Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Lenkeretting, korr
(Ny side: <onlyinclude>'''Sagbruksvirksomheten ved Varåa i Fet''' begynte omkring 1600. Da ble de første oppgangssagene satt opp av bønder som eide gårdsbruk som lå ved el…) |
(Lenkeretting, korr) |
||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''Sagbruksvirksomheten ved Varåa i [[Fet]]''' begynte omkring 1600. Da ble de første [[oppgangssag|oppgangssagene]] satt opp av bønder som eide gårdsbruk som lå ved elva. På det meste var 12-14 sager i drift mellom [[Heiavannet (Lillestrøm kommune)|Heiavannet]] og [[Glomma]] på 1600- og 1700-tallet. Før 1600 sto det flere kverner ved [[Varåa (Fet)|Varåa]], og bortsett fra to ble disse trengt til side av sagbrukene. På 1600-og 1700-tallet fikk rike byborgere fra Christiania [[sagbruksprivilegier|privilegier]] av kongen til å drive sagbruk her, og bøndene ved Varåa ble skjøvet til side fra sagbruksvirksomheten. Grunnlaget for bruksenheten [[Varåbruket (Fet)|Varåbruket]] ble lagt på 1700-tallet av dette Christiania-patrisiatet. Området langs Varåa utviklet seg til et stort umatrikulert eiendomskompleks som skiftet eiere flere ganger. [[Anders Olai Haneborg]] kjøpte komplekset i 1873. Han slo sammen vannsagbrukene til ett stort dampsagbruk, og i tillegg bygde han to tresliperi. I 1914 ble tresliperiene lagt ned, og i 1918 var det slutt på sagbruksdrifta.<onlyinclude/> | <onlyinclude>{{thumb|Varåbruket.png|Varåbruket omkring 1900. Bygningen i midten er sagbygningen, til høyre tresliperiet. Bygningen med pipa til venstre er kokeriet som var tilknyttet tresliperiet.|Akershusbasen.}} '''Sagbruksvirksomheten ved Varåa i [[Fet]]''' begynte omkring 1600. Da ble de første [[oppgangssag|oppgangssagene]] satt opp av bønder som eide gårdsbruk som lå ved elva. På det meste var 12-14 sager i drift mellom [[Heiavannet (Lillestrøm kommune)|Heiavannet]] og [[Glomma]] på 1600- og 1700-tallet. Før 1600 sto det flere kverner ved [[Varåa (Fet)|Varåa]], og bortsett fra to ble disse trengt til side av sagbrukene. På 1600-og 1700-tallet fikk rike byborgere fra Christiania [[sagbruksprivilegier|privilegier]] av kongen til å drive sagbruk her, og bøndene ved Varåa ble skjøvet til side fra sagbruksvirksomheten. Grunnlaget for bruksenheten [[Varåbruket (Fet)|Varåbruket]] ble lagt på 1700-tallet av dette Christiania-patrisiatet. Området langs Varåa utviklet seg til et stort umatrikulert eiendomskompleks som skiftet eiere flere ganger. [[Anders Olai Haneborg]] kjøpte komplekset i 1873. Han slo sammen vannsagbrukene til ett stort dampsagbruk, og i tillegg bygde han to tresliperi. I 1914 ble tresliperiene lagt ned, og i 1918 var det slutt på sagbruksdrifta.<onlyinclude/> | ||
==Sagbruksdrift fra omkring 1600 til 1918== | ==Sagbruksdrift fra omkring 1600 til 1918== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I 1830-åra ble Varåbruket solgt til flere handelshus, men i 1843 og 1849 kjøpte [[Hans Gulbrandsen]] eiendomskomplekset, og han moderniserte sagene med [[Leksikon: Silkesag|silkerammer]]. Produksjonen økte, og bordkvaliteten ble bedre. | I 1830-åra ble Varåbruket solgt til flere handelshus, men i 1843 og 1849 kjøpte [[Hans Gulbrandsen]] eiendomskomplekset, og han moderniserte sagene med [[Leksikon: Silkesag|silkerammer]]. Produksjonen økte, og bordkvaliteten ble bedre. | ||
{{thumb|No-nb digibok 2011100408075 0036 1.jpg|Anders Olai Haneborg|''Haneborg-familiens stamtavle''|1914}} | |||
