Vegkontoret i Harstad

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Hålogalands gate 20 i Harstad. Sjefen for Vegkontoret, Nicolai Saxegaard, bygde dette huset i 1902 og hadde kontor for etaten her i 20 år. Huset ble ervervet av kommunen og revet i 1964. Det gikk da under betegnelsen Brochmann-gården etter lege S. W. Brochmann, som eide huset fra 1930 til 1940.
Foto: ukjent fotograf
Overingeniør Thorvald Smith Sunde kjøpte dette huset i Gullhaugen av sin svoger Reidar Kaarbø og bodde her samtidig som han holdt hus for Vegkontoret fra 1922 til 1937
Foto: Gunnar Reppen (2014).
Fra 1937 til 1953 holdt Vegkontoret til i 2. og 3. etasje i Saue-gården i Strandgata 4.
Foto: Gunnar Reppen (2008).
Da Harstad rådhus var ferdig i 1953, flyttet Vegkontoret dit og hadde sju års leiekontrakt. I 1960 ble kontoret flyttet til Tromsø til det nye Fylkesbygget der.
Foto: Gunnar Reppen (2008).

Vegkontoret for Troms kan skrive sin historie tilbake til 1859 da det første gang ble bevilget statlige midler til veiutbygging i det nordligste amtet som da het Finnmarkens amt (og som i 1866 ble delt og kalt Tromsø amt og Finnmarkens amt). Staten ansatte da en felles vegbestyrer for begge amtene. Det var ingeniør Andreas Tygen som fikk jobben og hadde kontor i Tromsø. Han hadde i begynnelsen ingen kontorhjelp og betjente alene anleggsvirksomheten fra Salangen til Sør-Varanger. Tygen døde 24. mai 1883. Deretter ble Marius Holst ansatt som vegbestyrer i de to amtene og fikk sitt første kontorsted på Lyngseidet fordi det lå nær de anleggsoppgavene etaten da hadde.

Kontoret etableres i Harstad

Etter påtrykk fra den mektige ordføreren i Trondenes, Rikard Kaarbø, ble kontoret november 1884 flyttet til Harstad. Kaarbøs begrunnelse for å få kontoret til Harstad var å få fart på veibyggingen i området. Her fikk Holst, som da var ungkar, kontor og bolig hos Hans Kristian Olsen i Øysteins gate 1. Dette var foranledningen til at Vegvesenets hovedkontor i Troms skulle bli i Harstad i 76 år.

I begynnelsen av Holsts bestyrertid var ett av de største veiprosjektene langs Tjeldsundet mot Harstad. Veien til Kvæfjord og flere andre veier i Troms hadde i 1826 fått status som offentlige veier, og i 1847 kunne den første hjulvogna trekkes fra Harstad til Kvæfjord. Vegarbeidene hadde vært viktige oppgaver for samfunnet og hadde krevd mye arbeidskraft, og det hdde vært alminnelig å ta i bruk ubetalt pliktarbeid for bønder og andre. Dette medførte etter hvert misnøye, særlig når folk ble kommandert til veiarbeid i områder der de mente at veien lå utenfor deres egne interesserområder. Som for eksempel da folk fra Grytøya ble satt til pliktarbeid over Kvæfjordeidet og langs Tjeldsundet.

Forsterkninger på kontoret

I 1890 fikk Holst en kjærkommen forsterkning på kontoret da ingeniør Nicolai Saxegaard ble ansatt. Han skulle senere bli leder av kontoret med tittelen amtsingeniør. I 1894 ble staben igjen utvidet med ingeniør Thorvald Smith Sunde. Også han skulle senere bli kontorets leder. Begge disse ingeniørene gjorde en innsats i lokalsamfunnet som gjorde dem historiske.

I 1896 forlot Holst Harstad og tok tilsvarende stilling i Aust-Agder, hvor han virket til 1921. Også her utmerket han seg og ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Nicolai Saxegaard overtok nå ansvaret for kontoret og fikk tittelen amtsingeniør. Kontoret hadde nå fire medarbeidere. Saxegaard bygde i 1902 bolig i Hålogalands gate 20 og flyttet kontoret dit. En av kontormedarbeiderne var Lars Ervik fra Ervik som var ansatt ved vegkontoret fra 1907 til 1954.

I 1912 opprettet vegkontoret egen smie i Samasjøen. Den var i virksomhet både i 1920- og 1930-åra og var forløperen til flere verksteder som Vegvesenet etablerte i 1940-åra og senere.

I 1921 sluttet Saxegaard og Thorvald Smith Sunde ble sjef for kontoret med tittelen overingeniør, og kontoret fikk nye lokaler i Administrasjonsbygget på kaia, (Rikard Kaarbøs gate 2). Det var nå fem personer på kontoret som raskt vokste til ti. I tillegg var det seks oppsynsmenn som i 1925 var blitt til ni.

