Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland. | '''[[Vaterland skole]]''', [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]] i [[Oslo]], var opprinnelig navnet på en fattig- og allmueskole som ble oppretta i 1806. Skolen ble nedlagt i 1861, da [[Møllergata skole]] ble tatt i bruk. Skolenavnet ble tatt opp igjen i 1873 på den nye folkeskolen ved hjørnet av [[Stenersgata (Oslo)|Stenersgata]] og [[Sukkerhusgata (Oslo)|Sukkerhusgata]], tegna av [[Henrik Thrap-Meyer]]. Bygningen var bygd etter det såkalte kaserneprinsippet, og besto av en midtkorridor med klasserom på begge sider. [[Vaterland tekniske aftenskole]] brukte deler av skolebygningen på Vaterland. | ||
Skolen lå | Skolen lå rett bak det som i dag er kjøpesenteret [[Oslo City]], i dagens forlengelse av [[Lybekkergata]], og dels inn i den nordvestre avrundingen på Oslo Spektrum med publikumsutgangene. | ||
Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg, og det ble anlagt en park mellom bygningene. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong. | Skolen hadde rundt 1900 svært høye elevtall. Både i 1890 og 1910 var det rundt 1500 skolebarn som gikk her. Noe bedre plass ble det etter at skolen i 1913 ble utvida med et nybygg, og det ble anlagt en park mellom bygningene. En av lærerinne her, [[Tilla Valstad]], ga i 1925 ut romanen ''Et år i Vaterland''. Boka inneholder flere fortellinger om barndom og oppvekst på Vaterland, blant annet om skolen og forholdet mellom lærer og elever. Boka gikk opprinnelig som avisføljetong. | ||