[[Anders Olai Haneborg]] kjøpte eiendommene med alle sagbrukene i 1873, og i stedet for drift på flere mindre bruk samlet han produksjonen ved en dampdrevet sag nede på strandflata ved Glomma. For å lette tømmertilgangen fra skogen lot han bygge en fløtingskanal fra Nørupdammen til sagbruket. Ei trerenne førte tømmeret til bruket. Tømmeret som ble skåret på Varåbruket, kom fra Haneborgs skoger i Fet og nabobygdene, men betydelige mengder som ble fløtt på Glomma fra fjerntliggende områder, ble skåret her. | [[Anders Olai Haneborg]] kjøpte eiendommene med alle sagbrukene i 1873, og i stedet for drift på flere mindre bruk samlet han produksjonen ved en dampdrevet sag nede på strandflata ved Glomma. For å lette tømmertilgangen fra skogen lot han bygge en fløtingskanal fra Nørupdammen til sagbruket. Ei trerenne førte tømmeret til bruket. Tømmeret som ble skåret på Varåbruket, kom fra Haneborgs skoger i Fet og nabobygdene, men betydelige mengder som ble fløtt på Glomma fra fjerntliggende områder, ble skåret her. | ||
Fra bruket ble det bygd et sidespor til [[Kongsvingerbanen]], og frakt av planker og bord til hovedstaden og andre steder ble betydelig lettere, billigere og mer effektivt enn tidligere måter å frakte skur på. Haneborg presset på for å bygge nye veier fram til bruket og på Roven ellers for at tilkomsten til bruket skulle bli enklere. | Fra bruket ble det bygd et sidespor til [[Kongsvingerbanen]], og frakt av planker og bord til hovedstaden og andre steder ble betydelig lettere, billigere og mer effektivt enn tidligere måter å frakte skur på. Haneborg presset på for å bygge nye veier fram til bruket og på Roven ellers for at tilkomsten til bruket skulle bli enklere. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Med tinglyste kontrakter fikk Gulbrandsen sikker arbeidskraft fordi kravet var at husmannen skulle ha arbeidsplikt både på gardeierens jord, i skogen og på saga. Dessuten sikret han seg arbeidskraft i framtida ved at sønnene på husmannsplassene ofte overtok jobben på sagbruket etter fedrene. Dette viser folketellingene. <ref> Folketellingene 1875 og 1900.</ref>. Husmennene sikret seg faste årlige pengeinntekter i skogen og på bruket, mens plassen ga mat til hans familie. Ikke minst bodde de trygt så lenge de overholdt kontrakten. | Med tinglyste kontrakter fikk Gulbrandsen sikker arbeidskraft fordi kravet var at husmannen skulle ha arbeidsplikt både på gardeierens jord, i skogen og på saga. Dessuten sikret han seg arbeidskraft i framtida ved at sønnene på husmannsplassene ofte overtok jobben på sagbruket etter fedrene. Dette viser folketellingene. <ref> Folketellingene 1875 og 1900.</ref>. Husmennene sikret seg faste årlige pengeinntekter i skogen og på bruket, mens plassen ga mat til hans familie. Ikke minst bodde de trygt så lenge de overholdt kontrakten. | ||
Arbeidsstokken ved sagbrukene ble dermed mer stabil i motsetning til [[ | Arbeidsstokken ved sagbrukene ble dermed mer stabil i motsetning til [[Nerdrumbruket (Fet)|Nerdrumbruket]] som kom i 1861, og der de fleste arbeiderne ikke hadde jord de kunne bruke. | ||
==Haneborg var pionér innen tresliping== | ==Haneborg var pionér innen tresliping== | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
==Rettssak mot Fetsund lenser== | ==Rettssak mot Fetsund lenser== | ||
Haneborg fikk et stort problem da [[ | Haneborg fikk et stort problem da [[Christiania Tømmerdirection]] nektet «udsortering af Tømmer fra de ovenfor Fetsund bro beliggende Reservelændser.»<ref> Christiania Tømmerdirection. Journal over Generalforsamling og Directionsbesetninger 1856-1920, 2/2 1869 g 25/6 1884</ref>. All tømmersortering skulle heretter foregå fra lensene nedenfor brua. Dette skapte store problemer for Varåbruket som lå ovenfor brua. Haneborg reiste sak mot Tømmerdireksjoneni 1870, men tapte saka i Høyesterett i 1883. <ref> Samme sted.</ref> | ||
