Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole»
m (→Kilde) |
m (Teksterstatting – «ungdomskole» til «ungdomsskole») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
== Samiskundervisningens rolle i samisk samfunnsutvikling == | == Samiskundervisningens rolle i samisk samfunnsutvikling == | ||
Elever/ungdom som hadde hatt samisk språkundervisning i grunnskole og på videregående skole i perioden fra [[1985]] og fremover til litt inn i det nye årtusenet ble en sterk ungdomsgruppe. Denne har uten tvil satt sitt preg på den nyere samiske historien, først og fremst i Ofoten/Sør-Troms. Gjennom samiskundervisningen fikk elevene ikke bare undervisning i samisk språk og om egen kulturbakgrunn. Engasjerte lærere bidro til at elevene fikk en trygghet i forhold til egen samisk identitet som gjorde at de kunne stå i mot i stormene som raste i forhold til samiske spørsmål. De fikk også praktisk erfaring i å arbeide med samisk kultur. | Elever/ungdom som hadde hatt samisk språkundervisning i grunnskole og på videregående skole i perioden fra [[1985]] og fremover til litt inn i det nye årtusenet ble en sterk ungdomsgruppe. Denne har uten tvil satt sitt preg på den nyere samiske historien, først og fremst i Ofoten/Sør-Troms. Gjennom samiskundervisningen fikk elevene ikke bare undervisning i samisk språk og om egen kulturbakgrunn. Engasjerte lærere bidro til at elevene fikk en trygghet i forhold til egen samisk identitet som gjorde at de kunne stå i mot i stormene som raste i forhold til samiske spørsmål. De fikk også praktisk erfaring i å arbeide med samisk kultur. | ||
I [[1997]] etablerte et titalls ungdommer den samiske ungdomsforeningen [[Stuornjárga Sámenuorak]]. Storparten av dem som var med på etableringen, hadde hatt samiskundervisning på barneskolen, | I [[1997]] etablerte et titalls ungdommer den samiske ungdomsforeningen [[Stuornjárga Sámenuorak]]. Storparten av dem som var med på etableringen, hadde hatt samiskundervisning på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående skole. Dette må også regnes som en av milepælene i samisk samfunnsutvikling i regionen. Asbjørg Skåden sier at dette var en organisasjon med futt og fart, noe som antagelig skyltes at alle medlemmenene var engasjerte og aktive. For ettertiden vises dette i etableringen av Márkomeannu. Første leder i foreningen var [[Sigbjørn Skåden]]. Ungdomsforeningen arrangerte første Márkomeannu i 1999, og en handfull ungdom arrangerte festivalen i flere år, før flere aktører kom til. Sigbjørn Skåden var første festivalleder. | ||
== Språktiltak og språkprosjekt - for barn == | == Språktiltak og språkprosjekt - for barn == | ||
| Linje 58: | Linje 58: | ||
I løpet av de siste 25-30 år har det blitt stadig mer synlig at regionen har en samisk bosetning. Det som ofte omtales som “det samiske” blir synliggjort på ulike måter, som for eksempel ved økende bruk av tradisjonelle samisk klesplagg. Samiskundervisning er blitt stabilisiert på noen skoler mens det på andre skoler har vært vanskelig å få til et stabilt tilbud. Deltakelse i samiske idrettsarrangement er blitt mulig og naturlig for unge idrettsutøvere gjennom tilknytning til Fjell skilag. Den samiske kultur- og musikkfestivalen Márkomeannu er institusjonalisert og setter preg på regionen, spesielt i tidsrommet festivalen arrangeres. Det markesamiske forlaget Skániid girjie har fra 1999 gitt ut et stort anntall bøker på samisk og om samiske forhold i regionen og synliggjort det samiske i regionen for et stort antall mennesker, både nært og fjernt. | I løpet av de siste 25-30 år har det blitt stadig mer synlig at regionen har en samisk bosetning. Det som ofte omtales som “det samiske” blir synliggjort på ulike måter, som for eksempel ved økende bruk av tradisjonelle samisk klesplagg. Samiskundervisning er blitt stabilisiert på noen skoler mens det på andre skoler har vært vanskelig å få til et stabilt tilbud. Deltakelse i samiske idrettsarrangement er blitt mulig og naturlig for unge idrettsutøvere gjennom tilknytning til Fjell skilag. Den samiske kultur- og musikkfestivalen Márkomeannu er institusjonalisert og setter preg på regionen, spesielt i tidsrommet festivalen arrangeres. Det markesamiske forlaget Skániid girjie har fra 1999 gitt ut et stort anntall bøker på samisk og om samiske forhold i regionen og synliggjort det samiske i regionen for et stort antall mennesker, både nært og fjernt. | ||