I 1930-åra hadde hovedtyngden av anlegg flyttet seg nordover, og det kom signaler om at vegkontoret burde flyttes til Tromsø og det ble opprettet avdelingskontorer i tilknytning med større anlegg.

Kontoret ble i 1922 flyttet til Smith Sundes bolig i Hans Egedes gate 38, og i begynnelsen av 1937 ble det flyttet til Saue-gården (Strandgata 4) etter at man hadde hatt tilbud om å flytte til Harstad Kjølelagers nybygg på kaia som var ferdig det året. Overingeniør Smith Sunde sluttet 1938 og ble erstattet av Arne Leonhard Nilsen fra Kristiansand. I 1943 sluttet Arne Nilsen og flyttet til Aust-Agder vegvesen og ble erstattet av Helge Skagseth. Han kom fra Møre og Romsdal vegkontor. Helge Skagseth slutter som veisjef og Leif Moi overtar i 1955.

Trafikktelling i Harstad 1933

  • Den 3. og 16. august 1933 fant den første litt større trafikktellingen sted ved bygrensene på Sama og Seljestad. Tallene gjelder gjennomsnitt pr. døgn.
Fremkomstmiddel Seljestad Sama
Fotgjengere 813 673
Syklister 376 327
Håndkjerrer 5 8
Hestekjøretøyer 24 63
Motorsykler 17 23
Personbiler 127 256
Busser 5 10
Lastebiler 56 74

Store utfordringer under okkupasjonen

Da krigen kom i 1940 og rammet Harstad, fant man det tryggest å flytte kontoret ut av sentrum til Sjøvollen ungdomshus i Ervik (like ved Lars Erviks hytte). Bare to personer ble igjen på kontorene i byen: ass. ing. Eilif Os og kontorassistent Egil Martinussen.

De tyske myndighetene forlangte omprioritering av vegplanene i fylket og vill ha utbedring av flyplassen på Bardufoss og ellers veier som var viktige for deres militære interesser. For å møte disse påbudene ble i 1940 opprettet et kontor på Moen i Målselv (avviklet i 1942). Man hadde også et kontor på Kjækan i Kvænangen samt på Øvergård i Balsfjord og Øverbygd i Målselv.

Flytting til Tromsø

I 1949 dukket igjen spørsmålet om flytting til Tromsø opp etter at det hadde vært stilt om saken siden 1937. I perioden 1956-1960 hadde kontoret ansvar for 240 anlegg. Det hadde da 30 funksjonærer. Flyttingen til det nye Fylkesbygget i Tromsø skjedde 1960 etter at fylkestinget hadde slått fast flytting med 23 mot 10 stemmer.

Historiske vegprosjekter i Harstad-området

  • Vegen Sama-Seljestad om Harstadgården ble bygd 1850.
  • Vegen over Kvæfjordeidet (mellom Harstad og Kvæfjord) hørte til de første vegene som fikk status som bygdeveger i 1826. Formålet var å gjøre veien farbar med «hjulredskaper». Tross dårlig beskaffenhet fikk vegen i 1914 status som hovedveg, men fullgod for biltrafikk ble den først etter vegarbeidene 1926-1932. I forbindelse med dette prosjektet var det at Bergsbrua ble bygd.
  • Vegen Harstad-Fauskevåg ble opparbeidet i årene 1882-1891. (Fauskevåg var et viktig handelssted.) Vegen videre til Sandtorg kom inn på vegbudsjettet i 1907. Samtidig med dette anleggsarbeidet ble det opparbeidet veg til Sørvikmark og forlengelse av vegen fra Sandtorg til fylkesgrensen mot Nordland fylke. I 1924 var hele dette anlegget ferdig.
  • Vegen Harstad-Kasfjord med en arm til Stornes ble påbegynt ca. 1892. Det er uvisst når Kulsengbrua og Ervikbrua ble bygd for biltrafikk.
  • Vegen Stensland-Evenes (fylkesgrensen) ble opparbeidet i tiden 1900-1907. (Stensland var fergested på fastlandssida av Tjeldsundet.)
  • Vegen fra Stensland til Grovfjord ble gjennomført over flere perioder. Først mellom Tennevik og Renså i årene 1909-1915, deretter Stensland-Tennevik i 1923-1938. Vegen videre fra Renså til Grov rakk så vidt å være påbegynt med nødsmidler da krigen kom i 1940.
  • Øvre del av Skolegata (Ramsundet) ble ferdig i 1937, og det er sannsynlig at den rette strekningen av Saamagata derfra til øvre Sama ble bygd i den forbindelse.
  • Vegen Ervik-Sollia kom på statbudsjettet 1951.

Ansatte ved vegkontoret i Harstad 1884-1960

En fortegnelse over personer som har vært knyttet til vegkontoret gjennom årene. I tillegg var det personer knyttet til avdelingskontorer, vegoppsynsmenn og utearbeidere. Noen navn kan mangle, og enkelte årstall for tjenestetiden er stipulerte.

