Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Solid artikkel som må F-merkes
(Forenkling) |
(Solid artikkel som må F-merkes) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].|Ukjent fotograf.}} | {{thumb høyre|Hålogalands gate 20 Harstad.jpg|Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år Huset, som sto i Hålogalands gate 20, ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege [[Sophus Wilhelm Borchmann|S. W. Brochmann]], som eide huset fra [[1930]] til [[1940]].|Ukjent fotograf.}} | ||
{{thumb høyre|Hans Egedes gate 38.jpg|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937|[[Gunnar Reppen]] 2014 | {{thumb høyre|Hans Egedes gate 38.jpg|Overingeniør [[Thorvald Smith Sunde]] kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger [[Reidar Kaarbø]] og bodde her samtidig som han holdt hus for [[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret]] fra 1922 til 1937|[[Gunnar Reppen]]|2014}} | ||
{{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.| | {{thumb høyre|Strandgata 4, Harstad.jpg|Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.|Gunnar Reppen|2008}} | ||
{{thumb høyre|Harstad raadhus.jpg|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.|Gunnar Reppen|2008 | {{thumb høyre|Harstad raadhus.jpg|Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.|Gunnar Reppen|2008}} | ||
'''[[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. | '''[[Vegkontoret i Harstad|Vegkontoret for Troms]]''' kan skrive sin historie tilbake til [[1859]] da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het [[Finnmarkens amt]] (og som i [[1866]] ble delt og kalt [[Tromsø amt]] og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i [[Tromsø]]. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra [[Salangen kommune|Salangen]] til [[Sør-Varanger kommune|Sør-Varanger]]. Tygen døde 24 mai [[1883]]. Deretter ble [[Marius Holst]] ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde. | ||