Gjennom en stor felles innsats synliggjøres regionens kulturelle mangfold, noe som er viktig for samisk språk og kultur. Når det gjelder bevaring av samisk språk er det fortsatt store utfordringer. Skal språket bevares må enkeltpersoner bruke språket som kommunikasjonsspråk. Etter tidligere tiders fornorskningsperiode(r) er det fortsatt en naturlig nedgang i samiske språkbrukere og det kreves stor innsats fra både privatpersoner, frivillige organisasjoner, institusjoner og det offentlige for å revitalisere og bevare samisk språk. | Gjennom en stor felles innsats synliggjøres regionens kulturelle mangfold, noe som er viktig for samisk språk og kultur. Når det gjelder bevaring av samisk språk er det fortsatt store utfordringer. Skal språket bevares må enkeltpersoner bruke språket som kommunikasjonsspråk. Etter tidligere tiders fornorskningsperiode(r) er det fortsatt en naturlig nedgang i samiske språkbrukere og det kreves stor innsats fra både privatpersoner, frivillige organisasjoner, institusjoner og det offentlige for å revitalisere og bevare samisk språk. | ||
Várdobáiki samisk språksenter skal være en samarbeidspart og tilrettelegger i arbeidet med bevaring og styrking av samisk språk og kultur i regionen både for enkeltpersoner, foreninger og det offentlige. Várdobáikis visjon for fremtiden er at samisk språk skal brukes både i hjemmene og i offentlige sammenhenger, og at stadig flere i nye generasjoner får samisk som et av sine heimespråk. | Várdobáiki samisk språksenter skal være en samarbeidspart og tilrettelegger i arbeidet med bevaring og styrking av samisk språk og kultur i regionen både for enkeltpersoner, foreninger og det offentlige. Várdobáikis visjon for fremtiden er at samisk språk skal brukes både i hjemmene og i offentlige sammenhenger, og at stadig flere i nye generasjoner får samisk som et av sine heimespråk. | ||
== Flytting == | |||
Sommeren 2018 ble Várdobáiki flyttet fra Nautå til [[Evenskjer]] i Skånland kommune. | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*[[Myrnes Balto: Kjersti|Kjersti Myrnes Balto]]: «Språkarbeid i og rundt Várdobáiki samisk senter» i ''Oainnus'' nr.3 2016. | *[[Myrnes Balto: Kjersti|Kjersti Myrnes Balto]]: «Språkarbeid i og rundt Várdobáiki samisk senter» i ''Oainnus'' nr.3 2016. | ||
| Linje 70: | Linje 72: | ||
*Nygaard, V, Balto, Á. M. V, Solstad, M., og Solstad, K. J. 2012.:''Evaluering av samiske språksentre''. Norut, Alta, Rapport 2012:6. | *Nygaard, V, Balto, Á. M. V, Solstad, M., og Solstad, K. J. 2012.:''Evaluering av samiske språksentre''. Norut, Alta, Rapport 2012:6. | ||
*Skåden, A. 1996.:«Læreran, dem gjør egentlig ikkje nokka. Eleven og bygda som ressurser i samiskundervisninga», i Todal, J. og M. Pope (red) ''Våg å snakke, Kommunikativ metode i samiskopplæringen'', Samisk utdanningsråd, Kautokeino. | *Skåden, A. 1996.:«Læreran, dem gjør egentlig ikkje nokka. Eleven og bygda som ressurser i samiskundervisninga», i Todal, J. og M. Pope (red) ''Våg å snakke, Kommunikativ metode i samiskopplæringen'', Samisk utdanningsråd, Kautokeino. | ||
{{Artikkelkoord|68.4974464|N|16.7020856|Ø}} | |||
[[Kategori:Evenes kommune]] | |||
[[Kategori:Skånland]] | |||
[[Kategori:Tjeldsund kommune]] | |||
[[Kategori:Evenskjer]] | |||
[[Kategori:Ofoten]] | |||
[[Kategori:Sør-Troms]] | |||
[[kategori:samiske språk]] | |||
[[kategori:nordsamisk historie og kultur]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1999]] | |||
{{bm}} | |||