Vannkraft: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(bilde kraftmagasin)
mIngen redigeringsforklaring
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''Vannkraft''' som begrep omfatter all bruk av vann til kraftproduksjon, enten kraften blir utnyttet mekanisk eller transformeres til elektrisk kraft. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det fallenergipotensiale som vann innehar i en høyde over havet.  
{{thumb|Rødbergdammen Numedal Buskerud.jpg|Vannmagasin for kraftproduksjon, Numedal.|[[Stig Rune Pedersen]]}}
[[Bilde:Rødbergdammen Numedal Buskerud.jpg|thumb|Vannmagasin for kraftproduksjon. Numedal.]]
'''[[Vannkraft]]''' som begrep omfatter all bruk av vann til kraftproduksjon, enten kraften blir utnyttet mekanisk eller transformeres til elektrisk kraft. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det fallenergipotensiale som vann innehar i en høyde over havet.  
 
Fallenergi transformeres til roterende energi via et hjul med skovler, enten det er en [[kvernkall]], et [[vannhjul]] eller en [[vannturbin]]. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager - både [[oppgangssag]] og [[sirkelsag]], [[stampemølle]]r m.m. Men akslingen kan også koples til en dynamo eller en generator, og resultatet blir [[elektrisk strøm]]. Kvernkallen, vannhjulet og vannturbinen er ulike med hensyn til teknisk kompleksitet og har ulik rekkefølge i teknologihistorien. Dette har betydning for hvordan de er utnyttet.  
Fallenergi transformeres til roterende energi via et hjul med skovler, enten det er en [[kvernkall]], et [[vannhjul]] eller en [[vannturbin]]. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager - både [[oppgangssag]] og [[sirkelsag]], [[stampemølle]]r m.m. Men akslingen kan også koples til en dynamo eller en generator, og resultatet blir [[elektrisk strøm]]. Kvernkallen, vannhjulet og vannturbinen er ulike med hensyn til teknisk kompleksitet og har ulik rekkefølge i teknologihistorien. Dette har betydning for hvordan de er utnyttet.  


Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002

redigeringer

Navigasjonsmeny