||
*[[Myrnes Balto: Kjersti|Kjersti Myrnes Balto]]: «Språkarbeid i og rundt Várdobáiki samisk senter» i ''Oainnus'' nr.3 2016. | |||
=== Litteratur === | |||
*Eriksen, A. R. 2009.:''Mon val vuorrástuvam duoinna nuortasámegielain: Ufuohta ja Oarje Romssa suopmana gullevašvuohta davvisámegillii ja julevsámegillii''. Mastergradsoppgave, Romssa Universitehta. | |||
*Dalbakk, O. 1998.:''Prosjektbeskrivelse Várdobáiki markesamisk kultursenter. Plan- og prosjektgruppen''. | |||
*Lund, S., Boine, E, Johansen, S.B., Rasmussen, S, 2009.:«Bygda ikke den samme uten Sáráhka» i ''Samisk skolehistorie-3'', Artikler og minner fra skolelivet i Sápmi. | |||
*Myrnes, M., Olsen A. og Balto K.M. 2006.:''Gállogieddi, Fra nomader til bofaste: Det samiske friluftsmuseet Gállogieddi''. Evenes: Skániid girjie. | |||
*Nygaard, V, Balto, Á. M. V, Solstad, M., og Solstad, K. J. 2012.:''Evaluering av samiske språksentre''. Norut, Alta, Rapport 2012:6. | |||
*Skåden, A. 1996.:«Læreran, dem gjør egentlig ikkje nokka. Eleven og bygda som ressurser i samiskundervisninga», i Todal, J. og M. Pope (red) ''Våg å snakke, Kommunikativ metode i samiskopplæringen'', Samisk utdanningsråd, Kautokeino. | |||
{{Artikkelkoord|68.4974464|N|16.7020856|Ø}} | |||
[[Kategori:Evenes kommune]] | |||
[[Kategori:Skånland]] | |||
[[Kategori:Tjeldsund kommune]] | |||
[[Kategori:Evenskjer]] | |||
[[Kategori:Ofoten]] | |||
[[Kategori:Sør-Troms]] | |||
[[kategori:samiske språk]] | |||
[[kategori:nordsamisk historie og kultur]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1999]] | |||
{{bm}} | |||