28 932
redigeringer
et avsnitt om värmlandsmåla, som på mange måter er svært norske
(→Innflyttere fra Värmland til Norge: person) |
(et avsnitt om värmlandsmåla, som på mange måter er svært norske) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Riksgrensen gjennom Morokulien infocenter.jpg |Riksgrensa mellom Norge og Sverige, mellom kommunene Eidskog i Hedmark og Eda i Värmland, går tvers gjennom et felles svensk-norsk informasjonssenter på [[Morokulien]], og er markert i gulvet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}} | {{thumb høyre|Riksgrensen gjennom Morokulien infocenter.jpg |Riksgrensa mellom Norge og Sverige, mellom kommunene Eidskog i Hedmark og Eda i Värmland, går tvers gjennom et felles svensk-norsk informasjonssenter på [[Morokulien]], og er markert i gulvet. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}} | ||
'''[[Värmland]]''' er et landskap i Sverige. Det avgrenses av Norge i vest, [[Dalarna]] i nordøst, Västmanland og Närke i øst og Vänern i sør. Det meste av landskapet tilhører Värmlands län, men området rundt Karlskoga tilhører Örebro län. | '''[[Värmland]]''' er et landskap i [[Sverige]]. Det avgrenses av Norge i vest, [[Dalarna]] i nordøst, Västmanland og Närke i øst og Vänern i sør. Det meste av landskapet tilhører Värmlands län, men området rundt Karlskoga tilhører Örebro län. | ||
Grensa mellom Norge og Sverige har blitt endra mange ganger mellom Värmland og [[Hedmark]], og det har vært mye samkvem på tvers av grensa. På slutten av 1800-tallet var det mange [[Kjeldearkiv:Svenske sesongarbeidere|sesongarbeidere]] fra Värmland på gardene på [[Østlandet]], og på samme tid kom det mange fra grensestrøkene som søkte jobb i Kristiania og østfoldbyene. I 2000-åra arbeider det en god del värmlendinger i Oslo-området, unge mennesker som ofte har blitt titulert som [[partysvenske]]r. I perioden 2000 til 2010 ble det registrert ca. 6000 personer som flytta fra Värmland til Norge. Litt flere, ca. 7000, flytta fra Norge til Värmland. I tillegg kommer alle nordmennene som har sommerhus i det svenske landskapet. | Grensa mellom Norge og Sverige har blitt endra mange ganger mellom Värmland og [[Hedmark]], og det har vært mye samkvem på tvers av grensa. På slutten av 1800-tallet var det mange [[Kjeldearkiv:Svenske sesongarbeidere|sesongarbeidere]] fra Värmland på gardene på [[Østlandet]], og på samme tid kom det mange fra grensestrøkene som søkte jobb i Kristiania og østfoldbyene. I 2000-åra arbeider det en god del värmlendinger i Oslo-området, unge mennesker som ofte har blitt titulert som [[partysvenske]]r. I perioden 2000 til 2010 ble det registrert ca. 6000 personer som flytta fra Värmland til Norge. Litt flere, ca. 7000, flytta fra Norge til Värmland. I tillegg kommer alle nordmennene som har sommerhus i det svenske landskapet. | ||
Området omfatter de svenske finnskogene, som sammen med [[Finnskogen]] i Norge utgjør kjerneområdet til [[skogfinner|skogfinnene]]. | Området omfatter de svenske finnskogene, som sammen med [[Finnskogen]] i Norge utgjør kjerneområdet til [[skogfinner|skogfinnene]]. | ||
== Språk == | |||
Värmland hører til det vestsvenske dialektområdet, som også omfatter landskapa [[Dalsland]], [[Västergötland]] og det opphavlig norske [[Bohuslän]], i tillegg til [[Göteborg]] by. Karakteristisk for vestsvenske dialekter er lågtone, altså at tonefallet er stigende, i alle typer setninger. Dette er et trekk vestsvensk har til felles med østlandske dialekter i Norge. | |||
Det er få sterke skiller mellom målføre i Värmland og på den norske sida av grensa, men en viktig skilnad er at värmlandsk ikke har kløyvd infinitiv, men derimot apokope som i nordlandsk. Jevnt over har de nordre og vestre delene av landskapet flere fellestrekk med de norske grannemåla, for eksempel heter «hestene» ''hästa'' (med tonem 2) i Älvdalen, mens store deler av landskapet har den særegne västergötlandske forma ''hästera''. Enkelte forsamlinger helt vest i Värmland har også bevart gamle norrøne diftonger som i Solør- og Odalsmåla, og noen har dessuten assimilering av ''-rn'', slik at «bjørn» blir ''bjønn''. | |||
Det språklige samkvemet med norske nabobygder avspeiler seg også i gardsnavnet [[Arstun]], som er sterkt geografisk avgrenset til [[Romerike]] (med [[Rømskog]]), [[Odalen]], [[Vinger]], [[Solør]] og det nordvestre hjørnet av Värmland. | |||
== Innflyttere fra Värmland til Norge == | == Innflyttere fra Värmland til Norge == | ||
*[[August Fredriksen Almsengen]] (1837-?) fra Gillberga. Han var fra ca. 1865 husmann i [[Kolbu]] på [[Toten]]. | *[[August Fredriksen Almsengen]] (1837-?) fra Gillberga. Han var fra ca. 1865 husmann i [[Kolbu]] på [[Toten]]. | ||
*[[Kaisa Eriksdatter Blomberg]] (1838-?) fra Mangskog. Hun bodde rundt 1900 på bruket Blomberg i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]] på [[Hedmarken]]. | *[[Kaisa Eriksdatter Blomberg]] (1838-?) fra Mangskog. Hun bodde rundt 1900 på bruket Blomberg i [[Vang kommune (Hedmark)|Vang]] på [[Hedmarken]]. | ||
| Linje 24: | Linje 30: | ||
*[http://www.regionvarmland.se/aktuellt/nyheter/flest-nya-varmlanningar-kommer-fran-goteborg-norge Region Värmland: «Flest nya värmlänningar kommer från Göteborg och Norge» (lest 5. september 2014).] | *[http://www.regionvarmland.se/aktuellt/nyheter/flest-nya-varmlanningar-kommer-fran-goteborg-norge Region Värmland: «Flest nya värmlänningar kommer från Göteborg och Norge» (lest 5. september 2014).] | ||
* [http://snl.no/V%C3%A4rmland Värmland] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/V%C3%A4rmland Värmland] i ''Store norske leksikon'' | ||
* Bengt Pamp. ''Svenska dialekter''. 1978. | |||
[[Kategori:Sverige]] | [[Kategori:Sverige]] | ||