Venjer (Eidsvoll)
| Venjer | |
|---|---|
| Alt. navn: | Venger, Wenger |
| Først nevnt: | 1328 |
| Rydda: | Eldre jernalder |
| Sted: | Grannelaget Venjer-Bøn, Eidsvoll sokn |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Eidsvoll |
| Gnr.: | 140, 141, 142 |
Venjer er en navnegard i Eidsvoll kommune, med en historie som strekker seg tilbake til eldre jernalder. Navnegarden omfatter i dag matrikkelgardene gnr. 140 Venjer østre (Østgarden), gnr. 141 Venjer søndre (Sørgarden) og gnr. 142 Venjer vestre (Vestgarden). Gardene ligger på vestsida av Vorma, ca. 1 km øst for Eidsvoll Verk, rett nord for og grensende til industriområdene og tettbebyggelsen på Bøn og i Bønsdalen. De tilhører den grenda som i bygdeboka blir kalt for Venjer-Bøn. Grannelaget ligger langs Andelva, sør for åa Nessa.
De tre gardsnumrene utgjør i dag et stort antall bruksnummer (162 i matrikkelutkastet 1950)[1], dvs. garder, småbruk og boligeiendommer. Største garden der i dag er Venjerbakken.
Navnegarden grenser i nord og øst mot åa Nessa (garden Dønnum), mot gardene Kalsegg og Bøn i sør og Fossum i nordvest.
Venjer kommer av vinjar, flertallsform av vin,[2] som betyr beitemark, naturlig eng. Den tradisjonelle lokale uttalen er omtrent som skrivemåten, eller nærmere vænjær. I de tidligste skriftlige kildene finner vi for eksempel formene «a Uiniu» (1328), «a Vinium» (ca. 1400), «Wenner» og «Venier» i 1570-åra. Fra midt på 1600-tallet fester skriftformen Wenger seg i matrikler og jordebøker. Den formen er delvis i bruk den dag i dag.
Elles finner vi varierende former brukt i det siste århundret: Wenger, Venger og Venjer, varierende mellom de ulike gardsbrukene og familiene som har navnet sitt herfra. Når det gjelder Venjer vestre har en i matrikkelutkastet 1950 også forsøkt tilbakeført noe av den opprinnelige formen: Vinjer, Vinjerbakken. I Statistisk sentralbyrås grunnkretsinndeling utgjør «Venjar» en grunnkrets innen Råholt delområde.[3] «Venjar» synes også å være gjennomgående brukt som form på stedsnavnet på Økonomisk kartverk.
Venjer, som blir brukt i matriklene 1886 og 1903, i Norske Gaardnavne og i den någjeldende matrikkelen, ligger nærmest «nedervd lokal uttale», som det heter i stadnamnlova, og er altså blitt den offisielle formen på stedsnavnet.
Historie
Gardsnavn med endelsen -vin blir antatt å gå så langt tilbake som til begynnelsen av vår tidsregning, kanskje enda lenger. Hvis betydningen beitemark skal tas bokstavelig, har Venjer opprinnelig vært en del av en enda eldre jordbruksbosetting, og altså ikke et eget bosted. Andreas Holmsen og Birger Kirkeby, som har skrevet bygdebøker for Eidsvoll, mener at sentrum i denne bosettingen har vært Hjera, og at Venjer var den første enheten som ble skilt ut «i den første tida gardsbruk ble drevet her i landet». [4] Det er indikasjoner på at den første kirka som ble reist på vestsida av Vorma, stod på Venjer.
Første gang garden nevnes i skriftlige kilder er i 1328, da Aslak på Venjer («Aslake a Uiniu» og broren Ketil) er omtalt.[5] I Biskop Eysteins jordebok (Røde bok) fra ca. 1400 er henholdsvis østre og vestre Venjer oppført.[6] En del av søndre Venjer kom i middelalderen under Lavranskirkens hospital og seinere Oslo hospital.[7] Delingen av navnegarden i tre matrikkelgarder (skatte- og eiendomsenheter) har ganske sikkert skjedd i tidlig- eller høymiddelalderen (før 1350). Det er lite sannsynlig at det har foregått noen videre oppdeling i «ødetida» etter Svartedauen fram til 1600-tallet, da det igjen figurerer tre garder Venjer i skattemanntall og jordebøker. Derimot kan det motsatte ha skjedd, at enkeltbruk er blitt nedlagt og gått inn under andre i seinmiddelalderen. Det er for eksempel godt tenkelig at det har eksistert en «Nordgarden» i tillegg til de kjente tre (østre, vestre og søndre) før 1350.
Referanser
- ↑ Digitalisert av Dokumentasjonsprosjektet, UiO
- ↑ Norske Gaardnavne
- ↑ Oversikt over grunnkretser 2006 på Statistisk sentralbyrås nettsted
- ↑ Kirkeby, Birger 1961 side 1, jf. Holmsen, A. 1961 side 105-105-110.
- ↑ Diplomatarium Norvegicum I side 165
- ↑ Røde bok side 306 og 431.
- ↑ Kirkeby, B. 1961 side 70
Kilder og litteratur
- Biskop Eysteins jordebok. Røde bok. Utg. ved H.J.Huitfeldt, Christiania 1879.
- Diplomatarium Norvegicum, bd. I. Christiania 1847.
- Holmsen, Andreas: Eidsvoll bygds historie, bd. I, 1. del. Bygdehistorien til omkring 1700. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.)
- Kirkeby, Birger: Eidsvoll bygds historie, bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.)
- Matrikler 1838, 1886, 1903, 1950.