Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenke til fotograf Behrends
m (lenke) |
(lenke til fotograf Behrends) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Vardal Tremassefabrikk.jpg|Vardal Tremassefabrikk ca. 1941/42. Kraftkilden Hunnselva til venstre.|Gustav Behrends}} | {{thumb høyre|Vardal Tremassefabrikk.jpg|Vardal Tremassefabrikk ca. 1941/42. Kraftkilden Hunnselva til venstre.|[[Gustav Behrends]]}} | ||
'''[[Vardal Træmassefabrik]]''' lå i [[Breiskallen]], lengst sør i gamle [[Vardal kommune]]. Fabrikkens historie går tilbake til 1869, da ''Vardal Træsliberi'' ble grunnlagt. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og samtidig den første treforedlingsbedriften langs [[Hunnselva]]. Seinere på 1800-tallet ble også [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]] etablert. På 1880-tallet gikk Breiskall-bedriften over til papproduksjon, fra ca. 1902 spesialproduktet brun, glitta lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av betongblanderiet [[Unicon avdeling Gjøvik|Unicon]]. Også direktørvillaen er bevart. | '''[[Vardal Træmassefabrik]]''' lå i [[Breiskallen]], lengst sør i gamle [[Vardal kommune]]. Fabrikkens historie går tilbake til 1869, da ''Vardal Træsliberi'' ble grunnlagt. Sliperiet var et av de første i Norge som prøvde seg på tremasseproduksjon, og samtidig den første treforedlingsbedriften langs [[Hunnselva]]. Seinere på 1800-tallet ble også [[Hunton]] og [[Toten Cellulose]] etablert. På 1880-tallet gikk Breiskall-bedriften over til papproduksjon, fra ca. 1902 spesialproduktet brun, glitta lærpapp. Dette ga lenge god lønnsomhet. Fabrikken i Breiskallen ble nedlagt i 1951. Den siste driftsåret produserte den kartong. Noen av fabrikkbygningene står fortsatt, og brukes av betongblanderiet [[Unicon avdeling Gjøvik|Unicon]]. Også direktørvillaen er bevart. | ||