Haneborg fant utveier for å transportere tømmer på annet vis fram til sagbruket. Han planla og bygde to fløtingsanlegg for å lette transporten av tømmer fra egne skoger. Fra [[Nørupdammen]] bygde han fløtingskanal til Berget der det var ei trerenne som førte tømmeret videre til Varåa. <ref>Horgen 1988, s. 237: Kart over disse innretningene fra Nørupdammen.</ref> | Haneborg fant utveier for å transportere tømmer på annet vis fram til sagbruket. Han planla og bygde to fløtingsanlegg for å lette transporten av tømmer fra egne skoger. Fra [[Nørupdammen]] bygde han fløtingskanal til Berget der det var ei trerenne som førte tømmeret videre til Varåa. <ref>Horgen 1988, s. 237: Kart over disse innretningene fra Nørupdammen.</ref> | ||
| Linje 89: | Linje 89: | ||
Tabellen viser at Haneborg holdt på sagbruksarbeiderne under den vanskeligste delen av trelastkrisa mellom 1875 og 1885, men sjøl om han ønsket å beholde arbeidsstokken, måtte han si opp over 35 % av sagbruksarbeiderne da trelastprisene var særlig lave i 1890-åra, og stanse driften helt en periode fra 1896. Tresliperiene hadde derimot det samme tallet på arbeidere til etter 1900. Det skyldtes den store etterspørselen etter tremasse. Med tresliperiarbeidene skapte Haneborg nye arbeidsplasser for folk som ellers ville ha mistet arbeidet. | Tabellen viser at Haneborg holdt på sagbruksarbeiderne under den vanskeligste delen av trelastkrisa mellom 1875 og 1885, men sjøl om han ønsket å beholde arbeidsstokken, måtte han si opp over 35 % av sagbruksarbeiderne da trelastprisene var særlig lave i 1890-åra, og stanse driften helt en periode fra 1896. Tresliperiene hadde derimot det samme tallet på arbeidere til etter 1900. Det skyldtes den store etterspørselen etter tremasse. Med tresliperiarbeidene skapte Haneborg nye arbeidsplasser for folk som ellers ville ha mistet arbeidet. | ||
{{thumb|Varåbrukets bruksskole, Fjerdingen.png|Elever og lærere ved Varåbrukets bruksskole ca. 1908.|Akershusbasen.}} | |||
==Varåbrukets bruksskole== | ==Varåbrukets bruksskole== | ||
Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. Tallet på skolepliktige barn som var knyttet til arbeidsstokken ved Varåbruket, var stort nok til at det kunne etableres bruksskole. Skolen lå på Fjerdingen, på Ramstads eiendom. | Skoleloven bestemte at der det fantes industrielle anlegg med minst 30 faste arbeidere, skulle det opprettes egen skole for arbeiderbarna. Bedriftene skulle drive skolen og lønne lærene. Tallet på skolepliktige barn som var knyttet til arbeidsstokken ved Varåbruket, var stort nok til at det kunne etableres bruksskole. Skolen lå på Fjerdingen, på Ramstads eiendom. | ||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
==Sagbruksepoken slutt i 1918== | ==Sagbruksepoken slutt i 1918== | ||
Sagbruket måtte innstille driften i 1896 som følge av lave trelastpriser, men det ble satt i gang igjen etter kort tid. Det økonomiske krakket i Kristiania i 1899 førte til at Haneborg tapte store summer av sine investeringer der. Han solgte derfor Varåbruket i 1906 til Marcus og Thorvald Moss fra Sør-Odal. De holdt sagbruket gående fram til 1918 da de solgte det meste av komplekset til Fet kommune. Tresliperiet ble lagt ned i 1914. Industribygningene og vanntilførselsanlegget ble solgt i 1919 til [[Arnt J. Quille]]. Han innredet bygningene til kornmølle med navnet [[Warå | Sagbruket måtte innstille driften i 1896 som følge av lave trelastpriser, men det ble satt i gang igjen etter kort tid. Det økonomiske krakket i Kristiania i 1899 førte til at Haneborg tapte store summer av sine investeringer der. Han solgte derfor Varåbruket i 1906 til Marcus og Thorvald Moss fra Sør-Odal. De holdt sagbruket gående fram til 1918 da de solgte det meste av komplekset til Fet kommune. Tresliperiet ble lagt ned i 1914. Industribygningene og vanntilførselsanlegget ble solgt i 1919 til [[Arnt J. Quille]]. Han innredet bygningene til kornmølle med navnet [[Warå Mølle (Fet)|Warå Mølle]]. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||