Valentin Christian Wilhelm Sibbern: Forskjell mellom sideversjoner

Han var sønn av major Georg Christian Sibbern ([[1732]]–[[1796|96]]) og dennes andre hustru Søster Huitfeldt, og ble født på [[Værne kloster]] i [[Rygge]]. Han kom inn på [[Landkadetakademiet]] i [[København]], og ble utnevnt til [[sekondløytnant]] 1. januar 1796. Etter farens død levde han på slektens eiendom Værne kloster, som han selv overtok 1800. Under et besøk i København 1801–02 tok han dansk juridisk eksamen.

<onlyinclude>Han rykket etterhvert opp i de militære gradene, og ble 1812 major ved Akershusiske ridende Jægerkorps. I [[1814]] ble han valgt til representant ved [[Riksforsamlingen]] for korpset og for [[Smaalenenes amt]], og ble ved fullmaktsprøvelsen antatt for det første. På Eidsvoll var han en tid mistenkt for å helle til [[Herman Wedel-Jarlsberg|grev Wedel]]s parti, men var først og fremst en tilhenger av [[Christian Frederik]]. Han møtte igjen på [[det overordentlige storting 1814]] som representant for den del av Smaalenenes amt som ikke var besatt av svenske tropper.</onlyinclude>

28. november 1814 ble han utnevnt til amtmann i Smaalenenes amt. 1823 ble han også utnevnt til stiftsamtmann i [[Akershus amt|Akershus stiftamt]], og til amtmann i [[Akershus amt]], mens han inntil videre også skulle forestå Smaalenenes amt. Han var altså stiftsamtmann da «[[Torvslaget]]» fant sted i [[Christiania]] [[17. mai]] [[1829]].

Han ble valgt for Smaalenenes amt til stortingene 1815&ndash;16, 1818, 1821 og 1822, og for [[Christiania]] til stortinget 1824. I årene 1818&ndash;24 var han president i det samlede storting og i [[lagtinget]], samt formann i viktige [[stortingskomite|komiteer]]. Han var dessuten president i [[riksretten]] 1821. I 1828 og 1841 fikk han tilbud om å overta posten som norsk statsminister i [[Stockholm]], men avslo begge ganger. Han mottok derimot 1830 tilbudet om å tre inn i regjeringen som [[statsråd]], og forble i stillingen inntil han ba om avskjed 1850. Som statsråd bestyrte han dels [[revisjonsdepartementet]], dels [[justisdepartementet|justis]]-, dels [[forsvarsdepartementet|armé]]-, dels [[marinedepartementet|marine]]- og dels [[finansdepartementet]].

Fra 1850 til sin død bodde han på [[Carlberg]] i [[Rygge]]. Han var gift to ganger, første gang 19. mai 1802 med Alette Margrethe f. Aagaard (1776&ndash;1810), annen gang 13. mai 1811 med Anne Cathrine f. de Stockfleth (1785&ndash;1865).