Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 543
redigeringer
Lenkeretting, korr
Ingen redigeringsforklaring |
(Lenkeretting, korr) |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Med tinglyste kontrakter fikk Gulbrandsen sikker arbeidskraft fordi kravet var at husmannen skulle ha arbeidsplikt både på gardeierens jord, i skogen og på saga. Dessuten sikret han seg arbeidskraft i framtida ved at sønnene på husmannsplassene ofte overtok jobben på sagbruket etter fedrene. Dette viser folketellingene. <ref> Folketellingene 1875 og 1900.</ref>. Husmennene sikret seg faste årlige pengeinntekter i skogen og på bruket, mens plassen ga mat til hans familie. Ikke minst bodde de trygt så lenge de overholdt kontrakten. | Med tinglyste kontrakter fikk Gulbrandsen sikker arbeidskraft fordi kravet var at husmannen skulle ha arbeidsplikt både på gardeierens jord, i skogen og på saga. Dessuten sikret han seg arbeidskraft i framtida ved at sønnene på husmannsplassene ofte overtok jobben på sagbruket etter fedrene. Dette viser folketellingene. <ref> Folketellingene 1875 og 1900.</ref>. Husmennene sikret seg faste årlige pengeinntekter i skogen og på bruket, mens plassen ga mat til hans familie. Ikke minst bodde de trygt så lenge de overholdt kontrakten. | ||
Arbeidsstokken ved sagbrukene ble dermed mer stabil i motsetning til [[ | Arbeidsstokken ved sagbrukene ble dermed mer stabil i motsetning til [[Nerdrumbruket (Fet)|Nerdrumbruket]] som kom i 1861, og der de fleste arbeiderne ikke hadde jord de kunne bruke. | ||
==Haneborg var pionér innen tresliping== | ==Haneborg var pionér innen tresliping== | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
==Rettssak mot Fetsund lenser== | ==Rettssak mot Fetsund lenser== | ||
Haneborg fikk et stort problem da [[ | Haneborg fikk et stort problem da [[Christiania Tømmerdirection]] nektet «udsortering af Tømmer fra de ovenfor Fetsund bro beliggende Reservelændser.»<ref> Christiania Tømmerdirection. Journal over Generalforsamling og Directionsbesetninger 1856-1920, 2/2 1869 g 25/6 1884</ref>. All tømmersortering skulle heretter foregå fra lensene nedenfor brua. Dette skapte store problemer for Varåbruket som lå ovenfor brua. Haneborg reiste sak mot Tømmerdireksjoneni 1870, men tapte saka i Høyesterett i 1883. <ref> Samme sted.</ref> | ||
Haneborg fant utveier for å transportere tømmer på annet vis fram til sagbruket. Han planla og bygde to fløtingsanlegg for å lette transporten av tømmer fra egne skoger. Fra [[Nørupdammen]] bygde han fløtingskanal til Berget der det var ei trerenne som førte tømmeret videre til Varåa. <ref>Horgen 1988, s. 237: Kart over disse innretningene fra Nørupdammen.</ref> | Haneborg fant utveier for å transportere tømmer på annet vis fram til sagbruket. Han planla og bygde to fløtingsanlegg for å lette transporten av tømmer fra egne skoger. Fra [[Nørupdammen]] bygde han fløtingskanal til Berget der det var ei trerenne som førte tømmeret videre til Varåa. <ref>Horgen 1988, s. 237: Kart over disse innretningene fra Nørupdammen.</ref> | ||
| Linje 97: | Linje 97: | ||
==Sagbruksepoken slutt i 1918== | ==Sagbruksepoken slutt i 1918== | ||
Sagbruket måtte innstille driften i 1896 som følge av lave trelastpriser, men det ble satt i gang igjen etter kort tid. Det økonomiske krakket i Kristiania i 1899 førte til at Haneborg tapte store summer av sine investeringer der. Han solgte derfor Varåbruket i 1906 til Marcus og Thorvald Moss fra Sør-Odal. De holdt sagbruket gående fram til 1918 da de solgte det meste av komplekset til Fet kommune. Tresliperiet ble lagt ned i 1914. Industribygningene og vanntilførselsanlegget ble solgt i 1919 til [[Arnt J. Quille]]. Han innredet bygningene til kornmølle med navnet [[Warå | Sagbruket måtte innstille driften i 1896 som følge av lave trelastpriser, men det ble satt i gang igjen etter kort tid. Det økonomiske krakket i Kristiania i 1899 førte til at Haneborg tapte store summer av sine investeringer der. Han solgte derfor Varåbruket i 1906 til Marcus og Thorvald Moss fra Sør-Odal. De holdt sagbruket gående fram til 1918 da de solgte det meste av komplekset til Fet kommune. Tresliperiet ble lagt ned i 1914. Industribygningene og vanntilførselsanlegget ble solgt i 1919 til [[Arnt J. Quille]]. Han innredet bygningene til kornmølle med navnet [[Warå Mølle (Fet)|Warå Mølle]]. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||