  • Akselsen, Einar, kontor 1947-
  • Akselsen, Katrine, kontor 1947-1954
  • Albrigtsen, Harry, kontor 1957-
  • Albrigtsen, Sverre, kontor 1957-1958
  • Alm. Ole T., ing. 1955-
  • Andersen,?, ingeniørkommandørsersjant 1890-
  • Andreassen, Jarly, kontor fra 1941
  • Apenes. A., ing. 1911-1915
  • Berntsen, Gunnar, tekn. 1954-*
  • Bjørnstad, Erik ,ing. 1955-
  • Bratterud, Halvor, ing. 1949-1955
  • Bruun, Karl Pareli, tekn. ass 1941
  • Drageset, Trygve, tekn. ass. til 1941
  • Eggen, Einar, ing. 1942-1947
  • Enoksen, Helge, kontor 1957-
  • Eriksen, Martin, tekn. 1954-
  • Eriksen, Viktor, kontor 1957-
  • Ervik, Lars, kontor, 1907-1954
  • Fagerslett, Inger, kontor 1957-
  • Felde, Ottar, ing. 1939-
  • Fjelldal, Halvdan,ing 1922-
  • Fjugstad, Erling, tekniker 1944-1945
  • Gunnesdal, Magne, kontor 1954-1955
  • Haugen, Liv, kontor til 1941
  • Heide, Solfrid, kontor 1957-
  • Heimdal, Albert, kontor 1917-
  • Hokland, Per Kristian, kontor 1945-1947
  • Holst, Marius, vegbestyrer, 1884-
  • Holst, Paul, ing, ans. 1898-
  • Hunstad, Per, ing. 1921-
  • Husby, Magnhild, kontor, 1922-1923
  • Irgens, Johannes, ing. 1936-
  • Jakobsen, Ole, tekn. 1946-1948
  • Jenssen, Norodd, ing. 1927
  • Johansen, Karin, kontor 1957-
  • Johnsen, Borghild, kontor 1957-
  • Jønsson, Britta, kontor 1957-
  • Kilhus, Gunnar, kontor 1954-
  • Lauritsen, Loyd, kontor 1947-
  • Lund, John. ass. 1938-
  • Mack, Martha, kontor 1957-
  • Martinussen, Egil, kontor 1938-
  • Mathisen, Trygve W., ing.
  • Meyer, Harald, ing. 1922-
  • Mikalsen, Sigrid, kontor til 1947
  • Mikkelsen, Hans, kontor 1946-1954
  • Mikkelsen, Peder Modolf, ing. til 1955
  • Movinkel, Ole. tekn. 1927-1928
  • Moy, Leif, vegsjef 1955-
  • Munkebye, Helge, ? 19?-1951
  • Nestvold, Oddvar, overing 1960-
  • Nilsen, Arne Leonhard, overing. 1938
  • Nilsen, Edith, kontor 1946-1947-
  • Nilsen, Helge C. ing. 1927-1928
  • Nilsen, Ingolf, tekn. 1948-
  • Norum, Steinar, kontor 1957-
  • Nygård, Lars Einar, tek. ass 1041
  • Olsen, Arne C., kontor 1957-
  • Olsen,Otto Andreas, tekn. 1951-1954
  • Os, Eilif, ing. 1936
  • Pedersen, Helge, kontor 1947-
  • Petersen, Jan, kontor 1945-
  • Pettersen Thorvald, kontor 1938-
  • Pettersen, Kristian, kontor 1922
  • Pettersen, Lilly Jervell, kontor til 1941
  • Pettersen, Odd, kontor 1957-1958
  • Reiersen, Olve, kontor 1943.
  • Reppen, Arvid, tekn. 1959-
  • Ringberg, Marit, kontor til 1945
  • Sandvik, Edith, kontor 1957-
  • Sandvik, Ole, kontor 1954-
  • Saxegaard, Nikolai, overingeniør 1894-
  • Schirmer, Rolf, ing 1947-1955
  • Schneider, Odd, ing. 1922-
  • Sivertsen, Olav Kristian, kontor 1945-1946
  • Skagseth, Helge, overing. 1943-1955
  • Skjelmo, Reidar, kontor 1946-
  • Smith Sunde, Thorvald, ing. 1895-1938
  • Soberg, Herleiv, ing. 1955-
  • Solem, Fridtjof, ing. 1955-
  • Solstad, Ragnar, kontor, fra 1941
  • Stangnæss, Finn, ing. til 1946
  • Stav, Eivind, ing, 1938-1947
  • Steinholt, Torunn, kontor 1954-
  • Strauman, Petter Dass, ing. 1901
  • Svendsen, Oddrun, kontor 1954-
  • Waarum, Knut, ing. 1921-1938

Kilde

  • Reiersen, Olve: «Om vegbestyrer Marius Holst» i Årbok for Harstad 2007.
  • Reiersen, Olve: Vegadministrasjonens historie i Troms 1824-1960. Hamar 2000.