Valstad (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fylkes- og kommunereforma, lenker
Ingen redigeringsforklaring
(Fylkes- og kommunereforma, lenker)
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]''' (gardsnummer 71) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].  
{{Infoboks gard
| målform      =
| bgfarge      =
| navn          = [[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]
| bilde        =
| bildetekst    =
| altnavn      =
| førstnevnt    = 1377
| ryddet        =
| utskilt      =
| sted          = [[Skjetten]]
| sokn          =
| kommune      = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 71
| bnr          =
| areal        =
| bruk          =
| type          = Matrikkelgard
| gateadr      =
| postnr        =
}}
{{thumb|Valstad gård.jpg|Valstad gård.|Ukjent/MiA}}
{{thumb|Valstad Potetopptaking på Såjordet.jpg|Valstad gård. Potetopptaking på Såjordet.|Ukjent/MiA}}
{{thumb|Valstad høyonn.jpg|Valstad gård. Høyonn|Ukjent/MiA}}
 
'''[[Valstad (Skedsmo)|Valstad]]''' (gardsnummer 71) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]].  
==Navnet==
==Navnet==
Førsteleddet kan være det norrøne mannsnavnet Valdi, et klengenavn for Thorvaldr. Sisteleddet kommer av norrønt ''-stadir'' som kan bety bosted. Det forteller at det skriver seg fra [[vikingtida]].
Førsteleddet kan være det norrøne mannsnavnet Valdi, et klengenavn for Thorvaldr. Sisteleddet kommer av norrønt ''-stadir'' som kan bety bosted. Det forteller at det skriver seg fra [[vikingtida]].


==Fra gårdshistorien==
==Fra gårdshistorien==
At Valstad var et gammelt tingsted, bekreftes blant annet i 1377 da vitneprov ble avgitt og en [[Leksikon: Seksmanns dom|seksmannsdom]] ble fastsatt der.
At Valstad var et gammelt tingsted, bekreftes blant annet i [[Diplomatarium Norvegicum]] i 1377 da vitneprov ble avgitt og en [[Leksikon: Seksmanns dom|seksmannsdom]] ble fastsatt der.


Gården ble oppført som [[ødegård]] i Lensregneskapene 1577-1588, dvs. den ble gjenryddet etter Svartedauden. I bygnings-, kveg-og leilendingskattelistene fra 1629 er den oppført som [[halvgård]].  
Gården ble oppført som [[ødegård]] i Lensregneskapene 1577-1588, dvs. den ble gjenryddet etter [[Svartedauden]]. I bygnings-, kveg-og leilendingskattelistene fra 1629 er den oppført som [[halvgård]].  


I manntallet 1664-1666 er brukeren [[sundmann]], dvs. han fraktet folk og varer over [[Nitelva]] etter fastsatte takster. Se [[Sundstedet Leirsund]].
I manntallet 1664-1666 er brukeren [[sundmann]], dvs. han fraktet folk og varer over [[Nitelva]] etter fastsatte takster. Se sundmannens plikter og rettigheter i [[Sundstedet Leirsund]].


I 1782 ble gården rammet av kvegsyke, og 21 storfe døde.
I 1782 ble gården rammet av kvegsyke, og 21 storfe døde.
Linje 14: Linje 40:
Deler av gården ligger ned mot [[Nitelva]], og den ble ofte oversvømt i vårløsninga og når det var store nedbørsmengder.
Deler av gården ligger ned mot [[Nitelva]], og den ble ofte oversvømt i vårløsninga og når det var store nedbørsmengder.


Valstad var fra 1830 delt i tre bruk.
Valstad var fra 1830 delt i fire bruk.
Valstad bnr. 1, skjøte i 1830. Brukeren brukte utmarka i fellesskap med de to andre til 1892.  
Valstad bnr. 1, skjøte i 1830. Brukeren brukte utmarka i fellesskap med de to andre til 1892.  
Samlet areal i 1932: 232 mål, derav 118 mål innmark, 1 mål hage, resten beite og skog, vesentlig granskog.  
Samlet areal i 1932: 232 mål, derav 118 mål innmark, 1 mål hage, resten beite og skog, vesentlig granskog.  
Jacob Hansen anla [[Hagebruk i Skedsmo|hage]] i 1850.


Navngitte jordstykker: Sydjordet, Odden, Pilefløttem, Langslyngen, Tyriholen og Tomta.
Navngitte jordstykker: Sydjordet, Odden, Pilefløttem, Langslyngen, Tyriholen og Tomta.
Linje 25: Linje 53:
Valstad, bnr. 3: Oppkjøp av jordstykker fra 1 og 2 i 1839 og 1848. Areal i 1940: 40 mål.
Valstad, bnr. 3: Oppkjøp av jordstykker fra 1 og 2 i 1839 og 1848. Areal i 1940: 40 mål.


Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.
Valstadbråten, bnr. 4: Her var det snekkerverksted etter 1845. En som drev verkstedet, var Lars Iversen som var snekker og organist. Valstadbråten ble innkjøpt til rekonvalesenthjem for ubemidlede damer. Det fikk navnet [[Valstadbraaten Reconvalescenthjem (Skedsmo)|Valstadbraaten Reconvalescenthjem]]. Brukets areal var 80 mål innmark og 80 mål skog og beite.
 
Fra omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Se side 837-859 i {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.


Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: ''Skedsmo. Bygdens historie''. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}.
Valstadslora var en engpart som lå ned til [[Nitelva]], og som [[Skedsmo kirke]] fikk inntekter av i form av høy. Det var presten [[Niels Høegh]] som i 1786 satte opp avtalen for Valstad gård. Når Nitelva gikk over sine bredder, tok den med seg mye høy som skulle benyttes til å betale denne avgifta. Enga ble derfor forpaktet bort til [[dragon]] Gulbrand Jacobsen på nabogården [[Nordby (Skedsmo)|Nordby]] som skulle holde tilsyn med den. For dette fikk han høy, havning og ved. Sammen med Valstad-bonden hadde han plikt på seg til å rydde vierbuskene som grodde i havnehagen. Prestens avtale førte til en langvarig strid mellom Valstad og Nordby. I en rettssak mellom gårdene i 1843 om denne avtalen seiret bonden Valstad.  


==Husmannsplasser==
==Husmannsplasser==
Linje 41: Linje 71:
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2''. Oslo 1950-52. Digital utgave: {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}.
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon ''Norsk historisk leksikon''].
*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
*Ribsskog, Øyvin: ''Bønder i byvegen''. Oslo 1949. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013050708043}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.
*Rygh, Oluf: ''Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt.'' Kristiania 1899. S. 273. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008}}.


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skjetten]]
[[Kategori:Skjetten]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Ferjesteder]]
[[Kategori:Ferjesteder]]
[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]]
[[Kategori:Hvilesteder og rasteplasser]]
[[Kategori:Landbruk]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543

redigeringer