Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Endra skrivemåte på namn
(Utbygging av artikkel) |
(Endra skrivemåte på namn) |
||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''[[Venjer (Eidsvoll)|Venjer]]''' er en [[Namnegard|navnegard]] i [[Eidsvoll kommune]], med en historie som strekker seg tilbake til [[eldre jernalder]]. Navnegarden omfatter i dag [[matrikkelgard|matrikkelgardene]] [[Venjer østre (gnr. 140 Eidsvoll)|gnr. 140 Venjer østre ( | '''[[Venjer (Eidsvoll)|Venjer]]''' er en [[Namnegard|navnegard]] i [[Eidsvoll kommune]], med en historie som strekker seg tilbake til [[eldre jernalder]]. Navnegarden omfatter i dag [[matrikkelgard|matrikkelgardene]] [[Venjer østre (gnr. 140 Eidsvoll)|gnr. 140 Venjer østre (Østgarden)]], [[Venjer søndre (gnr. 141 Eidsvoll)|gnr. 141 Venjer søndre (Sørgarden)]] og [[gnr. 142 Venjer vestre (Vestgarden)]]. Gardene ligger på vestsida av [[Vorma]], ca. 1 km øst for [[Eidsvoll verk]]. De tilhører den grenda som i bygdeboka blir kalt for Venjer-Bøn. Grannelaget ligger langs [[Andelva]], sør for åa [[Nessa]]. | ||
De tre gardsnumrene utgjør i dag et stort antall bruksnummer (162 i matrikkelutkastet 1950)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Digitalisert av Dokumentasjonsprosjektet, UiO]</ref>, dvs. garder, småbruk og boligeiendommer. Største garden der i dag er [[Venjerbakken (gnr. 142 bnr. 1 og 5 Eidsvoll)|Venjerbakken (gnr. 142 bnr. 1 og 5)]]. | De tre gardsnumrene utgjør i dag et stort antall bruksnummer (162 i matrikkelutkastet 1950)<ref>[http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/stad/matr50 Digitalisert av Dokumentasjonsprosjektet, UiO]</ref>, dvs. garder, småbruk og boligeiendommer. Største garden der i dag er [[Venjerbakken (gnr. 142 bnr. 1 og 5 Eidsvoll)|Venjerbakken (gnr. 142 bnr. 1 og 5)]]. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
Første gang garden nevnes i skriftlige kilder er i [[1328]], da Aslak på Venjer («Aslake a Uiniu» og broren Ketil) er omtalt.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=200&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum I side 165]</ref> | Første gang garden nevnes i skriftlige kilder er i [[1328]], da Aslak på Venjer («Aslake a Uiniu» og broren Ketil) er omtalt.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=200&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum I side 165]</ref> | ||
I [[Røde bok|Biskop Eysteins jordebok (Røde bok)]] fra ca. 1400 er henholdsvis østre og vestre Venjer oppført.<ref>Røde bok side 306 og 431.</ref> En del av søndre Venjer kom i middelalderen under [[Lavranskirkens hospital]] og seinere [[Oslo hospital]].<ref>Kirkeby, B. 1961 side 70</ref> Delingen av navnegarden i tre matrikkelgarder (skatte- og eiendomsenheter) har ganske sikkert skjedd i tidlig- eller høymiddelalderen (før 1350). Det er lite sannsynlig at det har foregått noen videre oppdeling i «ødetida» etter [[Svartedauen]] fram til 1600-tallet, da det igjen figurerer tre garder Venjer i skattemanntall og jordebøker. Derimot kan det motsatte ha skjedd, at enkeltbruk er blitt nedlagt og gått inn under andre i seinmiddelalderen. Det er for eksempel godt tenkelig at det har eksistert en | I [[Røde bok|Biskop Eysteins jordebok (Røde bok)]] fra ca. 1400 er henholdsvis østre og vestre Venjer oppført.<ref>Røde bok side 306 og 431.</ref> En del av søndre Venjer kom i middelalderen under [[Lavranskirkens hospital]] og seinere [[Oslo hospital]].<ref>Kirkeby, B. 1961 side 70</ref> Delingen av navnegarden i tre matrikkelgarder (skatte- og eiendomsenheter) har ganske sikkert skjedd i tidlig- eller høymiddelalderen (før 1350). Det er lite sannsynlig at det har foregått noen videre oppdeling i «ødetida» etter [[Svartedauen]] fram til 1600-tallet, da det igjen figurerer tre garder Venjer i skattemanntall og jordebøker. Derimot kan det motsatte ha skjedd, at enkeltbruk er blitt nedlagt og gått inn under andre i seinmiddelalderen. Det er for eksempel godt tenkelig at det har eksistert en «Nordgarden» i tillegg til de kjente tre (østre, vestre og søndre) før 1350. | ||